Jacob Christian Petersen

Jacob Christian Petersen var sønn av kjøpmann Peter Petersen (1835-1890) og Kristine Marie Svendsen (1836-1924). Han begynte sine teologiske studier i 1888 og ble cand.theol. i 1894.

Han ble gift i 1900 med Sara Marie Myhre.

 

Han var lærer i Kristiania 1895-1897. Deretter var han hjelpeprest i Våler i Solør i 1897, pers- kap- på Vang i Hedmark og sogneprest i Norddal på Sunnmøre i 1905. I 1910 ble han sogneprest på Stranda, prost i Østre Sunnmøre 1911-1919, så sogneprest i St. Petri i Stavanger i 1919.

Petersen forfattet atskillige artikler i kristelige blader, prekener i pressen gjennom Kristelig pressekontor og annet. Han utgav en Fortolkning av Hebræerbrevet i 1911, og Grundforskjellen mellem gamle og moderne kristendomsopfatning i 1912.

Han var formann for hovedstyret for Det norske misjonsselskap 1921-1923 og atter igjen fra 1928.

 

Det tidligere Kristiansand stift hadde i 1918 skiftet navn til Agder bispedømme. I 1925 ble så området tilsvarende Rogaland fylke skilt ut, og det nye Stavanger bispedømme ble opprettet.

Petersen ble i 1924 utnevnt til den første biskop i det nye Stavanger bispedømme, og den første biskop med Stavanger som bispesete siden Jacob Jensen Jersin i 1682.

Dessuten satt han som formann i Stavanger krets av Den norske sjømannsmisjon fra 1924, i styret for Betaniastiftelserne fra 1926 og for Rogaland presteforening fra 1926.

• https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0332.html «Jacob Christian Petersen»