Japans prefekturer
Japan er delt inn i 47 lokale administrative områder: ett storbydistrikt (都 To), Tōkyō; én krets (道 Dō), Hokkaidō; to byprefekturer (府 Fu), Ōsaka og Kyōto); og 43 landlige prefekturer (県 Ken). På japansk kalles de gjerne samlet Todōfuken (都道府県).
Det nåværende systemet ble etablert av Meiji-regjeringen i 1871 og er kjent som avskaffelsen av Han-systemet. Selv om det i begynnelsen fantes over 300 provinser, ble antallet redusert til 47 i 1888. Den lokale selvstyreloven fra 1947 ga mer politisk makt til prefekturene, og åpnet for lokalt valgte guvernører. I 2003 foreslo statsminister Koizumi Junichiro at regjeringen skulle sammenslå de nåværende prefekturene til rundt 10 regionale stater. Planen innebar at hver region skulle ha større selvstyre enn de nåværende prefekturene.
Under den nåværende lokale selvstyreloven er hver prefektur videre delt inn i større byer (市 shi), mindre byer (町 chō), og landlige distrikter (郡 gun). Hokkaidō har også regionale kontorer (支庁 shichō) som utfører administrative funksjoner utenfor hovedstaden.
Liste over prefekturer
redigerTallene er hentet fra Japans Statistiske Årbok 2011.[1] Befolkningstall er fra 2009.[2] 13 399 kvadratkilometer vil være differansen mellom det totale arealet og summen av prefekturene. Dette er grunnet visse prefekturgrenser som ikke er helt fastsatt noe som fører til at visse landområder ikke er blitt med i tallmaterialet.[3]
| Prefektur | Japansk | Hovedstad | Region |
Øy | Befolkning[2] | Andel av total befolkning |
Areal[3] | Andel av totalt areal |
Befolknings- tetthet |
Distrikter | Byområder | ISO 3166-2:JP |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 日本国 | Tokyo | - | - | 127 510 000 | 1000 ‰ | 377 947 | 1000 ‰ | 337 | 557 | 3194 | JP | |
| 愛知県 | Nagoya | Chūbu | Honshū | 7 418 000 | 58 ‰ | 5116 | 13,5 ‰ | 1 450 | 8 | 88 | JP-23 | |
| 秋田県 | Akita | Tōhoku | Honshū | 1 096 000 | 9 ‰ | 11 636 | 30,8 ‰ | 94 | 6 | 29 | JP-05 | |
| 青森県 | Aomori | Tōhoku | Honshū | 1 379 000 | 11 ‰ | 9 644 | 25,5 ‰ | 143 | 8 | 61 | JP-02 | |
| 千葉県 | Chiba | Kantō | Honshū | 6 139 000 | 48 ‰ | 5 082 | 13,4 ‰ | 1 208 | 6 | 80 | JP-12 | |
| 愛媛県 | Matsuyama | Shikoku | Shikoku | 1 436 000 | 11 ‰ | 5 678 | 15 ‰ | 253 | 7 | 28 | JP-38 | |
| 福井県 | Fukui | Chūbu | Honshū | 808 000 | 6 ‰ | 4 190 | 11,1 ‰ | 193 | 10 | 29 | JP-18 | |
| 福岡県 | Fukuoka | Kyūshū | Kyūshū | 5 053 000 | 40 ‰ | 4 845 | 12,8 ‰ | 1 043 | 17 | 91 | JP-40 | |
| 福島県 | Fukushima | Tōhoku | Honshū | 2 040 000 | 16 ‰ | 13 783 | 36,5 ‰ | 148 | 14 | 85 | JP-07 | |
| 岐阜県 | Gifu | Chūbu | Honshū | 2 092 000 | 16 ‰ | 9 768 | 25,6 ‰ | 214 | 11 | 49 | JP-21 | |
| 群馬県 | Maebashi | Kantō | Honshū | 2 007 000 | 16 ‰ | 6 363 | 16,8 ‰ | 315 | 12 | 61 | JP-10 | |
| 広島県 | Hiroshima | Chūgoku | Honshū | 2 863 000 | 22 ‰ | 8 479 | 22,4 ‰ | 338 | 10 | 37 | JP-34 | |
| 北海道 | Sapporo | Hokkaidō | Hokkaidō | 5 507 000 | 43 ‰ | 83 457 | 220,8 ‰ | 66 | 66 | 207 | JP-01 | |
| 兵庫県 | Kobe | Kansai | Honshū | 5 583 000 | 44 ‰ | 8 396 | 22,2 ‰ | 665 | 13 | 60 | JP-28 | |
| 茨城県 | Mito | Kantō | Honshū | 2 960 000 | 23 ‰ | 6 096 | 16,1 ‰ | 486 | 13 | 61 | JP-08 | |
| 石川県 | Kanazawa | Chūbu | Honshū | 1 165 000 | 9 ‰ | 4 186 | 11,1 ‰ | 278 | 7 | 25 | JP-17 | |
