Polygraf

Gjenkjennelsestester brukes for eksempel om dersom et pengebeløp har forsvunnet, men av alle mistenkte i saken er det kun den/de skyldige som vet hvor mye penger som ble tatt. Vedkommende kan da bli spurt serier med spørsmål om hvilket beløp som ble borte. Dersom korrekt beløp konsekvent slår ut på testen i flere serier med spørsmål, anser man sannsynligheten som svært høy for at man har identifisert en person som har kjennskap som kun den skyldige kan ha.

I andre typer gjenkjennelsestester kan man bruke testene ved å peke ut geografiske områder på et kart, og der reaksjonene er kraftigst bytter man ut kartet med et kart kun for det anvgrensede området - helt til man har identifisert et overkommelig geografisk område. Denne typen testen kan brukes til å finne ut hvor narkolangere har gjemt bort narkotika eller penger, eller til å finne ut hvor en person kan ha gjemt et lik.

Risikoevalueringstester brukes oftest i forbindelse med bakgrunnssjekk ved rekruttering, gjerne i kombinasjon med en eller flere løgntester.

Polygraftesters nøyaktighet varierer med hvilke testformat som anvendes. Det finnes flere testformat med lav nøyaktighet, men åtte testformat har i dag gjennomsnittlig nøyaktighet over 90% i tester hvor man kun tester for ett tema i samme test. Disse metodikkene er

Federal You-Phase 90,4%

Event Specific ZCT 92,1%

Integrated Zone Comparison Technique 99,4%

MQTZCT 99,4%

Utah ZCT DLT 90,2%

Utah ZCT Combined 93,0%

Utah ZCT CPC-RCMP Series A 93,9%

Integrated Zone Comparison Technique og MQTZCT er definert som "outlier results" av American Polygraph Association. Disse to teknikkene er mer omfattende enn de andre, omfavner flere problemområder i testsituasjonen, og har strengere krav til gjennomføring og analyse.

For såkalte screeningtester er det litt annerledes. I screeningtster tester man for flere tema i samme test, og det finnes per i dag lite forskning av god kvalitet som kan underbygge at denne typen tester virker. De få studiene som er gjort på screeningtester indikerer likevel nøyaktighet opp mot 93%. Screeningtester kombineres ofte med en såkalt single issue test, hvor utslag i en screeningtest følges opp med en single issue test for det spesifikke temaet som ga utslag i screeningtesten.

Det finnes flere brukte og godkjente analysemetoder. Eldre metoder har blitt kritisert for å være lite objektive, hvor tolkning av hva som anses som en liten reaksjon, middels stor reaksjon og stor reaksjon ble vurdert ulikt av polygrafistene. Dette medførte også at diagrammer fra polygraftester ble gitt ulikt resultat av forskjellige polygrafister. Et slikt eksempel er spionasjesaken mot Aldrich Ames, som ble sendt gjennom polygraftestene, selv om noen spørsmål viste at han løy. Polygrafisten trodde ikke på resultatet.

Den analysemetodikken som er forsket mest på i validerte studier er Empirical Scoring System ESS. Studiene på ESS inkluderer mer enn 5000 analyser av spørsmål, utført av mer enn 140 erfarne og uerfarne polygrafister. ESS er en analysemtode som innebærer små avvik mellom ulike polygrafister på grunn av simple regler.

Andre ofte brukte analysemetodikker er the Objective Scoring System (v. 1, 2, 3), Utah, 3-point scale, 7-point scale og Horizontal Scoring System (HSS).

Polygraftester kan kun brukes til å teste konkrete historiske hendelser, og egner seg godt til å fremprovosere tilståelser. Subjektive spørsmål kan ikke vurderes nøyaktighet på, slik som "Elsker du din mann?" "Synes du hun er flottere enn din kone?". Det samme gjelder hypotetiske spørsmål, som "Dersom du hadde blittmed han hjem, ville du hatt samleie med han da?"

