Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.

Prøvene i lesing og regning tar ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag.

Nasjonale prøver ble innført i grunnskolen våren 2004 etter et forslag fra det regjeringsoppnevnte Kvalitetsutvalget i delinnstillingen Førsteklasses fra første klasse om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen (14. juni 2002). Det ble gjennomført nasjonale prøver i to omganger våren 2004 og våren 2005. Arbeidet med prøvene ble evaluert og flere forbedringspunkter ble påpekt. På bakgrunn av dette og tilrådninger fra evalueringen, vedtok regjeringen 27. mars 2006 et nytt grunnlag for utarbeiding og gjennomføring av nasjonale prøver, og i 2007 startet prøvene opp i ny form. Prøvene er laget på bakgrunn av læreplanenes kompetansemål etter henholdsvis 4. og 7. trinn. Nasjonale prøver i lesing og regning gjennomføres på 5. 8. og 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn, slik at skolene har mulighet til å sammenligne resultatene på disse to trinnene. Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. De nasjonale prøvene er elektroniske.^[1]

Stortingsvedtaket i 2003 om innføring av nasjonale prøver hadde støtte fra alle partier, men de rød-grønne partiene SV, Ap og Sp skrev en egen merknad der de uttrykte bekymring omkring offentliggjøringen. Prøvene ble imidlertid møtt med motforestillinger fra lærere og enkelte elevorganisasjoner. Under den første omgangen med prøver i 2004 forekom boikott, og under den siste avviklingen i 2005 også sabotasje, der skoleansatte med tilgang til prøvene i enkelte tilfellet sørget for at de på forhånd ble kopiert og lagt ut på internett av gruppen Elevaksjonistene. Blant hovedargumentene som ble framført var:

• Frykt for at offentliggjøring av resultatene for enkeltskoler kunne skape vinnere og tapere. Resultatet kan bli en trend der kvalitetsforskjeller forsterkes heller enn utjevnes.
• Prøvene ble oppfattet som svært ressurskrevende for den enkelte skole og lærer. Bruk av ressurser på nasjonale prøver ble hevdet å gå på bekostning av den daglige undervisningen.
• På et faglig nivå protesterte lærerorganisasjoner mot det de oppfattet som at pedagogiske fagkunnskaper ble nedvurdert og skolen innrettet mot inndrilling av målbare kunnskaper.
• Gjennomføringen av prøvene ble av Elevorganisasjonen oppfattet som udemokratisk. Andre elevinteresseorganisasjoner, som Elevenes Hovedforbund, støttet imidlertid gjennomføringen av prøvene.

Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av skalapoeng og fordeling på tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn^[2]. Skalapoeng ble innført fra 2014, da ble resultatene publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Med den nye skalaen får læreren, skolen og kommunen mer presis informasjon om elevenes ferdigheter enn tidligere. Resultatene blir i tillegg publisert som andel elever på hvert mestringsnivå.

Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene faste for prøvene i engelsk og regning. Dette er mulig fordi resultatene hvert år blir satt på samme skala. Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år derfor brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Først etter noen år er det mulig å se eventuelle trender^[2].

Alle resultatene på nasjonalt nivå, fylkesnivå, kommunenivå og på skolenivå er tilgjengelig for alle på Skoleporten^[3][4]. Lærerne, skoleledelsen og Utdanningsdirektoratet har tilgang til resultatene på elevnivå. 

Endringer i elevgrunnlaget fra et år til et annet kan få stor betydning for resultatene på en skole eller liten kommune. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for skolen som helhet. Kvaliteten på skolens innsats kan derfor ikke måles gjennom resultatene fra nasjonale prøver alene. Endringer i resultater fra år til år må relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene.^{[1] [3]}

• Udir.no
• Skoleporten Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine.
• Utdanningsdirektoratet PISA, TIMSS og nasjonale prøver – hva er forskjellen? Arkivert 3. november 2016 hos Wayback Machine. 01.11.2016
• Aftenposten: Nasjonale prøver
• Bengler-Skoleporten: tallene fordelt på skoler og geografi
• Metodegrunnlag for nasjonale prøver (pdf)