[go: up one dir, main page]

Sabotasje

å bevisst og systematisk forhindre og ødelegge for andres virksomhet

Sabotasje (fra fransk sabotage)[1] er en bevisst handling rettet mot å svekke en politikk, regjering, innsats eller organisasjon gjennom undergraving, obstruksjon, demoralisering, destabilisering, splittelse, forstyrrelse eller ødeleggelse. En som driver med sabotasje er en sabotør. Sabotører prøver vanligvis å skjule identiteten sin på grunn av konsekvensene av sine handlinger og unngå å påberope seg juridiske og organisatoriske krav for å håndtere sabotasje.[2]

Omslaget til Elizabeth Gurley Flynns bok Sabotage fra 1917, illustrert med en tresko.
En amerikansk plakat fra USAs hjemmefront under andre verdenskrig som ble brukt til å informere folk om hva de burde gjøre hvis de mistenker sabotasje.

Sabotasje er et kampmiddel som hindrer produksjonen ved å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge maskiner, verktøy eller bygninger. I krig er sabotasje et vanlig kampmiddel. Vemork-aksjonen, Operasjon Company i Eydehavn, sabotasjen mot DS «Donau» og sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen er kjente sabotasjeaksjoner i Norge under andre verdenskrig.

Etymologi

rediger

Det norske ordet sabotasje stammer fra det franske ordet saboter,[1] som betyr «forkludre, klusse, ødelegge», skjønt den opprinnelige meningen var bokstavelig «å gå bråkete», fra sabot, «tresko».[3] Det ble opprinnelig brukt til å referere til arbeidskonflikter, i betydningen «bevisst og ondsinnet ødelegge eiendom» der arbeidere som brukte tresko avbrøt produksjonen på forskjellige måter.

En av de første referanser til saboter og saboteur i fransk litteratur er i Dictionnaire du Bas-Langage ou manières de parler usitées parmi le peuple of d'Hautel, redigert i 1808. I den er den bokstavelige definisjonen «å lage støy med saboter». Ordet sabotasje dukker opp først senere.[4]

Ordet sabotasje finnes i 1873–1874 i ordboken Dictionnaire de la langue française til Émile Littré.[5] Her er det definert hovedsakelig som «framstille saboter, sabotprodusent». Det er på slutten av 1800-tallet at det virkelig begynte å bli brukt med betydningen «bevisst og ondsinnet ødelegge eiendom» eller «arbeide langsommere».[3] I 1897 skrev Émile Pouget, en berømt syndikalist og anarkist «action de saboter un travail» («handling for å sabotere eller knuse et verk») i Le Père Peinard[6] og i 1911 skrev han også en bok med tittelen Le Sabotage.[7]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «sabotasje», NAOB
  2. ^ «sabotage», Cambridge Dictionary
  3. ^ a b sabotage (n.), Online Etymology Dictionary
  4. ^ D'Hautel, Charles-Louis (1808): Dictionnaire du Bas-Langage ou manières de parler usitées parmi le peuple. D'Hautel et Schoell; s. 325. Sitat: «Saboteur : Sobriquet injurieux qu'on donne à un mauvais ouvrier, qui fait tout à la hâte, et malproprement.»
  5. ^ Littré, Émile (1873–1874): Dictionnaire de la langue française. Hachette. s. 1790.
  6. ^ Pouget, Émile (1976): Le Père Peinard. Éditions Galilée. ISBN 2718600306; s. 53.
  7. ^ Pouget, Émile (1911): Le Sabotage. Marcel Rivière; s. 3–66.

Litteratur

rediger

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger