Kobberalderen

En annen betegnelse for kobberalderen eller æneolitikum er chalkolithikum (gresk khalkos + lithos «kobber + stein»), men europeisk arkeologisk faglitteratur forsøker å unngå bruken av dette begrepet til fordel for kobberalder, men arkeologer i Midtøsten har en tendens til å bruke det.

Kobberalderen som periode er overgangsperiode utenfor den tradisjonelle treperiodesystemet bestående av utvikling fra steinalder til bronsealder og til jernalder, og den skjedde mellom neolittisk tid (yngre steinalder) og bronsealderen. Det synes ikke som om kobber ble omfattende benyttet etter at det først ble oppdaget og at forsøkene på å lage en legering med tinn og andre metaller begynt relativt raskt, noe som gjør det vanskelig å utskille særegne kobberalderkulturer med andre perioder.

Framkomsten av metallurgi skjedde først i den fruktbare halvmåne hvor den ga grunnlag for bronsealderen på 3000-tallet f.Kr. Det var en uavhengig og begrenset oppdagelse av kobber- og bronsesmelting av inkaene i Sør-Amerika og mesoamerikanske sivilisasjoner i vestlige Mexico.

Kobberalderen i Midtøsten og Kaukasus begynte sent på 4000-tallet f.Kr. og varte i minst tusen år før tidlig bronsealder overtok. Overgangen i Europa skjedde omtrent tusen år senere, mellom slutten på 3000-tallet og slutten på 2000-tallet f.Kr.

I henhold til den finske forskeren Asko Parpola^[1] er de keramiske likhetene mellom sivilisasjonene i Indusdalen, sørlige Turkmenistan og nordlige Iran i løpet av 4300-3300 f.Kr. av kobberalderen antyder en betydelig mobilitet og handel.

Kobberalderen var en tidlig fase av bronsealderen og antyder en tidsepokes teknologiske grunnlag i samfunnet. Kobberalderen markerer menneskets første stadium i å bruken av metall. Utnyttelsen av kobbermalm og produksjonen av mer effektive redskaper av kobber kom i gang, noe som førte til at samfunnet ble endret. Sammen med utvinning av kobber begynte også utvinning av gull som vanligvis ble funnet sammen med kobber i naturen. Mykheten i kobber, på linje med gull og sølv, gjorde det uunngåelig at de ikke ville bli bearbeidet, men i likhet med edelmetallene, på grunn av deres fysiske vesen, ble kobber i liten grad benyttet til annet enn å skape smykker og pyntegjenstander. Om kobber økte eierens sosiale status gjaldt det i enda større grad med gull.^[2]

Etter 3000-tallet f.Kr. skjedde det en betydelig endring i teknologi og sosial organisasjon i samfunnene i Midtøsten. Lokal industri var mulig med fast bosetning, og fast bosetning var mulig på grunn av tidlig jordbruk. Kunnskap om å utvinne og bearbeide kobber ble fulgt av behovet for å leve i større landsbysamfunn. Ulikhetene i naturressurser og befolkningstetthet betød at ulike regioner utviklet seg ulikt. Kobberalderen indikerte absolutt ikke en stabil og heller ingen spesiell lineær utvikling i menneskehetens historie. Arkeologene synes enige om at det var ingen «ekte» kobberalder. Steinindustrien opphøret absolutt ikke med oppdagelsen av kobber, men ble fortsatt tilvirket gjennom hele perioden. Det var først med oppdagelsen av bronse at metallet fikk en teknologisk innflytelse på samfunnet.

På Ötzi, levningene etter et menneske datert fra omtrent 3300 f.Kr. som ble funnet i Alpene i Italia i 1991, ble det funnet en kobberøks og som var konstruert med detaljerte utsmykninger. Det gjør det mulig å konkludere at utvinningen av kobber har eksistert i Europa for minst 5300 år siden, og antagelig mer enn 500 år tidligere enn før antatt.^[3]

Kunnskapen om bruken av kobber hadde spredt seg mer omfattende enn bruken av metallet i seg selv. Den europeiske stridsøkskulturen benyttet steinøkser som var modellert etter kobberøkser, og som i konkurransen med redskaper av metall etterlignet båndranden etter støpeformen ved å skjære denne ut i stein.^[4]