| 岩手県 | Morioka | Tōhoku | Honshū | 1 340 000 | 11 ‰ | 15 279 | 40,4 ‰ | 88 | 12 | 46 | JP-03 | |
| 香川県 | Takamatsu | Shikoku | Shikoku | 999 000 | 8 ‰ | 1 862 | 4,9 ‰ | 537 | 5 | 17 | JP-37 | |
| 鹿児島県 | Kagoshima | Kyūshū | Kyūshū | 1 708 000 | 13 ‰ | 9 044 | 23,9 ‰ | 189 | 11 | 49 | JP-46 | |
| 神奈川県 | Yokohama | Kantō | Honshū | 8 943 000 | 70 ‰ | 2 416 | 6,4 ‰ | 3 702 | 7 | 35 | JP-14 | |
| 高知県 | Kōchi | Shikoku | Shikoku | 766 000 | 6 ‰ | 7 105 | 18,8 ‰ | 108 | 6 | 35 | JP-39 | |
| 熊本県 | Kumamoto | Kyūshū | Kyūshū | 1814 000 | 14 ‰ | 7 077 | 18,7 ‰ | 256 | 10 | 48 | JP-43 | |
| 京都府 | Kyoto | Kansai | Honshū | 2 622 000 | 21 ‰ | 4 613 | 12,2 ‰ | 568 | 6 | 28 | JP-26 | |
| 三重県 | Tsu | Kansai | Honshū | 1 870 000 | 15 ‰ | 5 762 | 15,2 ‰ | 325 | 7 | 29 | JP-24 | |
| 宮城県 | Sendai | Tōhoku | Honshū | 2 336 000 | 18 ‰ | 6 862 | 18,2 ‰ | 340 | 10 | 36 | JP-04 | |
| 宮崎県 | Miyazaki | Kyūshū | Kyūshū | 1 132 000 | 9 ‰ | 6 346 | 16,8 ‰ | 178 | 8 | 30 | JP-45 | |
| 長野県 | Nagano | Chūbu | Honshū | 2 159 000 | 17 ‰ | 13 105 | 34,7 ‰ | 165 | 16 | 120 | JP-20 | |
| 長崎県 | Nagasaki | Kyūshū | Kyūshū | 1 430 000 | 11 ‰ | 4 105 | 10,9 ‰ | 348 | 9 | 79 | JP-42 | |
| 奈良県 | Nara | Kansai | Honshū | 1 399 000 | 11 ‰ | 3 691 | 9,8 ‰ | 379 | 8 | 47 | JP-29 | |
| 新潟県 | Niigata | Chūbu | Honshū | 2 378 000 | 19 ‰ | 10 364 | 27,4 ‰ | 229 | 16 | 111 | JP-15 | |
| 大分県 | Ōita | Kyūshū | Kyūshū | 1 195 000 | 9 ‰ | 5 099 | 13,5 ‰ | 234 | 3 | 58 | JP-44 | |
| 岡山県 | Okayama | Chūgoku | Honshū | 1 942 000 | 15 ‰ | 7 010 | 18,5 ‰ | 277 | 18 | 78 | JP-33 | |
| 沖縄県 | Naha | Kyūshū | Ryūkyū- øyene |
1 382 000 | 11 ‰ | 2 276 | 6 ‰ | 607 | 5 | 41 | JP-47 | |
| 大阪府 | Osaka | Kansai | Honshū | 8 801 000 | 69 ‰ | 1 898 | 5 ‰ | 4 637 | 5 | 44 | JP-27 | |
| 佐賀県 | Saga | Kyūshū | Kyūshū | 1 405 000 | 7 ‰ | 2 440 | 6,5 ‰ | 349 | 8 | 49 | JP-41 | |
| 埼玉県 | Saitama | Kantō | Honshū | 7 130 000 | 56 ‰ | 3 767 | 10 ‰ | 1 893 | 9 | 90 | JP-11 | |
| 滋賀県 | Ōtsu | Kansai | Honshū | 1 405 000 | 11 ‰ | 3 767 | 10 ‰ | 373 | 11 | 50 | JP-25 | |
| 島根県 | Matsue | Chūgoku | Honshū | 718 000 | 6 ‰ | 6 708 | 17,7 ‰ | 107 | 12 | 59 | JP-32 | |
| 静岡県 | Shizuoka | Chūbu | Honshū | 3 792 000 | 30 ‰ | 7 329 | 19,4 ‰ | 517 | 12 | 74 | JP-22 | |
| 栃木県 | Utsunomiya | Kantō | Honshū | 2 006 000 | 16 ‰ | 6 408 | 17 ‰ | 313 | 7 | 33 | JP-09 | |
| 徳島県 | Tokushima | Shikoku | Shikoku | 789 000 | 6 ‰ | 4 147 | 11 ‰ | 190 | 10 | 50 | JP-36 | |
| 東京都 | Shinjuku | Kantō | Honshū | 12 868 000 | 101 ‰ | 2 103 | 5,6 ‰ | 6 119 | 1 | 39 | JP-13 | |
| 鳥取県 | Tottori | Chūgoku | Honshū | 591 000 | 5 ‰ | 3 507 | 9,3 ‰ | 169 | 6 | 39 | JP-31 | |
| 富山県 | Toyama | Chūbu | Honshū | 1 095 000 | 9 ‰ | 2 046 | 5,4 ‰ | 535 | 6 | 27 | JP-16 | |
| 和歌山県 | Wakayama | Kansai | Honshū | 1 004 000 | 8 ‰ | 4 726 | 12,5 ‰ | 212 | 7 | 50 | JP-30 | |
| 山形県 | Yamagata | Tōhoku | Honshū | 1 179 000 | 9 ‰ | 6 652 | 17,6 ‰ | 177 | 9 | 44 | JP-06 | |
| 山口県 | Yamaguchi | Chūgoku | Honshū | 1 455 000 | 11 ‰ | 6 114 | 16,2 ‰ | 238 | 11 | 56 | JP-35 | |
| 山梨県 | Kōfu | Chūbu | Honshū | 867 000 | 7 ‰ | 4 201 | 11,1 ‰ | 206 | 8 | 64 | JP-19 |
Typer av prefekturer
redigerTo, dō, fu, og ken er hovedsakelig forskjellige i navnet: navnene er forskjellige av historiske grunner.
