Gustav Stresemann
Gustav Stresemann (født 10. mai 1878 i Berlin, død 3. oktober 1929 samme sted) var en tysk nasjonalliberal økonom og politiker. Han var tysk rikskansler og utenriksminister i to regjeringer, fra august til november 1923, og deretter utenriksminister i ni regjeringer, helt til sin død. Stresemann mottok Nobels fredspris i 1926.[14]
| Gustav Stresemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1878[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
| Død | 3. okt. 1929[1][2][3][4] (51 år) Berlin[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[8] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Humboldt-Universität zu Berlin Andreas-Gymnasium Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Karl Bücher | ||
| Ektefelle | Käte Stresemann (1903–1929) | ||
| Barn | Wolfgang Stresemann | ||
| Parti | Nationalliberale Partei (1907–1918) Deutsche Demokratische Partei (1918–1918) Deutsche Volkspartei (1918–1929) Nationalsozialer Verein | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[9] | ||
| Gravlagt | Luisenstadt Cemetery[10] | ||
| Medlem av | Bonner Burschenschaft Germania[11] Burschenschaft Normannia zu Heidelberg[11] | ||
| Utmerkelser | Nobels fredspris (1926) (sammen med: Aristide Briand)[12][13] | ||
| Tysklands kansler | |||
| 1923 | |||
|
| Nobels fredspris 1926 |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerStresemann ble født i Berlin i 1878 som sønn av ølhandleren Ernst Stresemann. Han kom fra middelklassebakgrunn, og studerte filosofi og litteratur ved universitetene i Berlin og Leipzig, før han tok doktorgraden i økonomi i 1900 med en avhandling om Berlins ølindustri. Han var også talsmann for studentforeningen Neogermania.
I 1903 giftet han seg med Käthe Kleefeld, datter av en jødisk industrimann fra Berlin; de fikk senere sønnene Wolfgang og Joachim Stresemann.
Politisk karriere
redigerSamme år begynte han sin politiske karriere, ble medlem av Nationalliberale Partei og ble tre år senere innvalgt i byrådet i Dresden. I 1907 ble han første gang valgt inn i Riksdagen, hvor han med enkelte korte avbrudd satt resten av sitt liv. Selv om Stresemann i utgangspunktet hadde vært assosiert med venstresiden i det nasjonalliberale partiet, ble han i løpet av første verdenskrig stadig mer høyreorientert, og var en av parlamentarikerne som foreslo uinnskrenket ubåtkrig. Dette førte til at han ble ekskludert fra partiet, og han grunnla sitt eget, det høyreliberale Deutsche Volkspartei (DVP), som i hovedsak besto av høyresiden fra det nasjonalliberale partiet.
Selv om partiet i utgangspunktet ble sett på, sammen med det mer direkte konservative tyske nasjonale folkepartiet, som en del av den «nasjonale opposisjonen» mot Weimarrepublikken, særlig på grunn av sitt ambivalente forhold til frikorpsene og Kappkuppet i 1920, prøvde Stresemann i stadig større grad å samarbeide med partier i sentrum og på venstresiden. En av grunnene til dette var muligens det politiske attentatet på utenriksminister Walther Rathenau, som gikk sterkt inn på ham.
Rikskansler
rediger13. august 1923, midt i Ruhrkrisen, ble Stresemann utnevnt til kansler for en stor koalisjonsregjering.
Som rikskansler kom Stresemann langt i å løse krisen, men noen av hans handlinger fornærmet sosialdemokratene, som forlot koalisjonen, slik at den kollapset den 23. november samme år.
Utenriksminister
redigerStresemann fortsatte som utenriksminister i regjeringen til sin etterfølger Wilhelm Marx fra det katolske sentrumspartiet, og beholdt denne posisjonen gjennom et stort antall regjeringer frem til sin død.
Som utenriksminister klarte Stresemann å oppnå mye, særlig signeringen av Locarno-avtalen fra 1925, som gjorde Tyskland til medlem av Folkeforbundet med fast plass i Sikkerhetsrådet, som anerkjennelse for landets stormaktsstatus, Rapallo-avtalen fra 1926 og Young-planen fra 1929, som reduserte krigsskadeserstatningene Versaillestraktaten påla landet. I løpet av sin tid som utenriksminister kom Stresemann til i større grad å akseptere republikken, som han først hadde avvist. Han utviklet også et personlig vennskap med Aristide Briand.
Stresemann er vanligvis ansett som en av de viktigste lederne av Tyskland i mellomkrigstiden. Han var en av de første som snakket om europeisk økonomisk integrasjon. Stresemann fikk Nobels fredspris sammen med Aristide Briand og Austen Chamberlain for 1925 og 1926. Han døde av et massivt hjerteattakk den 3. oktober 1929, 51 år gammel.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Stresemann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58388[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064272[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Штреземан Густав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kolb, Eberhard (2013). Neue Deutsche Biographie, Band 25.
Litteratur
rediger- Wright, Jonathan (2002): Gustav Stresemann: Weimar's Greatest Statesman
- Berg, Manfred (1992): Gustav Stresemann. Eine politische Karriere zwischen Reich und Republik. Göttingen/Zürich
- Eschenburg, Theodor og Ulrich Frank-Planitz (1978): Gustav Stresemann. Eine Bildbiographie. Stuttgart
- Krüger, Peter (1985): Die Außenpolitik der Republik von Weimar. Darmstadt
- Thimme, Annelise: Gustav Stresemann: Eine politische Biographie zur Geschichte der Weimarer Republik (1957)
- Hirsch, Felix: Gustav Stresemann: Patriot und Europäer (1964)
Eksterne lenker
rediger- (de) Susanne Eckelmann: Gustav Stresemann. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- «The Nobel Peace Prize 1926». Besøkt 28. september 2015.
- «Gustav Stresemann - Facts». Besøkt 28. september 2015.