Paul IV
Paul IV (født som Giovanni Pietro Carafa 28. juni 1476 i Capriglia Irpina i kongedømmet Napoli, død 18. august 1559 i Roma) var pave fra 23. mai 1555 til sin død i 1559. Han var nesten åtti år da han ble pave, men rakk likevel å føre et skrekkregime som gav ham tilnavnet il terribile (= den fryktelige).
| Paul IV Paulus IV | |||
|---|---|---|---|
| Født | Gian Pietro Carafa 28. juni 1497 Capriglia Irpina | ||
| Død | 18. august 1559 Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, diplomat, katolsk biskop (1506–)  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Napoli Fredrik II | ||
| Far | Giovanni Antonio Carafa, Conte di Montorio[1] | ||
| Mor | Vittoria Camponeschi[1] | ||
| Nasjonalitet | Den hellige stol | ||
| Gravlagt | Santa Maria sopra Minerva | ||
| Dåpsnavn | Giovanni Pietro Carafa | ||
| Innsatt | 23. mai 1555 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Marcellus II | ||
| Etterfølger | Pius IV | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGiovanni Pietro Caraffa nedstammet fra den adelige slekten Caraffa i Napoli.[trenger referanse] Hans slektning, kardinal Oliviero Caraffa, som var en av de mer betydningsfulle personene i pavedømmet under renessansen, tok seg av den unge Giovanni Pietros oppdragelse og karrière.[trenger referanse]
Biskop
redigerI årene 1518–1524 var Caraffa erkebiskop av Brindisi.
Kardinal
redigerCaraffa ble den 15. januar 1537 utnevnt til kardinalprest av San Pancrazio, samt til det samme av San Sisto, San Clemente og Santa Maria in Trastevere, innen han den 17. oktober 1544 ble kardinalbiskop av Albano. Senere ble han tildelt Sabina, Frascati, Porto e Santa Rufina og Ostia.
I 1549 ble han utnevnt til erkebiskop av Napoli.
Pave
redigerI 1555 ble han i en alder av 79 år valgt til pave. Frem til da hadde han titt og ofte talt om behovet for reformer.[trenger referanse] Med sitt valg bedrev han den sedvanlige nepotisme ved at han utnevnte en av sine nevøer, condottiere Carlo Carafa, til kardinalstatssekretær, og en annen nevø, Giovanni Carafa, først til kirkens generalkaptein og senere til hertug av Paliano.
Paul IV skapte i 1555 en ghetto i Roma, i området der Via del Portico d'Ottavia, Lungotevere dei Cenci, Via del Progresso og Via di Santa Maria del Pianto nå ligger. Det var et muromgitt område, som ble stengt nattestid, der byens jøder bodde. Ghettoen ble ikke revet før i 1888.
Ved sin død var Paul så forhatt at folkemengden gikk til angrep på hans statue på Kapitol. Den ble halshogd og hodet slengt i Tiberen. Han ble derfor begravd i største hemmelighet i Peterskirkens krypt. Først i 1566, da det hele hadde kommet litt på avstand, ble han gravlagt i familiekapellet i kirken Santa Maria sopra Minerva.[2]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Biskop Leone de Simone (?-1469) *bispeviet 1442?
- Kardinal Oliviero Carafa (1430-1511) *bispeviet 1458
- Pave Paul IV (1446-1559) *1506[3]
Referanser
rediger- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 122), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4
- ^ www.catholic-hierarchy.org carafa, lest 31. januar 2022
Litteratur
rediger- (de) Georg Denzler: «Paul IV» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 17–18.
Eksterne lenker
rediger