Pakhet

Pakhet ble i kunsten framstilt som en kvinne med hodet til en løvinne, eller ganske enkelt en løvinne. I en del former er hun framstilt som ørkenvillkatt og som drepte slanger med sine klør. Hun kunne også bli framstilt mens hun bar solskiven over hodet som en del av hennes krone.

Pakhet er sannsynligvis en regional løvegudinne, «gudinne for munningen av wadi», beslektet til de som jaktet i wadi (elveløp), nær vannet til ørkenens utkanter. En annen tittel er «Hun som åpner veiene til uværsregn», som antagelig er knyttet til plutselige oversvømmelser i trange daler. Hun opptrådte i den egyptiske gudeverden under Mellomriket. Som med Bast og Sekhmet, var Pakhet assosiert med Hathor, en kjærlighet- og modergudinne, og er dermed også solguddom, og bar solskiven som en del av sin krone.^[2]

Det ble sagt at framfor å være en enkel beskytter av folks hjem mot skadedyr og giftige skapninger eller farlige krigere, var hun en jeger, kanskje som en karakal (ørkengaupe), som vandret alene i ørkenen om natten på jakt etter bytte. Ørkenaspektet førte til at hun ble assosiert med ørkenstormer, slik tilfellet også var for Sekhmet. Hun ble også forstått som en beskytter av moderskapet, slik det også var med Bast.^[1]

 

Det mest kjente tempelet til Pakhet er en stor, underjordisk helligdom som ble bygd av Hatshepsut i nærheten av al Minya,^[3] blant trettini gamle graver fra Mellomriket av nomarker i nomen Oryx, som ble styrt fra byen Hebenu, et område med mange steinbrudd. Dette er midtre Egypt på østbredden av Nilen. En grav på østbredden er ikke tradisjonelt, det vanlige var på motsatte bredde, men terrenget på vestbredden var mer vanskelig. En eldre tempel for gudinnen har eksistert på et kjent sted, men har gått tapt. Det er kjent at Hatshepsut har restaurert templer i denne regionen som hadde blitt ødelagt av angrepene fra hyksosfolket.

De bemerkelsesverdige katakombene har blitt utgravd. Et stort antall av mumiserte katter har blitt gravlagt her. Det er antatt mange har blitt fraktet over store distanser for å bli gravlagt rituelt ved kultsenteret. En del referanser assosierer denne gudinnen som Pakhet-Weret-Hekau, og hvor Weret Hekau har betydningen «[hun som har] stor magi».^[4] Det antyder en tilknytning til en gudinne som Hathor eller Isis. En annen tittel er Horus Pakhet; tilstedeværelsen av mange mumiserte hauker ved stedet vil ytterligere forsterke assosiasjonen med Hathor som mor til Horus, hauken, farao, og solen.^[5][6]

Hennes aspekt som jeger fikk grekerne under ptolemeiske tid, å identifisere Pakhet med den greske gudinnen Artemis. Av den grunn ble undergrunnstempelet ved al Minya kjent som Speos Artemidos, «Artemis’ grotte». Grekerne forsøkte å gjenkjenne og likestille egyptiske guddommer med deres egne mens de beholdt tradisjonene i egyptisk religion. Da romerne etter år 30 e.Kr. besatte Egypt etter de ptolemeiske herskerne i Alexandria, overtok de også mange av de greske stedsnavnene. Kristne og andre religiøse sekter okkuperte deler av stedet under den romerske perioden. Arabiske stedsnavn ble etablert etter 600-tallet.

Hatshepsut og hennes datter Neferure har blitt identifisert som byggmestrene av en mindre tempel for Pakhet i nærheten, men hvor dets inskripsjoner ble slettet av påfølgende faraoer. Det er nå kalt for Speos Batn el-Bakarah.^[7]

(en) Pakhet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• «About Pasht...», essay om Paknet, Per-Bast.org