Manchester Ship Canal

Kanalen ble bygget for å snu den økonomiske nedgangen som Manchester led under på slutten av 1800-tallet, ved å sikre industriprodusentene i byen direkte tilgang til havet for eksport av sine varer, slik at de ikke lenger trengte å være avhengige av havna i nabobyen Liverpool. Planene om kanalene ble lagt frem for det britiske parlamentet i november 1882, men på grunn av intens motstand fra Liverpool og jernbaneselskapene ble ikke forslaget vedtatt før i august 1885. Etter to års arbeid med finansiering og oppkjøp av land, kunne byggingen av skipskanalen endelig starte 11. november 1887.

 

 

 

Mer enn 41 millioner kubikkmeter masse ble gravd ut for kanalen, inkludert 9 millioner kubikkmeter stein. På det meste var 17 000 mann i arbeid, og prosjektet krevde også bruk av 367 km midlertidige jernbanespor, 173 lokomotiver, 6 300 vogner, 124 dampdrevne kraner og 192 andre dampmaskiner (hovedsakelig til pumping). To ganger ble arbeidet forsinket av at vann flommet inn i de utgravde delene, i november 1890 og desember 1891.

Større ingeniørmessige landemerker var Barton Swing Aqueduct, som fraktet kanalbåtene på den mindre Bridgewaterkanalen over skipskanalen, og en svingbru for veitrafikk like ved.

Kanalen ble endelig fylt med vann i november 1893, og ble åpnet for sin første trafikk på 1. januar 1894. Etter ferdigstillelsen sikret MSC at Manchester ble Storbritannias tredje største havn, til tross for at byen ligger 60 km inn i landet.

Fra Eastham går kanalen parallelt med og langs sørsiden av elva Mersey, forbi Ellesmere Port og, etter å ha mottatt vann fra elva Weaver, gjennom Runcorn Gap mellom Runcorn og Widnes, og videre sør for Warrington. Mellom Rixton og Irlam følger kanalen det tidligere elveleiet til elva Mersey (hvor noen gamle meandere nå er isolert fra kanalen), og mellom Irlam og Salford følger den leiet til elva Irwell.

Kanalen slutter ved Pomona Docks i Manchester. Det er imidlertid blitt bygget en fast veibro som skiller Pomona Docks fra Salford Quays. De fleste skip må derfor stoppe ved Salford Quays, men mindre båter kan foreta turen helt opp til Pomona Docks.

Manchester Ship Canal er den åttende lengste skipskanalen i verden.

På grunn av nedgangen i industrien i området, og at mange havgående skip er for store for MSC, har fraktmengden på kanalen gått ned, selv om over seks millioner tonn fremdeles transporteres på kanalen hvert år.^[1]

Det er mulig å komme inn på MSC fra det øvrige kanalnettet i England på flere steder. Men sikkerhetsreglene som er nødvendige på en større kommersiell vannvei er for tungvinte for de fleste fritidsbåteiere, så det er bare de modigste «narrowboaters» som våger seg ut på skipskanalen.

I 2005 gjaldt følgende maksimumsstørrelser for skip på kanalen: lengde 170,68 m, bredde 21,94 m (kortere båter kan dog være opp til 23 m bred). Maksimum dybde er 8,78 meter.

Selv om kanalen ble bygd for havgående skip så har skipsstørrelsene forlengst vokst fra kanalen. Og ettersom mange skip er spesielt konstruert for å passere gjennom Suez- og Panamakanalen (Suezmax, Panamax), er den trangere Manchester Ship Canal ikke lenger av større betydning for skipsfarten.

• Kanaler i Storbritannia
• Skipskanal

• (en) Manchester Ship Canal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Manchester Ship Canal nettsted
• (en) Virtuell reise
• (en) The Manchester Ship Canal av W.T. Perkins
• (en) «The Manchester Ship Canal and Canal and River Hydraulics», The Engineer, Mai 1896