Ved alle polygraftester oppnås en "score" eller poengsum. Dess høyere poengsum i retning troverdighet, dess lavere statistisk sannsynlighet for at testresultatet er feil. Det samme gjelder score i retning løgn. Tester med lav score gis status som "inconclusive", som betyr at polygrafisten ikke konkluderer om kandidaten er troverdig på spørsmålene eller ikke. Grensen for når en test anses som Inconclusive, er som oftest satt som standard til 95% eller lavere. Denne grensen kalles "cutscore". Cutscore kan endres etter ønske og behov. Tester med høy score i enten negativ eller positiv retning har statistisk sett svært lav feilrate. Testresultat med lavere enn 1% forventet feilrate er ikke uvanlig.

Ifølge American Polygraph Association utføres det i USA ca to tre millioner polygraftester årlig^{[trenger referanse]}. En stor del av disse testene utføres av polygrafister i offentlig tjeneste.

De fleste politidistrikt i USA bruker polygraftester som en del av etterforskningsmetodikken. Spesielt gjelder dette i forsvinningssaker, der man bruker testene for å sortere mest og minst sannsynlige retninger man bør fokusere ressursene tidlig i etterforskningen.

Politiet i England har de senere år gjennomført flere studier på polygraftester sammen med forskere. Blant annet har polygraftester demonstrert stort grad av effektivitet i saker som omhandler sedelighet. Det engelske politiets nettpatrulje oversender mistenkte til lokale politimyndigheter. Tradisjonelt blir disse mistenkte personene avhørt ved en lokal politistasjon om deres nettaktivitet.

Noen påtalemyndigheter^[hvem?] har et stående tilbud om polygraftest i visse typer saker, hvor personer mistenkt for straffbare forhold selv kan be om å få avlegge en polygraftest av embetets polygrafister. Bestått test kan medføre at det ikke blir reist tiltale.

Dommer Clarence E Partee introduserte polygraftesting av dømte seksualforbrytere i Illinois, 1966, da han krevde at seks sexforbrytere skulle avlegge årlige polygraftester som en av betingelsene for permisjon og prøveløslatelse.

Testing av innsatte seksualforbrytere økte i omfang og utbredelse, men ble lenge kritisert for å mangle vitenskapelig støtte. På tross av at det forelå lite forskning som underbygget testenes effektivitet i denne sammenhengen, fortsatte utbredelsen på grunn av positive tilbakemeldinger fra behandlere og hjelpeapparatet. Polygraftester ble etter hvert også inkludert som rutine ved prøveløslatelse for andre grupper innsatte. I 2010 brukte mer enn 70% av jurisdictions polygraftester på dømte overgripere (McGrath et. al, 2010), og det er villet sentral politikk at flere kvalifiserte polygrafister skal utdannes for å dekke hele landet.

I England og til dels i USA, har man de siste årene gjennomført flere store studier som har gått over flere år med polygraftester på både voksne og unge insatte. Sannsynligheten for at en dømt sedelighetsforbryter skal tilstå tidligere uoppgitt risikoadferd relatert til overgrep ble funnet å være 14 ganger høyere for overgripere som ble testet i løgndetektor, kontra overgripere i kontrollgruppen som gjennomgikk tradisjonelle avhør.^{[1] [2]}

Polygraftestene brukes primært som en del av risikovurderingen i forhold til om vedkommende skal gis permisjon eller løslates/prøveløslates, men også for å kontrollere om den innsatte har fulgt sikringsbestemmelsene vedkommende er underlagt under frigang.

Rettsvesenet i USA utfører ikke polygraftester, og kun et fåtall tester blir hvert år akseptert som bevis alene. Derimot er det svært vanlig at polygrafister innkalles som vitne i saker der de blir bedt om å redegjøre for forklaringer og tilståelser som er gitt i sammenheng med polygraftester.

