Nyhet

Hva som gjør at enkelte hendelser blir slått opp som nyheter blir ofte beskrevet gjennom nyhetskriteriene. Nyhetskriteriene bestemmer nyhetsverdien til en hendelse. Nyhetskriteriene er definert i en rekke undersøkelser med ulike punktvise oppsetninger.

Hendelsen må foregå i et tidsrom som er mulig for det aktuelle nyhetsmediet å få dekket nyheten. For aviser vil det normalt si innen et døgn.

Hendelsen bør oppta mange. For at den skal gjøre det må den ha konsekvenser for de eventuelle lesere eller at den bør inngå i lesernes interessesfære.

En nyhet må være noe nytt og spennende. En uvanlig og merkverdig hendelse blir attraktiv som nyhet. Med dette mener man noe som ikke er normalt for majoriteten av befolkningen. At "posten kom frem i dag også" er ikke spennende.

Den psykiske nærheten er viktigere enn den geografiske, og konkrete personer er lettere å identifisere seg med enn kollektive institusjoner og abstrakte prosesser. I en norsk avis vil man heller skrive om en hendelse i Norge enn i Sverige, og Sverige fremfor Kenya. En lokalavis vil overse en hendelse ett annet sted i landet om ikke hendelsen er så viktig at den er umulig å overse.

Kriger og andre storpolitiske konflikter har stor nyhetsverdi, men også feider, krangling og alle typer konkurranse er interessante saker for media. Om man finner en konflikt i en sak blir det automatisk en bedre nyhet. Konflikter som budsjettforhandlinger eller lønnsforhandlinger er derfor nyheter.

Ledere innen politikk, næringsliv eller organisasjoner dominerer i nyhetene fremfor Ola og Kari, fordi de har makt og tar avgjørelser som er viktige for alle.

Nyhetene må være konsonante. Det betyr at det må være lik publikums forestillinger. Det betyr at man unngår å slå opp saker som er i strid med de rådende forestillingene. Et eksempel på dette kan være at kommunistiske budskap ikke var konsonante i USA på 80-tallet og i liten grad fikk sendetid.

Det kan være avgjørende om journalisten er på rett sted til rett tid. Når noe er blitt slått opp som en nyhet kan det være en lavere terskel for å få med oppfølgingssaker eller saker i tilknytning til denne til tross for at det i utgangspunktet ikke er interessant nok.

Jo flere kriterium som blir oppfylt, desto sterkere står hendelsen som en nyhet.

For visuelle medier er et veldig viktig at saken kan formidles sammen med bilder. Gode saker kan bli forkastet av tv om det ikke har bildedekning.

• Sande, Øystein (1992) Frå brevduar til satellittar, Oslo: Samlaget

• (no) Avis iskolen om avisproduksjon m.m.
• (no) Norske og internasjonale nettaviser