Kontakt mellom Kina og Romerriket

Zhang Qian var en kinesisk diplomat i Han-dynastiet i det andre århundret f.Kr. som ble sendt til Sentral-Asia for å inngå en allianse med Yuezhifolket mot Xiongnufolket. Oppdraget var mislykket men Zhang Qians rapporter om land, folk, og kultur i området skapte interesse hos den kinesiske keiseren Wu, og flere sendeferder ble sendt ut til Sentral-Asia, men også til India, Partia og så langt vest som dagens Syria. I Wus regjeringstid ble om lag ti sendeferder sendt ut i året. Disse sendeferdene brakte ikke bare tilbake informasjon om de landene de var sendt til, men også informasjon om fjernere land, blant annet Romerriket.

 

En annen faktor som førte til økende, om enn indirekte kontakt mellom Romerriket og Kina var romernes appetitt for den kinesiske luksusvaren silke, og etterhvert som mer og mer silke fant veien til Middelhavet fulgte informasjon om opphavslandet til silken med. Silkehandelen førte til et enormt handelsunderskudd for romerne og mens silken beveget seg vestover langs silkeveien, beveget romersk gull seg østover, og i 1970 ble hundrevis av romerske mynter funnet nord i Vietnam.

 

Det finnes flere historier om romerske soldater tatt til fange av parterne og sendt til å forsvare Partias østgrense. Etter slaget ved Carrhae i år 53 f.Kr. ble 10 000 romerske soldater tatt til fange etter romernes knusende nederlag. Ifølge Plinius den eldre ble soldatene sendt til Margiana i dagens Turkmenistan for å beskytte Partias grenser. Rett øst lå Talasdalen (nær dagens Taraz) hvor Xiongnulederen Zhizhi Chanyu etablerte et rike få år senere. I år 36 f.Kr. utkjempet Zhizhi Chanyu slaget ved Zhizhi mot kineserne hvor den kinesiske historikeren Ban Gu spesielt beskriver et hundretalls menn blant de tusentalls krigere som sloss under Zhizhi Chanyu. Mennene sloss i en «fiskeskjellformasjon» og hadde satt opp palisader utenfor murene. Mennene ble etter slaget tatt i fange av kineserne og forsvinner fra historiebøkene, men noen, blant annet historikeren Homer Dubs, mener at mennene var romerne fra slaget ved Carrhae, at palisadene ikke kan ha blitt satt opp av det nomadiske Xiongnufolket og at fiskeskjellformasjonen som Ban Gu beskriver kan være romernes Testudoformasjon. Videre skal disse ha grunnlagt landsbyen Liqian i Kina, hvor til den dag i dag mange av innbyggerne hevdes å ha vestlige trekk.

I tillegg er romerske inskripsjoner fra det andre eller tredje århundre e.Kr. funnet øst i Usbekistan. De er analysert til å tilhøre romerske soldater fra den Pannoniske Legio XV Apollinaris.

 

Ban Chao var en kinesisk general i det første århundre e.Kr. og i år 97 ble han sendt til Sentral-Asia med 70 000 mann for å bekjempe Xiongnufolket som hadde angrepet handelsmenn langs Silkeveien. Ban Chao fikk i stand en allianse med Pacorus II av Parthia og etablerte baser ved Det kaspiske hav og i Margiana. Herfra sendte Ban Chao en utsending (Gan Ying) til Daqin (Roma). Gan Ying ga en detaljert beskrivelse av landene i vest selv om mye tyder på at han aldri kom lenger enn til Mesopotamia. Han hadde tenkt å seile til Roma gjennom Svartehavet, men siden han feilaktig ble fortalt at reisen ville ta to år, vendte han tilbake.

 

Maes Titianus var en makedoner som sies å være den personen fra middelhavsregionen i antikken som kom til å reise lengst østover. Rundt 100 e.Kr., under en kort stillstand i krigene mellom Romerriket og Partia, reiste han østover til Tashkurgan i Pamirfjellene helt vest i dagens Kina.

Romerrikets ekspansjon i Midtøsten i det andre århundre ga dem muligheten til å drive handel på Det indiske hav, og flere steder langs kysten av India har det blitt funnet romerske ruiner. Noen romere reiste sannsynligvis enda lenger øst på romerske, indiske eller kinesiske skip. Den første gruppen som påsto de var offisielle utsendinger fra Roma ankom Kina i år 166. Gruppen kom til keiser Huan av Han-dynastiet fra «An Tun» konge av Daqin (Roma).

 

Siden Antoninus Pius døde i år 161 og den nye keiseren Marcus Aurelius også ble kalt Antoninus hersker det tvil om hvem av dem det var, om noen, som sendte ekspedisjonen. Den romerske delegasjonen kom fra sør, og de brakte med neshornhorn, elfenben og skilpaddeskall mest sannsynlig anskaffet i Sør-Asia, noe som betyr at de mest sannsynlig ankom med skip. Ambassaden overleverte også en avhandling om astronomi til keiser Huan.

Kinas eksistens var helt klart kjent blant romerske kartografer siden Kina er nevnt og plassert på kartet i Klaudios Ptolemaios' Geographia. I kartet er Kina plassert øst for Sørøstasia. Handelen på Det indiske hav i det andre århundret e.Kr. var betydelig, og mange romerske handelsbyer har blitt funnet både i India og på Ceylon langs ruten de romerske utsendingene kan ha tatt.

Andre utsendinger kan ha blitt sendt etter den første i 166 e.Kr. men er ikke nevnt i historiske kilder, inntil en historie dukker opp om gaver sendt fra den romerske keiseren til kong Cao Rui av kongeriket Wei i Nordkina mellom år 227 og 239. Gavene besto av fargete glassgjenstander. Sendeferden kan ha blitt sendt av keiser Alexander Severus

En annen sendeferd som bragte gaver fra Daqin (Roma) er nevnt i år 284. Denne sendeferden var muligens sendt av keiser Carus.

• Dubs, Homer H. ((1941): «An Ancient Military Contact Between Romans and Chinese» i: American Journal of Philology 42, s. 322-330.
• Dubs, Homer H. (1942): «A Military Contact Between Chinese and Romans in 36 B.C.» i: T'oung Pao 36, s. 64-80.
• Dubs, Homer H. (1957): A Roman City in Ancient China, China Society Sinological Series 5, London, .