Kanariirisk

Inndelingen av slekten og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).^[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

 

 

Kanariirisk er en liten (12,5–13,5 cm lang, 15–20 g tung) gulaktig grønn fink med mørke tegninger og V-formet stjert.^[3] Hannen er mer fargesterk enn hunnen, som er dusere med større innslag av gråtoner. I domestisert form finnes den i mange fargevarianter.

Kanariirisk har blitt en populær burfugl, som er kjent for sin vakre sang. Den regnes som domestisert fra omkring år 1600 og er mest kjent under navnet kanarifugl i Norge, et navn som også anerkjennes sekundært av Artsdatabanken.

Arten opptrer naturlig på Kanariøyene, Asorene og Madeira.^[3] Den har også blitt introdusert til Hawaii, der den har etablert seg suksessfullt som en fremmed art.^[3]

Artens naturlige habitat består av furutrær (Pinus) og laurbærskog (Lauraceae), som ligger i lavlandet og fjellsidene, og i randsonene til kultiverte områder med plantasjer, vinranker, appelsintrær og lignende. Habitatet inkluderer også parker og hager. På Desertasøyene (Madeira) hekker fuglene i halvørken, men liten eller ingen vegetasjon og i høyder opp mot 750 moh. På Azorene i høyder opp mot 1 100moh, og på Kanariøyene i høyder opp mot 1 700 moh.^[3]

 

Kanariirisk er sosiale standfugler utenom hekketiden. De gjør korte trekk (også til naboøyene) i flokk etter mat, i periodene august–oktober og februar–mars.^[3]

Kanariirisk tilhører også gruppen av sangfugler (Passeri), og arten regnes som en god sanger. De observeres ofte syngende i tretoppene eller fra en åpen sangpost. Sangen består av hurtige serier med rikholdige og varierte, ganske behagelige og melodiøse fløytetoner, kvitter og myk kurring, som stiger og synker i tonefall. Ofte fulgt av flygeoppvisninger, og av og til fulgt opp av mer lavmælte og mye fraser.

Arten eter mest frø, typisk fra ulike urter og gress, men også noe knopper, frukt og insekter. Fuglene eter både på bakken og fra busker og kratt. På bakken beveger de seg med hurtige, sprettende hopp eller i langsom gange. I hekketiden opptrer de gjerne parvis, men utenom denne er de ofte i flokk. Sommerflokkene består gjerne kun av hanner og kan telle mange hundre individer, og de opptrer ofte i følge med andre tilsvarende arter, i såkalte blandaflokker.^[3]

Hekketiden varer fra januar til juli, og hunnen kan legge 2–3 ganger (kun to på Azorene). Hannen er territorial i hekketiden og gjør sommerfugl-lignende flygeoppvisninger rundt tretoppene eller den tradisjonelle sangposten, for å forsvare eget domene. Paret samarbeider om byggingen av redet, som er en dyp skålformet konstruksjon gjort av kvister, gress og ulike plantefibere som fôres med mose, løv, dyrehår (typisk ull fra sau) og myke fjær. Redet er gjerne plassert i greinverket på et tre, omkring 4 m over bakken, ofte en lokal furusort, dvergsypress eller et frukttre av et slag. Hunnen legger normalt 3–4 egg og ruger dem ut selv. Inkubasjonstiden er 13–14 dager. Begge foreldrene mater avkommet, som blir i redet i cirka 15–17 dager. Foreldrene fortsetter imidlertid å mate ungene i cirka 21 dager til, og ungene er fullt uavhengige i løpet av fem uker.^[3]

 

Det hevdes at kanariirisk først ble temmet av munker omkring år 1480, men akkurat dette savner troverdig dokumentasjon. Man vet imidlertid at fuglene ble spredt til andre land med skipsfarten på 1600-tallet, og spesielt til Italia, Frankrike og England. Til Tyrol kom den på 1700-tallet, og det var der denne fuglen utviklet seg til et svært så populært salgsobjekt med tiden.

Akkurat når fuglen ble domestisert er litt uklart, men det har trolig skjedd i løpet av de siste 500 årene,^[7] og de første fuglene var trolig dominert av gult. Noen hevder at den første tilnærmet gule kanarifuglen oppsto i Tyskland i 1610, og at helt gule fugler dukket opp i 1677. Et italiensk maleri fra 1490-tallet viser imidlertid gule fugler, som kan være kanarifugler. En Conrad Gessner beskriver dessuten i 1555 en type delvis gul kanarifugl fra Italia, og han hevder videre at sånne fugler ble eksportert til Tyskland, der regulært oppdrett begynte.^[8] Tradisjonelt regner man derfor kanariirisken for å ha blitt domestisert rundt år 1600.

En tysk legende forteller at kanarifugler ble brukt som en indikatorart i gruvene i Harzfjellene i det 18. og 19. århundre.^[9] Et bur med en fugl hang i gruvegangen, og om den sluttet å kvitre eller kreperte var det åpenbart på tide å rømme gruva. Oksygenmangel og giftige gasser var som regel årsaken. Til å begynne med ble det benyttet fangede villfugler, men senere ble det brukt oppdrettsfugler. Som følge av fuglens livreddende egenskaper utviklet det seg til avl av kanarifugler i den lille byen St. Andreasberg i Harzfjellene, som siden ble kjent som «kanarifuglenes hovedstad». Og kanarifugler ble raskt verdifulle salgsobjekter, som også ble eksportert ut av landet. Rundt 1824 ble det oppdrettet og solgt cirka 4 000 hannfugler årlig i og rundt St. Andreasberg, og i 1883 drev mer enn 350 familier i området med oppdrett av disse fuglene. I dag er kanarifuglen og gruvedriften blitt beæret med sitt eget museum i St. Andreasberg, og Grube Samson (som den heter) har til og med har fått plass på UNESCOs Verdensarvsliste.^[10]

Moderne avl av kanarifugler skjer etter to distinkte linjer; eksteriør (der sangen er underordnet) og sang (der eksteriøret er underordnet). Tyske linjer regnes i hovedsak som sangfugl-linjer, mens britiske regnes som eksteriør-linjer. I Tyskland er såkalt harz roller (opprinnelig fra St. Andreasberg) regnet som prototypen, men i dag finne det flere.

Til å begynne med var gult den mest dominerende fargen hos domestiserte former. Det tok imidlertid noen år å avle fram en helt gul fugl. Senere har det også dukket opp andre farger, som rød og hvit og kombinasjoner av disse og flere andre.

•  
  mangefarget kanarifugl
•  
  blåskimlet og gul kanarifugl
•  
  sortskimlet kanarifugl
•  
  gul og sortskimlet kanarifugl
•  
  rød kanarifugl
•  
  rødskimlet kanarifugl
•  
  gul kanarifugl
•  
  tofarget kanarifugl
•  
  hvit kanarifugl

• (en) Kanariirisk i Encyclopedia of Life  
• (en) Kanariirisk i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) Kanariirisk hos Artsdatabanken  
• (en) Kanariirisk hos Fauna Europaea  
• (en) Kanariirisk hos ITIS  
• (en) Kanariirisk hos NCBI  
• (en) Kategori:Serinus canaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• (en) Serinus canaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Serinus canaria – detaljert informasjon på Wikispecies