Fu (Ōsaka/Kyōto) og Ken
redigerI løpet av Edo-perioden etablerte bakufu-regjeringen ni bugyō-styrte områder (奉行支配地) rundt de ni største byene i Japan, og 302 lokalstyrte byområder (郡代支配地) andre steder. Når prefektur-systemet ble opprettet tidlig i Meiji-perioden ble byområdene ken, mens de bugyō-styrte områdene ble fu. Senere utpekte regjeringen Tōkyō, Ōsaka og Kyōto som fu, og endret statusen til de resterende fu til ken. Under den andre verdenskrig ble Tōkyō en to, en ny type pseudo-prefektur (se under).
Før andre verdenskrig gjaldt forskjellige lover for fu og ken men denne forskjellen ble avskaffet etter krigen, og de to typene er nå funksjonelt sett like. Som et resultat kan begge på norsk simpelthen refereres til som "prefekturer".
Hokkaidō
redigerBegrepet dō (krets) ble opprunnelig brukt om områder i Japan bestående av flere han, slik som Tokaidō og Saikaidō.
Hokkaidō, den eneste gjenværende dō i dag, var ikke en av de opprinnelige syv dō (den ble kalt Ezo i førmoderne tid). Dens nåværende navn antas å stamme fra Matsuura Takeshiro, en tidlig Japanese oppdager av øya. Siden Hokkaidō ikke passet inn i noen av de eksisterende dō, ble en ny dō opprettet for å dekke den.
Meiji-regjeringen klassifiserte opprinnelig Hokkaidō som en koloni (開拓使 kaitakushi), og delte senere øya inn i tre prefekturer (Sapporo, Hakodate, og Nemuro). Disse ble sammenslått til Hokkaidō i 1886. -Ken-suffikset ble aldri lagt til dens navn, så -dō-suffikset ble regnet for å bety en prefektur.
I dag er Hokkaidō den minst befolkede av de japanske øyene. Den største byen og hovedstaden er Sapporo, den 6. største byen i Japan. Blant de andre store byene er Hakodate.
Tōkyō-to
redigerDet eneste to i Japan er Tōkyō, som ble opprettet ved å sammenslutte byen Tōkyō med Tōkyō provins i 1943. Tōkyōs regjering administrerer nå de 23 distriktene i tidligere Tōkyō by i tillegg til de ymse byene i tidligere Tōkyō provins. Den implisitte grunnen for denne omorganiseringen var å sammenslå administrasjonen av området rundt hovedstaden, men riktignok har Tōkyōs vekst i etterkrigstiden gjort at byområdet har utvidet seg over i flere andre prefekturer.
Det er noen forskjeller i terminologien mellom Tōkyō og andre prefekturer: politi og brannvesen kalles chō (庁) i stedet for honbu (本部), for eksempel. På den annen side er den eneste praktiske forskjellen mellom Tōkyō-to og andre prefekturer er at Tōkyō administrerer distrikter i tillegg til byer. Siden distriktene har nesten den samme graden av uavhengighet som japanske byer, er forskjellen i administrasjon mellom Tōkyō og andre provinser ganske liten.
Den japanske regjeringen oversetter fortsatt Tōkyō-to som "Tokyo Metropolis" i nesten alle tilfeller, og regjeringen blir offisielt kalt "Tokyo Metropolitan Government". Tōkyō er den eneste og største byen i prefekturet, og størst i Japan.
Referanser
rediger- ^ Statistics Bureau (30. juni 2010). «Japan Statistical Yearbook 2011» (på engelsk). Besøkt 23. mars 2011.
- ^ a b Statistics Bureau (30. juni 2010). «Japan Statistical Yearbook 2011 – 2.3 Population by Prefecture» (på engelsk). Besøkt 23. mars 2011.
- ^ a b Statistics Bureau (30. juni 2010). «Japan Statistical Yearbook 2011 – 1.7 Area by Prefecture» (på engelsk). Besøkt 23. mars 2011.
Eksterne lenker
rediger- National Governors' Association Website (Engelsk)
- Kart over Japan som viser administrative oppdelinger
- Japansk essay om typer av prefekturer