Bruno Hauptmann
Bruno Hauptmann (1899–1936) var en illegalt innvandret tysk snekker med tidligere straffedom som ble dømt for kidnapping og drap på Charles Lindberghs første sønn i USA. Han ble henrettet i den elektriske stol 3. april 1936 etter å ha blitt funnet skyldig i Lindbergh-kidnappingen.
| Bruno Hauptmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1899[1][2][3][4] Kamenz[5] | ||
| Død | 3. apr. 1936[1][2][3][4] (36 år) New Jersey State Prison Trenton[6] | ||
| Beskjeftigelse | Snekker, tømrer, morder | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Biografi
redigerBakgrunn i Tyskland
redigerHauptmann gikk to år på grunnskole og to år på handelsskole og lærte seg snekkeryrket. Under første verdenskrig var han maskingeværskytter på Vestfronten og ble flere ganger såret, blant annet også utsatt for giftgass.
Etter 1918 var han, som mange andre veteraner, arbeidsløs. Han begynte da som kriminell. Han brøt seg inn i tre hjem, overfalt to kvinner med barnevogner på landeveien og stjal deres rasjoneringskort. Han fikk hjelp av sin gamle kamerat Fritz Petzold. Hauptmann ble arrestert og dømt til fem års og en ukes fengselsstraff i tukthuset i Bautzen. Etter fire års soning ble han løslatt.
Kort etter løslatelsen ble han igjen arrestert; han hadde forsøkt å selge et stjålet lærbelte. Han flyktet fra varetektsfengselet og skal ha etterlatt seg fangedrakten med en lapp – «beste hilsener til politiet».
Til USA
redigerTo ganger forsøkte Hauptmann å innvandre legalt til USA, men ble avvist og sendt tilbake til Tyskland. På tredje forsøk, i november 1923, da han kom som blindpassasjer, forkledd og med forfalsket pass, slapp han inn.
I USA traff han tidlig i 1924 serveringsdamen Anna Schöffler, også hun tysk innvandrer, som var legalt innreist til landet den 1. januar 1924. I oktober 1925 giftet de seg og bosatte seg i The Bronx i New York City. Hauptmann arbeidet som snekker, og kona i et bakeri. De de ble foreldre åtte år senere.
Lindbergh-saken
redigerKidnappingen av Charles Lindbergh jr skjedde på kvelden den 1. mars 1932 fra familien Charles Lindberghs hjem i East Amwell i New Jersey. En mann ble antatt å ha klatret opp en stige som var plassert opp til vinduet i barnerommet, pakke spedbarnet inn i et teppe og klatre ned stigen. Et notat som var lagt der kidnapperen krevde løsepenger på 50.000 dollar.
Disse løsepengene ble levert, men barnet ble ikke returnert. Et lik identifisert som gutten ble funnet 12. mai 1932, i skogen cirka 6,4 km fra der Lindbergh bodde. Dødsårsaken ble oppført som et slag mot hodet. Det ble aldri fastslått om hodeskaden var utilsiktet eller tilsiktet, en teori er at den fatale skaden inntraff ved et uhell under bortføringen og barnet døde etter et fall fra stigen.
Saken ble en cause celebre, og det var stort press fordi politiet ikke kom noen vei. Det skulle gå over to år før de kom på sporet av, og arresterte, Bruno Hauptmann. I september 1934 ble det funnet en 10-Dollar-gullsertifikatseddel som stammet fra løsepengene som var blitt utbetalt. En eier av en bensinstasjon hadde begynt å merke seg de etterhvert sjeldne gullsertifikatsedlene, og hadde også skrevet ned bilnummeret til den som hadde betalt med den. Slik ble Hauptmann, og ved huseansakelse fant man ytterligere 14 600 dollar som stammet fra løsepengene.
Hauptmann nektet at han var skyldig i bortføringen og drapet på Lindberghs sønn. Den 3. april 1936 ble Hauptmann henrettet i den elektriske stol i fengselet New Jersey State Prison.
Senere tvil og diskusjon
redigerSenere på 1900-tallet kom saken mot Hauptmann under betydelig gransking og det ble påstått at øyenvitner som plasserte Hauptmann i nærheten av Lindberghs eiendom kort tid før forbrytelsen, var upålitelige. Det har også blitt påstått at enkelte vitner ble skremt, og noen hevder at politiet plantet flere bevis på barneværelset. I mer enn 50 år kjempet Hauptmanns enke mot domstolene i New Jersey for å få saken gjenåpnet uten å lykkes.
Jim Fisher, en tidligere FBI-agent og professor ved Edinboro University of Pennsylvania, har skrevet to bøker om denne saken som forvarte dommen. Boken The Lindbergh Case kom ut i 1987 og The Ghosts of Hopewell ble utgitt i 1999. Skuespiller Anthony Hopkins spilte rollen som Hauptmann i filmen The Lindbergh Kidnapping Case (1976).
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bruno-Hauptmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Bruno Richard Hauptmann, BNF-ID 16616700m[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Bruno Richard Hauptmann, Find a Grave-ID 6941080, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Richard Hauptmann, SNAC Ark-ID w6cc193g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola20191022402, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Fisher, Jim (15. desember 1999): The Ghosts of Hopewell: Setting the Record Straight in the Lindbergh Case. Southern Illinois Univ Press. ISBN 978-0-8093-2285-5.
- Fisher, Jim (1987): The Lindbergh Case: A Look Back to the Future, Rutgers University Press
- Foldes, Michael (2012): Sleeping Dogs: A true story of the Lindbergh baby kidnapping, Split Oak Press, Ithaca, New York, ISBN 978-0-9823513-9-0
- Cahill Jr., Richard T. (2014): Hauptmann's Ladder: A Step-by-Step Analysis of the Lindbergh Kidnapping, Kent State University Press, Kent, Ohio, ISBN 978-1-6063519-3-2
Eksterne lenker
rediger- Fotografiske bevis fra Hauptmann-saken, nettstedet for delstatsarkivet for New Jersey
- «Hauptmann Guilty, Sentenced to Death for the Murder of the Lindbergh Baby», NY Times, 13. februar 1935