[go: up one dir, main page]

Et partisipp (latin participum, fra particeps «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv. Det kan dermed sies å «delta» i to ordklasser, hvorav det har fått sitt navn. Det er visse uenigheter om hvilken ordklasse partisipper faktisk tilhører. I norsk har verb to partisippformer: perfektum partisipp og presens partisipp.

Perfektum partisipp er de ordene som kommer etter verbene være eller bli. Eksempler er «boka er skreven», «brevet blir skrevet». «skrevet» er også form for presens perfektum som i eksempelet «jeg har skrevet» men regnes da ikke som en partisippform.

Presens partisipp er de ordene som i bokmål slutter på -ende og i nynorsk -ande: leende/leande, gående/gåande, lyttende/lyttande.

Presens partisipp ligger til grunn for ord som i dag oppleves som substantiver: «Bonde» (av norrønt bóandi, búandi, presens partisipp til búa)), «frende» (av norrønt frjá = elske) og «fiende» (av fiandi, presens partisipp av et verb som på gotisk var fijan = hate).[1]

Bøying av partisipp

rediger

Som følge av at partisippet ofte har en adjektivistisk tilnærming i et språk, samsvarsbøyes det ofte i lik grad som et adjektiv. I alle skandinaviske språk finnes det en viss grad bøying av perfektum partisipp. I nynorsk samsvarbøyes perfektum partisipp i kjønn og tall, men fra og med den nye rettskrivinga fra 2012 er det også mulig å la være å samsvarbøye partisipp av svake verb i predikativ stilling (altså etter kopulaverb)[2]. Sterke verb, som «skrive» og «lese», er obligatorisk å samsvarsbøye i både kjønn og tall på nynorsk i alle tilfeller.

I nynorsk har man samsvarsbøying etter verbene vere, verte og bli.

  • Protokollen er kjøpt – protokollen er seld – protokollen er skriven
  • Boka er kjøpt – boka er seld – boka er skriven
  • Brevet er kjøpt – brevet er selt – brevet er skrive
  • Den kjøpte boka – den selde boka – den skrivne boka
  • Mange kjøpte bøker – mange selde bøker – mange skrivne bøker

Enkelte perfektum partisipp har valgfri samsvarsbøying for både kjønn og tall på bokmål, men å bøye i tall er obligatorisk når det står som attributt. «En skreven artikkel», «Et skrevet brev» og «To skrevne brev» er eksempler på at verbet skrive bøyes i kjønn og tall. På bokmål kan man også velge å bare bøye i tall som i følgende eksempler; «En skrevet artikkel», «Et skrevet brev» og «To skrevne brev».

Samsvarsbøying av presens partisipp finnes ikke i de skandinaviske språkene, men finnes i andre europeiske språk, deriblant tysk.

Referanser

rediger
  1. ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie bind 1 (s. 63), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. januar 2017. Besøkt 12. januar 2017. ; Nye reglar: samsvarsbøying av perfektum partisipp

Eksterne lenker

rediger