Karl Ridderbusch

Karl Ridderbusch ble født i Recklinghausen i Tyskland og ble oppdaget på en amatørmusikkonkurranse av tenoren Rudolf Schock, som bidro til å betale for den yngre sangerens trening.^[7] Ridderbusch hadde tidligere planlagt å arbeide som ingeniør for sin far.^[9] Etter å ha studert ved konservatoriet i Duisburg og Folkwang Hochschule i Essen,^[10] debuterte han ved Statsteatret i Münster i 1961.^[11] Roller han sang der inkluderte Il Commendatore og Phillip II.^[10] Ridderbuschs neste post var i Essen hvor han la til hovedroller av Verdi, Strauss og Wagner i repertoaret hans.^[10] I 1965 begynte han i Deutsche Oper am Rhein, hvor han hadde base for resten av karrieren.^[9] Rollene der inkluderte Phillip II, Henry VIII,^[9] Sparafucile, Boris Godunov og Hunding.^[10]

Ridderbuschs stemme varierte over to oktaver,^[10] som tillot ham å synge bass-barytonroller, som Hans Sachs og Don Pizarro, og ikke bare rene bassroller.^[9] Dens kvaliteter er blitt beskrevet som "fast, klar, rungende og rik på klang"^[11] og som "praktfullt resonerende [og] mørkfarget".^[9] Han var kjent for sin evne til å opprettholde skjønnheten i tonen selv på sitt høyeste.^[10] Han hadde også en formidabel scenetilstedeværelse.^[11]

Ridderbusch dukket opp i mange av verdens store operahus, inkludert La Scala (fra 1966),^[10] Metropolitan Opera (1967),^[9] Wiener Staatsoper (1968),^[11] og Royal Opera House, Covent Garden (1971).^[10] Han debuterte ved Bayreuth-festivalen i 1967 som Henrik Fuglefangeren.^[9] Mellom da og hans siste opptreden der i 1977 sang Ridderbusch rollene som Fasolt, Hunding og Hagen i Ringen, Pogner og Hans Sachs i Die Meistersinger, Daland i Den flyvende hollender, Titurel i Parsifal og Kong Marke i Tristan und Isolde.^[12] Han sang også Hans Sachs under påskefestivalene i Salzburg 1974 og 1975,^[11] og ved Meteropolitan og Chicago Lyric Opera.^[9] Gurnemanz var en annen Wagner-rolle som han sang ved flere operahus i løpet av 1980-årene.^[9]

Utenom Wagner inkluderte andre roller han sang Rocco,^[11] Doktoren i Wozzeck,^[9] Caspar,^[11] og Sarastro.^[9] Blant Ridderbuschs komiske roller var Baron Ochs, Kecal og Dr Bartolo. Selv om han var vellykket i disse, var det de dramatiske rollene som han utmerket seg i.^[11] Han ble hedret som Kammersänger av Wiener Staatsoper i 1978.^[10] Han dukket også opp i konsertsalen, spesielt i sakrale korverk.^[12] Karl Ridderbusch døde hjemme i Wels, Østerrike av hjerte- og leverproblemer.^[10] Han giftet seg to ganger og hadde tre barn.^[9]

Flere av Karl Ridderbuschs studioopptak var i samarbeid med Herbert von Karajan. Disse inkluderer Ring-syklusen, Mestersangerne, Tristan, Fidelio, Lohengrin og J.S. Bachs Messe i h-moll etter forestillinger ved Salzburg-festivalen. Karl Böhm var en annen hyppig studiopartner. Innspillingene deres inkluderer blant annet Strauss' Capriccio, Beethovens 9. symfoni og Mozarts Rekviem. Andre studiosamarbeid inkluderer Matteuspasjonen med Nikolaus Harnoncourt, Leonore med Herbert Blomstedt og Bruckners Messe i d-moll med Eugen Jochum. Blant alle disse har hans nekrologer valgt Ridderbuschs fremstilling av gullsmeden Veit Pogner, den rikeste av mestersangerne,^[7] og impresario La Roche i Capriccio^[9] som hans mest minneverdige verk i studioet.

Innspillinger fra Bayreuth-festivalen inkluderer Die Meistersinger under både Böhm og Silvio Varviso, Den flyvende hollender under Böhm, Lohengrin under både Rudolf Kempe og Alberto Erede og Parsifal under både Pierre Boulez og Eugen Jochum. Det finnes også liveopptak av Ridderbusch som synger en annen rolle han er knyttet til - Baron Ochs i Der Rosenkavalier. Ridderbuschs scenetilstedeværelse overlever på to kommersielle videoer; som Fafner i Karajans innspillinger av hans Salzburg-Rheingold og som Kecal, ekteskapsmegleren, i en tyskspråklig versjon av Den solgte brud.

• Karl Ridderbusch hos Bach Cantatas
• (de) Karl Ridderbusch i Bayerisches Musiker Lexikon Online (BMLO)