Fadder

Tradisjonen med faddere går helt tilbake til det andre århundre da barn av kristne martyrer fikk nye «foreldre». Ved dåp i våre dager er fadderen vitne om at dåpen er foretatt, og de blir bedt om å være med å gi barnet kristen opplæring. De kan under dåpshandlingen ha særlige oppgaver som å bære barnet eller ta av barnets dåpslue. En kvinnelig fadder kalles gjerne gudmor, en mannlig fadder gudfar. Forskjellen på gudforelder og fadder er at den som bærer barnet blir gudforelder, og de som bevitner barnets dåp ved døpefonten er faddere.^{[trenger referanse]} Tilsvarende for en fadder som tar av dåpslua før dåpen, de har blitt kalt «luefadder». Det er også mulig å være gudmor eller gudfar uten å være fadder for barnet.

Det å være fadder innebærer ingen sivilrettslige forpliktelser^[1] men i nyere tid er det også blitt vanlig at det kan inngås en privat avtale mellom foreldre og faddere, slik at faddere får noe ansvar, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en ny tankegang som har fotfeste mange steder, fra gammelt av hadde dette ingen sammenheng. Selve fadderansvaret dreier seg riktignok om barnets verdier og for å være der for barnet, både religiøs og utenom.

Når et barn skal døpes, velger foreldrene faddere. De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor regnes det som en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder.

Enkelte ønsker at fadderne skal tilhøre den nære familie og representere ulike generasjoner. For andre er det naturlig å velge venner av familien. Det må være minst to faddere, og de skal være medlem av den Den norske kirke eller iallfall si seg enig i at barnedåp er berettiget. Forøvrig er det ingen øvre grense for antall faddere, men det er ikke vanlig med mer enn seks. Foreldrene teller ikke med i antall faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.

Fadderne er ikke alene om sin oppgave. Sammen med hele kirken, spesielt den lokale menighet, skal de «be for den døpte, oppmuntre denne til å høre Guds ord og finne sin plass i menigheten og ved nattverdbordet», som det heter i dåpsliturgien.

Den døpte får ofte et spesielt forhold til fadderne sine. ^{[trenger referanse]} Faddere kan bidra til at dåpsdagen blir feiret som en litt annerledes fødselsdag der en snakker om det som skjedde ved dåpen. De kan også for eksempel sende barna bøker og musikk med kristent innhold. For de døpte kan det også være trygt å vite at det er noen som bryr seg spesielt om dem og ber for dem.

Fadderskap er et begrep som ofte brukes i bistandssammenheng, og beskriver en givertjeneste hvor en «fadder» (giver) har et «fadderbarn» som han/hun støtter i et fattig land. Typisk vil den økonomiske støtten ikke bare gå til det enkelte barn, men til prosjekter i barnets lokalsamfunn.

Et eksempel på dette er Misjonsalliansen som jobber aktivit med fadder- og givertjenester. Som fadder betaler man 230 kr i måneden, pengene går til fadderbarnets lokalsamfunn. Som giver kan du også støtte andre tjenester, som mikrofinans.

I Den katolske kirke skal man ha en fadder ved konfirmasjonen. Det er ofte slik at dette er en eller begge fadderne fra dåpen. Ved konvertering til katolisismen har man også en fadder, som samtidig er fermingsfadder.

Anonyme alkoholikere og andre organisasjoner som arbeider med rusavvenning har fadderordninger, slik at de som er nye i en gruppe får hjelp og støtte fra en person som har vært gjennom det samme tidligere.

I situasjoner hvor personer går inn i en situasjon de er ukjent med er det i noen tilfeller opprettet fadderordningner. Dette er f.eks. vanlig på universiteter, hvor personer som har studert en tid og kjenner til hvordan institusjonen fungerer tar på seg å guide en gruppe og å være til stede for å svare på spørsmål i de første studiedagene.

Det er også en del store arbeidsplasser som har fadderordninger for å lette tilpasningen til et nytt arbeidsmiljø.

Viktigere båter og skip vil tradisjonen tro ha en formell dåpsseremoni når de begynner tjenestelivene sine. Disse seremoniene holdes, ifølge overtroen, for at gudmoren skal gi fartøyet trygghet, hell og lykke på sine reiser. Avhengig av hvor høytidelig gudmoren og operatøren mener denne rollen er, kan det forventes at hun også vil være til stede ved videre seremonier og begivenheter i fartøyets levetid.^[2][3]

Tradisjonelt sett er det én kvinne som innehar denne rollen for et fartøy, og dette er fortsatt vanligst, men i nyere tid kan den også fylles av en gruppe med kvinner, og i noen tilfeller menn. Kvinnene er ofte dronninger eller prinsesser, er fra politikken, har utmerket seg innen samfunnet, eller har gjort seg kjent i underholdningsverdenen.^[2][3] Tingeling er gudmoren til cruiseskipet Disney Wonder.

Rollen er også kjent som sponsor, selv om støtten som gis fartøyet er seremoniell og ikke økonomisk.^[2]

• kirken.no - Velge faddere
• Båtsfjord kommune – Hva vil det si å være fadder ved dåp i Den norske kirke?
• Misjonsalliansen