Hermopolis

Khemenu (Ḫmnw), det egyptiske navnet på byen,^[4] har betydningen «Åtte byer», avledet fra Ogdoaden (fra gresk ογδοάς, «de åttefoldig»; gammelegyptisk: Khemenu, Ḫmnw) som henviser til i egyptisk mytologi en gruppe på åtte opphavelige guddommer som representerte verden før skapelsen. Deres kult sto sentralt i denne byen. Havnet ble bevart på koptisk som Shmun, og fra hvor det moderne navnet al-Ashmunein (arabisk: الأشمونين‎) er avledet.^[3]

På koinegresk ble byen kalt for Hermopolis, Hermes + polis, «by», ettersom grekerne identifiserte Hermes med den egyptiske guden Tot, som hadde sitt fremste kultsenter i denne byen. Tot var en faraoisk gud for magi, helbredelse og visdom, og var skrivernes beskytter.^[5]

 

Byen var provinshovedstad for femtende nome i Øvre Egypt i Heptanomis, det vil si Midtre Egypt. Hermopolis utgjorde grensen mellom Øvre og Nedre Egypt, og i mange år strakte regionen Thebaid, de tretten sørligste nomene seg langt mer nord enn i senere perioder. Som en grenseby var Hermopolis et sted preget av stor velstand, rangerte kun etter Teben. Litt lengre sør for byen var Hermopolis’ festning hvor båter og elvefartøy fra Thebaid måtte betale toll (Ἑρμοπολιτάνη φυλακή).^[6] Grottene ved Beni Hasan, nær Antinopolis på motsatte side av Nilen, var gravsteder for vanlige innbyggere fra Hermopolis ettersom elven delte byen fra dets nekropolis, fra den brede kurven i de vestlige åsene ved dette punktet. Det var således lettere å frakte de døde med ferge over elven enn å transportere dem over land til åsene.

Hermopolis ble en betydelig by i den romerske provinsen Thebais Prima i den egyptiske dioecesis, administrasjon.

 

De fremste førkristne gudene som ble dyrket i Hermopolis var Tot som grekerne likestilte med Hermes og Set som ble likestilt med Tyfon. Set var representert av en flodhest som det satt en hauk på og som kjempet med en slange.^[7] Tot, gud for magi og skrift, ble representert av den langnebbete ibis.

Hermopolis har i stor grad unngått de hyppige krigshandlingene som skjedde under nedgangen til både de faraoiske og gresk-romerske epokene som herjet regionen Heptanomis. På den annen side har bygningene i byene fått lide under harde endringer under de muslimske herskerne som tok kalksteinene for å koke dem for å utvinne kalk eller benyttet dem som steinbrudd for å bryte ned og frakte dem bort som byggematerialer til primitive bygninger i nærheten. Hva som har gått tapt fra oldtiden og antikken er knapt mulig å dokumentere, men en bevart Oxyrhynchus papyri fra 200-tallet e.Kr. indikerer at høye bygninger på opptil sju etasjer eksisterte i byen.^[8]

Per 2018 er det et lite friluftsmuseum hvor det står to enorme statuer av Tot som har overlevd. Han er framstilt som en bavian som dyrker solen. Det er også rekker med stående søyler og noe få utskårne steinblokker tilhørende murerhåndverk.