Klassiker (sykkelritt)

Klassikerne i landeveissykling er de mest prestisjefulle endagsrittene på den internasjonale kalenderen. De fleste av rittene foregår i Vest-Europa, og mange har blitt arrangert siden tidlig på 1900-tallet. Rittene blir holdt på omtrent samme tid hvert år, fra Milano–Sanremo i midten av mars til Lombardia rundt i midten av oktober.

Det er ingen generell konsensus for hva som utgjør en klassiker.^[1] Det internasjonale sykkelforbundet har heller ikke inkludert begrepet i regelverket for landeveissykling. Eksperter og andre sykkelinteresserte bruker flere momenter for å avgjøre om et ritt er en klassiker; herunder rittets alder, tradisjon og historiske betydning, kommersiell interesse, hvor rittet avholdes, vanskelighetsgrad og hvilke ryttere rittet tiltrekker seg. Mange av disse momentene endrer seg imidlertid over tid, og påvirkes også av personlige oppfatninger.

Et mer objektivt mål er hvordan rittet er klassifisert av Det internasjonale sykkelforbundet, og særlig om rittet er klassifisert på WorldTour-nivå. Klassifisering er imidlertid ikke alene definerende, og flere av rittene som generelt anses som klassikere er ikke del av WorldTour-kalenderen – for eksempel Giro dell’Emilia, Tre Valli Varesine og Milano–Torino, som inngår blant de italienske høstklassikerne.^[2]

De fem tøffeste og mest prestisjefylte klassikerne på kalenderen omtales som "monumenter".^[3][4] Disse er Milano–Sanremo, Flandern rundt, Paris–Roubaix, Liège–Bastogne–Liège og Lombardia rundt. Monument-begrepet har eksistert i tilknytning til Paris–Roubaix siden 1949, men ble først popularisert som begrep for de resterende fire rittene fra 1990-tallet og utover.^[5]

Noen tidligere klassikere blir ikke lenger arrangert. En av disse er Bordeaux-Paris, et 560 km langt ritt, arrangert fra 1891 til 1988.