Det utføres anslagsvis mer enn 70 000 polygraftester årlig av ansatte og blivende ansatte i føderale myndigheter i USA hvert år^{[trenger referanse]}. Over 40 000 av dem blir utført av etater under Pentagon. Hovedsakelig gjennomføres bakgrunnssjekk i forbindelse med ansettelsesprosesser og etterforskning av lovbrudd.

I stillinger som krever sikkerhetsklarering kan amerikanske myndigheter kreve at en person skal avlegge polygraftest for å kunne klareres for stillingen. Likevel er det ikke alle som polygraftestes. Polygraftesten utføres som siste ledd i en sikkerhetsklarering, slik man kjenner den i Norge. Polygrafister oppdager forhold som medfører at kandidatene ikke får sikkerhetsklarering i 10-20% av sakene.

Polygraftester brukes i dag av myndigheter i minst 64 land, herunder USA, England, Wales, Finland, Sør-Afrika, Canada, Colombia, og Mexico, samt de fleste asiatiske land. Flere land i Midtøsten har utdannet polygrafister til bruk i politiet. Kina skal^[når?] utdanne minst 9 000 politioffiserer som skal kunne betjene polygraftester. Russland er i gang^[når?] med å utdanne mange tusen polygrafister som skal jobbe i politiet og bekjempe korrupsjon. I Afrika er utbredelsen fremdeles noe uoversiktlig, men utbredelsen er sterkt økende, og flere afrikanske land har begynt å bruke polygraftesting gjennom å utdanne eget personell, eller innleie av polygrafister fra omkringliggende land ved spesielle behov.

I Norge er ikke polygraftester tillatt å bruke som bevis i rettssaker. I den såkalte "Løgndetektordommen", RT 1996 s. 1114, i Høyesterett, konkluderte retten med at polygraftester skulle forbys brukt i straffesaker, da retten mente at dersom testene ble tillatt, ville de bryte med uskyldspresumpsjonen. Retten argumenterte i dommen fra 1996 at en løgndektor måler kroppslige reaksjoner som personen ikke kan styre med viljen, og ligner derfor på narkoanalyse (injisering av sannhetsserum).Videre argumenterte Høyesterett at en løgndetektortest er en "... invadering av personligheten til undersøkelsespersonen..." og "mange vil oppleve slike undersøkelser som integritets- og personlighetskrenkende." Høyesterett argumenterte at partene i rettssaken ville kunne oppleve et utilbørlig press om å underkaste seg en polygraftest for å bevise sin uskyld, hvilket Høyesterett viste til var beskyttet gjennom menneskerettighetene. Videre mente Høyesterett at dersom løgndetektortester skulle tillates brukt i noen saker, men ikke i andre saker, så var det "...åpenbart behov for å lovregulere dette før en slik ordning innføres."

Professor Sven Svebak var den første i Norge til å ta i bruk polygraftester, og har utført tester på blant annet fetteren til Birgitte Tengs, der testen viste høy score i favør av fetteren. Også Gamal Hossein ble testet av Svebak, samt Mohammad Pourin som først ble dømt og deretter frikjent i det såkalte Minde-drapet.

Ørjan Hesjedal har utført polygraftester i Norge siden 2012 -2013. Han er utdannet polygrafist ved en amerikansk polygrafskole. Hesjedal er kjent fra flere TV opptredener med løgndetektor. Blant annet Klovn til kaffen, Lystløgner, Den nakne sannhet, Truls Ala Hellstrøm, Voksensmerter, 4. etg, Krimpodden mfl. Han har blant annet utført løgndetektortester i IT Factory svindelen, der norsk-danske Stein Bagger ble testet for danske Ekstrabladet om 200 millioner danske kroner som fortsatt er forsvunnet. Testene Hesjedal utførte på Stein Bagger er vist i dokumentaren Jagten på sannheden (Lasse Charley Pedersen).

