Mandal prestegjeld

Se også: Halsa prestegjeld

Mandal prestegjeld, også benevnt Ydre Mandall eller Halse, var et prestegjeld tilhørende Mandal prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i tidligere Mandal, nå Lindesnes kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Mandal kirke.

Historikk

Marnardalr sókn^[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.^[2] Mandal(en) prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.^[3]

Aff gammel tid haffuer dette prestegield weridt deelt udj thuende deele, de thuende Kirscher som ligger nogit oppit Landidt, offuer dennem war en Sær SongePrest, och dette hans geld det da kaldiss Øffre Mandal. De andre Kircher som ligger langs Elffuen ud til søen, de kaldiss da Ydre Mandall; offuer disse Kircher waar och en særdeelis Sogneprest.

Da sognepresten i Øvre Mandalen døde, foreslo Jon Simonsen, som var lagmann på Agdesiden ca 1546-75, for øvrigheten, og beskrev "den ringe wilkor" som to sogneprester måtte ha ettersom det var to prestegjeld. Derfor ble de slått sammen til ett prestegjeld med en sogneprest. Da er det med ett Mandal prestegjeld, hvilket bestod av Halse hovedsogn med Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark som annekssogn.^[4]

Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Mandal Præstegjeld under Mandals Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Det bestod på denne tiden av Halszaa hovedkircke, Haaleim kircke, Øszlebø kircke, Løffdal kircke og Harckmarck kircke. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.^[5]

Det vidløftige prestegjeldet bestod til 1788, da det ble delt slik at Holum prestegjeld med Øyslebø og Laudal annekser ble eget sognekall. Da ble Mandal, Halse og Harkmark værende i Mandal prestegjeld.

Mandal prestegjeld dannet grunnlaget for Halse og Harkmark formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.^[6]

I 1970 ble Holum sogn tilbakeført til Mandal prestegjeld.^[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.^[8]

Sogneprester

Navn	Periode
Janus Claudius Schelven	1788–1816
Jens Lessøe Fabricius	1816–1842
Niels Nielsen Vogt	1842–1856
Christian Wilhelm Koren	1856–1871
Wilhelm Hansteen	1871–1878
Jens Kristian Ellefsen	1879–1890
Georg Franz Harbitz	1890–1911
Ove Guldberg Arctander	1913–1922
Gabriel Skagestad	1922–1926
Einar Iversen	1926–1939
Erik Thorleif Bjertnes Sundby	1939–1960
Godvin Ousland	1961–1972
Arne Stensager	1972–1989
Frank Inge Kolberg	1989–2001
Per Ragnar Haraldstad	1999–
Prost Sigurd Skjelsbæk	2002–

Kateketer og kapellaner

Navn	Periode
Christen Nygaard	1856–1868
Christopher Knudsen	1869–1876
David Vogt	1877–1882
Olaf Eugen Mohr	1882–1897
Andreas Normann Bonde	1897–1905
Reidar Kobro	1905–1913
Andreas Kristian Andersen Grimsø	1914–1918
Ole Bye Minsaas	1919–1920
Frithjof Smith-Gahrsen	1933–1946
Godvin Ousland	1946–1960
Arne Kåre Torgersen	1961–1971
Gunnar Selvik	1971–1976
Hans Erik Hallingstad	1976–1985
Inge Bjørkhaug	1986–1994
Jan Inge Revheim	1984–1999
Per Ragnar Haraldstad	1997–1999
John Gunnar Raen	1991–2000
Håkon Borgenvik	2001–

Kateketer fram til 1913, kapellaner fra 1914.

Organister

Navn	Periode
Ludvig Sverre Forwald	1840–1843
Hans Olsen	1843–1864
Theodor Hilde	1864–1871
Oscar Edvard Fredrick Zogbaum	1871–1875
Theodor Hilde	1875–1878
Andreas Skogstad	1878–1888
Kristian Nielsen	1888–1890
Karl Vik	1892–1894
Rudolph Magnus Forwald	1894–1904
Lars Heggen	1904–1912
Bernhard Børresen	1912–1913
John Thorkildsen	1913–1920
Kuno August Henrich Martens	1921–1945
Thomas Julius William Salvesen	1945–1958
Yngvar Lillesund	1958–1979
Lars-Gunnar Velle	1979–1988
Tormod Lindland	1988–
Britt Turid Madsen	1998–

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:^[9]

Kilder

Slettan, Bjørn (2006). Mandal bys historie. 3. Mandal: Mandal kommune. s. 578-579. ISBN 82-990256-2-1.

Referanser

^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 83.
^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 62.
^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
^ Det Tidligere Mandal prestegjeld. no#: Nemnda. 1969. s. 55.
^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90.
^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
^ Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.

[1] Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 83.

[2] Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 62.

[3] Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.

[4] Det Tidligere Mandal prestegjeld. no#: Nemnda. 1969. s. 55.

[5] Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90.

[nou1992:15-6] Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.

[7] Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no

[8] Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.

[9] «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]