Ludvig Irgens-Jensen
Ludvig Paul Jerndahl Irgens-Jensen (født 13. april 1894 i Oslo, død 11. april 1969 i Sicilia, Italia) var en norsk komponist.
| Ludvig Irgens-Jensen | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum | |||
| Født | 13. apr. 1894[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 11. apr. 1969[1][2][3][4] (74 år) Enna[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Instrument | Piano | ||
Bakgrunn
redigerLudvig (Paul Jerndahl)[6] Irgens-Jensen ble født inn i borgerlige kår.[7] Hans far Peter Marinius Jensen fra Moss, begynte å studere jus, men avsluttet studiene for å gå inn i farens, Ludvig Christian Jensens møllerfirma. Ludvig Irgens-Jensens mor, Elisabeth Frederikke Gløersen var datter av justissekretær Paul Irgens Gløersen.
Opprinnelig studerte han filologi og tok klaverundervisning ved siden av. Som komponist var han selvlært, men med en imponerende beherskelse av form, kontrapunkt og instrumentasjon.
Kunstnerisk virke
redigerIrgens-Jensen debuterte som komponist i 1920 med en rekke sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Vokalmusikk kom til å bli viktig i hans produksjon. Best kjent er kanskje sangen Altar til tekst av Halldis Moren Vesaas. I anledning 900-årsjubileet i 1930 for Olav den helliges død og Norges kristning vant oratoriet Heimferd, en "dramatisk symfoni" for soli kor og orkester, 1. pris i en statlig konkurranse. Verket (tekst: Olav Gullvåg) vakte enorm begeistring og måtte i løpet av de første måneder etter urfremførelsen settes opp 12 ganger for å møte publikumstilstrømningen. Heimferd anses som et nasjonalmonument både på grunn av innhold og musikalsk utforming og står som et hovedverk innen norsk oratorietradisjon. Av andre store vokalverker kan nevnes Der Gott und die Bajadere (tekst: Goethe) (1932) og Japanischer Frühling (dikt fra japansk lyrikk) (1957).[8]
Irgens-Jensen begynte tidlig å komponere større instrumentalverker, og orkesterverker som Tema con variazioni (1925/34) og Passacaglia (1927) anses som hovedverker i norsk orkesterlitteratur. Passacaglia (1927) vant andreprisen i den skandinaviske avdelingen av Columbia grammofonselskaps Schubert-konkurranse i 1928. Et av de få orkesterverker hvor nasjonale trekk er merkbare, er orkestersuiten Partita sinfonica (1939) som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren.
Under den andre verdenskrig komponerte han sanger og korverk som ble offentliggjort uten opphavsmann fordi tekstene hadde patriotisk innhold. Under okkupasjonen av Norge skrev han også sin Symfoni i d-moll, som vant 1. pris ved en hemmelig konkurranse i 1943 i anledning av 25-årsjubileet til Norsk Komponistforening. Han var også innom andre kunstarter og tegnet og malte godt. Dertil var han en språkbegavelse med suveren beherskelse av hovedspråkene. Irgens-Jensen karakteriseres gjerne som humanist og europeer. Som person var han beskjeden og selvkritisk.[9] Han fikk kunstnerlønn fra 1946.
Produksjon
redigerVerk (utvalg)
rediger- Utdypende artikkel: Liste over Ludvig Irgens-Jensens verker
- Tema con variazioni (1925)
- Passacaglia for orkester (1927)
- Heimferd, oratorium til tekst av Olav Gullvåg (1930), uroppført 30. november 1930 i Universitetets Aula.[10]
- Der Gott und die Bajadere til tekst av Goethe (1932)
- Driftekaren, musikk til et drama av Hans E. Kinck
- Partita sinfonica, orkestersuite etter Driftekaren (1939)
- Symfoni i d-moll (1943)
- Japanischer Frühling, dikt fra japansk lyrikk (1957)
Diskografi (utvalg)
rediger- Bournemouth Symphony Orchestra, Symphony in d minor ; Air ; Passacaglia (2011)
- Solveig Kringlebotn, To a Friend (2003)
- Bergen Filharmoniske Orkester, Ragnhild Heiland Sørensen, Eivind Aadland, Japanischer Frühling (2002)
- Trondheim Symfoniorkester, Heimferd (1994)
- Trondheim Symfoniorkester, Symphonic Works (2012)
- Oslo Filharmoniske Orkester, Ludvig Irgens-Jensen, Tema con Variazioni - Sinfonia in Re - Japanischer Frühling (1993)
- Oslo Filharmoniske Orkester, Ludvig Irgens-Jensen, Passacaglia & Partita Sinfonica • Sonata for Violin and piano (1988)
Priser og hedersbevisninger i utvalg
rediger- 1928 – Tildelt pris i den internasjonale Schubert-konkurransen, for verket Passacaglia
- 1930 – 1. pris i konkurransen om musikk til 900-årsjubileet for kong Olav den helliges fall og kristendommens endelige seier i Norge, for verket Heimferd
- 1946 – Tildelt Statens kunstnerlønn
- 1947 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien
Litteratur
rediger- Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203224458.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Paul Ludvig Irgens Jensen, Musicalics komponist-ID 79966[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1183874, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ludvig Paul Irgens Irgens-Jensen Oppr. Jensen, Norsk biografisk leksikon ID Ludvig_Irgens-Jensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. s. 27. ISBN 8203224458.
- ^ Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. s. 23. ISBN 8203224458.
- ^ http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art200204091249482663630
- ^ https://nbl.snl.no/Ludvig_Irgens-Jensen
- ^ Aftenposten 26. november 1930 (annonse).
Eksterne lenker
rediger- «(no) Ludvig Irgens-Jensen» i Norsk biografisk leksikon.
- Ludvig Irgens Jensen - hvem var han? NRK-opptak fra Nasjonalbibliotekets arkiver
- Verkliste fra NB noter