• Gordon, Mohamed, Faro, Platek, Ahmad, Williams 2005 Laboriatorieforsøk, i Physiology and Behavior, Vol.87, Nr 4. (Engelsk)
• Shurany & Chaves 2010 Feltundersøkelse, i European Polygraph, Vol. 4, Nr. 2(12). (113 tester).(Engelsk)
• Gordon, Fleisher, Morsie, Habib, Salah 2000 Feltundersøkelse, i Polygraph, Vol. 29, Nr. 3. (309 tester).(Engelsk)
• Shurany 2011 Feltundersøkelse, i Euroepan Polygraph, Vol. 5, Nr. 2(16) (188 tester) (Engelsk)
• Gordon, Fleisher 2012 Laboriatorieforsøk i European Polygraph, Vol.6, Nr.1. (Engelsk)

• Matte & Reuss 1989 Feltundersøkelse i Polygraph, Vol.18, Nr.4. Sample Nr. 122.(Engelsk)
• Mangan, Armitage, Adams 2008 Feltundersøkelse i Physiology & Behavior, Vol. 95, 17-23. Sample Nr. 140. (Engelsk)
• Mangan, Armitage, Adams 2008 Rebuttal to Objections i Physiology & Behavior, Vol. 95, 29-31. (Engelsk)
• Shurany, Stein, Brand 2009 Feltundersøkelse i European Polygraph, Vol. 1, Nr. 1(7). Sample Nr. 57. (Engelsk)

• Honts, Hodes, Raskin, 1985. Laboriatorieforsøk i Applied Psychology, Vol. 70, Nr. 1. Sample Nr. 38. (Engelsk)
• Driscoll, Honts, Jones 1987. Laboriatorieforsøk i Polygraph, Vol.16, Nr. 3. Sample Nr.40. (Engelsk)
• Honts 1996. Feltstudium i Journal of General Psychology, Vol. 123. Sample Nr. 32. (Engelsk)

• Kircher, Raskin, 1988. Laboriatorieforsøk i Applied Psychology, Vol. 73, Nr. 2. (Engelsk)
• Honts, Raskin, Kircher, 1987. Laboriatorieforsøk i Psychophysiology, Vol. 1, Nr. 3. (Engelsk)

• Nelson 2011. Monte Carlo Study i Polygraph, Vol. 40. Sample Nr. 100. (Engelsk)
• Nelson, Handler, Blalock, Cushman 2012. Feltundersøkelse i Polygraph. (Engelsk)

• Honts, Raskin 1988. Feltundersøkelse i Journal of Police Science and Administration, Vol. 16, Nr. 1. Sample Nr. 25. (Engelsk)

• (American Polygraph Association) The Ad-Hoc Committee on Validated Techniques, Mike Gougler, Committee Chair Raymond Nelson, Principal Investigator Mark Handler, Donald Krapohl, Pam Shaw, Leonard Bierman

• Fra Polygraph, 2011, 40(4)
• Gordon, Mohamed, Faro, Platek, Ahmed og Williams: Integrated zone comparison polygraph technique accuracy with scoring algorithms.
• Gannon, Wood, Vasquez og Fraser: The evaluation of the mandatory polygraph pilot, University of Kent
• https://apoa.memberclicks.net/assets/docs/polygraph_404.pdf Arkivert 17. mars 2023 hos Wayback Machine.
• https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/217436/evaluation-of-mandatory-polygraph-pilot.pdf

• Sex Offender, the Polygraph, and Community Corrections
• https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2420067/Necesse%202%20Realfag%20og%20teknologi%20for%20marineoffiseren.pdf
• https://streampriser.dk/film/a2ad0d25-7493-4e2e-a421-0db47ed242a6/stein-bagger---jagten-paa-sandheden^{[død lenke]}
• https://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/stein-bagger-gaar-i-loegnedetektor/6692554
• https://www.policeprofessional.com/news/truth-tests/
• https://www.theguardian.com/science/2021/mar/05/there-is-no-bomb-what-i-learned-taking-a-polygraph-test