Lefaucheux M1858

 

Mekanismen var slik at det kunne lages våpen som tillot skyting både ved å spenne hanen manuelt og ved avtrekkerspenn, og også som bare hanespennmekanismer («single action»). Det var få ytre forskjeller på de to typene. Som de fleste revolvere på den tiden hadde Lefaucheux-revolveren åpen ramme.

Kaliberet var vanligvis 11 mm, men det fantes også versjoner i 12 mm. Lading foregikk gjennom en hengslet ladeluke i rekylskjoldet, og tomme patronhylser kunne støtes ut gjennom samme ladeluka ved hjelp av en utstøter som lå parallelt med løpet, tilsvarende slik det fungerer på Colt Army 1873.^[3] De norske modellene kom i en langløpet utgave for mannskaper og en kortere utgave for offiserer.

 

 

 

 

 

 

 

Revolverne i Norge ble kjøpt inn fra Frankrike i to omganger. I første omgang ble det anskaffet 800 revolvere til Marinen. Bestillingen ble gjort i 1859, og revolverne ankom Norge i 1860. På dette tidspunktet ble ikke revolverne gitt noen spesiell modellbetegnelse. Disse revolverne var enkeltspente (engelsk: single action) og hadde en fingerbøyle under avtrekkerbøylen. Det påstås at noen av revolverne gikk til Postvesenet som verge for postombærerne, men dette er overhodet ikke dokumentert.^[2] I 1864 ble det gjort en bestilling for Hæren på 1100 enkeltspente revolvere med rundt løp (for menige), 200 enkeltspente revolvere med åttekantet løp (for offiserer) samt 200 selvspente revolvere med åttekantet løp (for offiserer). Disse revolverne ble alle formelt approbert i 1864, og fikk dermed modellbetegnelsen M/1864. Samtidig med Hærens bestilling bestilte Marinen ytterligere 300 enkeltspente revolvere med rundt løp og 200 selvspente revolvere med rundt løp. Marinens revolvere ble levert samtidig med Hærens revolvere sommeren 1864.

Det ble også senere levert 200 enkeltspente revolvere M/1864 fra Kongsberg Våpenfabrikk i 1868. KV produserte også en del reservedeler.^[4]

Den åpne rammen viste seg i Norge å være for svak. I 1898 fikk mange av mannskapsrevolverne påmontert en forsterkningsskinne over tønnen, fra løpsholderen foran til rekylskjoldet bak. Denne skinnen hadde også et påmontert baksikte. De modifiserte revolverne ble omtalt som M/1864/98. Ingen av marinens tidligste revolvere (fra 1859/60) ble modifisert på denne måten.

De første marinerevolverne (levert til Norge 1860) har serienummer fra ca nr 14597 til ca nr 15936.

Offisersrevolverne med rundt løp (200 levert til Marinen i Norge 1864) har helt spredte serienummer fra ca nr 2175 til ca nr 3200.

Offisersrevolverne med åttekantet løp (200 levert til Hæren i Norge 1864) har helt spredte serienummer fra ca nr 3200 til ca nr 3463.

De enkeltspente revolverne med rundt løp (for menige) som ble levert i 1864 (1100 til Hæren og 300 til Marinen) er i samme nummerserie mellom ca nr 80200 og ca nr 82000.

De enkeltspente revolverne med åttekantet løp (for offiserer) som ble levert i 1864 (200 til Hæren) var nummerert mellom ca nr 82000 og ca nr 82240.

De 200 enkeltspente revolverne som ble levert fra Kongsberg Våpenfabrikk i 1868 (til Hæren) var nummerert mellom nr 1 og nr 201 (nr 1 var modelleksemplar).

Lefaucheux-revolveren ble kjøpt inn av den franske marinen i 1858 og var derved det første repetervåpenet som kom i bruk som regulært militærvåpen. Den største brukeren av revolveren foruten Frankrike selv var Russland. Produksjonen av revolverne foregikk i Frankrike, men det ble også produsert mange revolvere på lisens, særlig i Liège i Belga, og i Spania. Som militær pistol var den godt egnet, med en velprøvet mekanisme og få særegenheter. Stifttenningpatronene var en stor forbedring i forhold til munnladingsrevolvere med perkusjonslås slik som modellene til Colt og Adams fra samme tid. Etter hvert som patroner med randtenning og sentertenning kom i alminnelig bruk utover 1870-tallet, dalte imidlertid Lefaucheux-revolverne med sine stifttenningspatroner i popularitet. Likevel ble modellen produsert helt opp i 1890-årene.

I Norge var Lefaucheux-revolverne i bruk helt fram til 1920-årene. Selv om både Nagant-revolverne og Colt-pistolen etter hvert var innført, ble revolverne beholdt i Festningsartilleriet (Kystartilleriet). I 1926 var fortsatt hele 1371 revolvere utlevert til avdelingene slik: Oscarsborg med Svelvik 494 stk, Fredrikstad Mineforsvar 97 stk, Kristiansands Befestning 202 stk, Bergens Befestning 274 stk, Agdenes Befestning 139 stk, Vardøhus Festning 25 stk, Sarpsborg Befestning 86 stk og Kongsvinger Befestning 54 stk.

I 1931 ble Lefaucheux-revolverne formelt utrangert. Mange ble avhendet eller skrotet, men så sent som i 1940 var det fortsatt 138 revolvere oppbevart ved Hovedarsenalet i Oslo.

•   Frankrike
•   Sveits
•   Russland
•   Belgia
•   Spania
•   Italia
•   Sørstatene under den amerikanske borgerkrigen
•   Nordstatene under den amerikanske borgerkrigen
•   Danmark, konverterte sine revolvere til sentertenning i 1897 (Lefaucheux-Francotte M1865/97)
•   Sverige, bestilte 2000 revolvere fra Frankrike i 1863 (derfor modellbetegnelsen M/1863), disse ble levert fra Lefaucheux samtidig med revolverne til Norge i 1864. Mange av disse ble ombygd til sentertenning i 1879 (derfor modellbetegnelse M/1863/79).
•   Norge

Bilder av en sivil Lefaucheux M1858 tilsvarende den norske marinemodellen, fra NRAs National Firearms Museum, USA