Arkeologene synes enige om at det var ingen «ekte» kobberalder, kanskje med unntagelse i Europa. Det er antatt bruken av kobber begynte en gang på slutten av 3000-tallet f.Kr. i sørøstlige Europa, og langt tidligere i Midtøsten. Arkeologer har funnet smelteovner og spor av kobber ved det arkeologiske funnstedet Pločnik ved Donau i dagens Serbia og som først ble oppdaget i 1927, noe som antyder at stedet har vært et betydningsfullt senter for utnyttelse av metall på Balkan. Pločnik var en del av Vinčakulturen, Europas største forhistoriske sivilisasjon. Kulturen var aktiv i tiden fra 5000-tallet f.Kr. til 2000-tallet f.Kr. i områdene dagens Kroatia, Romania, Bulgaria og Makedonia. Her er det funnet en øks laget av kobber som er blitt datert til å være 7500 år gammel, og noe som viser at metallet var i bruk i Europa i flere hundre år tidligere enn før antatt, fra 500 til 800 år.^[5]

Omtrent 1000 år senere enn folk i sørøstlige Europa og rundt Svartehavet begynte å utvinne kobber kom de første metallredskapene til Norden i den eldre bondesteinalderen, en gang rundt 3500 f.Kr. I Norge var jordbruk såvidt kommet i gang, hovedsakelig rundt Oslofjorden. Det er funnet svært få kulturobjekter. Både kobber og bronse synes ikke å ha blitt utvunnet i Norge og alt metall ble importert, men nyere forskning antyder en mulig kobberutvinning i Fron i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1300-tallet e.Kr. Det betyr at malmen eksisterte i forhistorisk tid, men at kunnskapen for utvinne den manglet hos de første nordmenn.^[6]

Kobberalderen i Egypt varte bemerkelsesverdig langt inn i Egypts mellomrike. Bronse kom først i omfattende bruk først i det 18. egyptiske dynasti.

 

De sørasiatiske beboerne i Mehrgarh i dagens Pakistan hadde en betydningsfullt neolittisk kultur mellom år 7700-3300 f.Kr.^[7] Her finnes de tidligste sørasiatiske bevisene for jordbruk med hvete og bygg, og husdyrhold med kyr, sauer og geiter. Beboerne fabrikkerte også redskaper av lokal kobbermalm^[8]

På 4000-tallet f.Kr. begynte det å dukke opp kulturgjenstander av kobber i østlige Asia på steder og kulturer som Jiangzhai og Hongshan-kulturene. Men metallgjenstandene var ikke i omfattende bruk. I Hongshan har det blitt utgravd små ringer av kobber.^[9]

Kobberalderen i Amerika begynte sannsynligvis for alvor mellom år 100 og 200 e.Kr. Lokal kobber ble utgravd og brukt i omfattende grad, og selv det var bronse i Sør-Amerika kom denne utviklingen sent i gang, omtrent ved europeernes inntog. Man kan si at både i Nord- som Sør-Amerika gikk utviklingen bortimot direkte fra kobberalderen og over i jernalderen uten mellomperioden bronsealder. Den såkalte «gamle kobberkomplekset» («Old Copper Complex»), lokalisert i dagens Michigan og Wisconsin i USA, benyttet en del kobber for kulturobjekter samtidig som stein fortsatt var gjeldende. Disse ble hovedsakelig benyttet til smykker og statusobjekter, og har blitt datert så tidlig som fra muligens år 4000 f.Kr. og fram til år 1000 f.Kr.^[10]

• Bogucki, Peter (2007): «Copper Age of Eastern Europe», The Atlas of World Archaeology, London: Sandcastle Books, Side 66.
• Hogan, C. Michael (2007): Los Silillos - Ancient Village or Settlement in Spain in Andalucía, The Megalithic Portal, red. A. Burnham
• Kock Johansen, Øystein: Bronse og makt. Oslo 2000. ISBN 82-7694-039-0.
• Parpola, Asko (2005): «Study of the Indus script», Transactions of the 50th International Conference of Eastern Studies, Tokyo: The Tôhô Gakkai, Sidene 28–66.
• Pleger, T.C. (2000): The Old Copper Complex of the Western Great Lakes
• Possehl, Gregory L. (1996): «Mehrgarh» i Oxford Companion to Archaeology, redigert av Brian Fagan. Oxford University Press.