Anonyme alkoholikere

AA ble startet i USA i 1935 og kom til Norge i 1947.^[2] Det finnes omtrent 160 grupper i Norge (juli 2013).^[3]

AA utviklet det opprinnelige tolvtrinnsprogrammet. Trinnene peker på at eksistensielle spørsmål er viktige i løsningen av alkoholproblemet, men AA som sådan stiller det enkelte medlem fritt til å bestemme hva man legger i begreper som «høyere makt» og «Gud». AA tar derfor ikke stilling til noen religiøse eller samfunnsmessige stridsspørsmål,^[4] og ønsker å bevare sin enhetlighet gjennom å konsentrere seg om sitt hovedformål; å opprettholde det enkelte ,medlems egen edruskap gjennom fellesskap med andre alkoholikere og å bringe AA-løsningen videre til dem som ønsker det.^[5]

Den primære fellesskapsfunksjonen i Anonyme Alkoholikere er gruppene og deres møter. Gruppene drives av medlemmene selv og på møtene bidrar den enkelte ved å dele sine personlige erfaringer og opplevelser. I de største byene kan man finne flere møter hver dag mens det på mindre steder gjerne er ett møte i uka. Fra første stund har fadderskap (sponsor) vært en sentral del av gjenreisningmetoden. Det innebærer at et medlem med etablert og stabilt edruskap bringer sin erfaring til nykommere på en individuell og dedikert måte.

Den eneste forutsetningen for medlemskap er et ønske om å slutte å drikke. Som en konsekvens av den forståelsen man har i AA om hva alkoholisme er, anses totalavhold som en forutsetning for gjenreisningen.

AA har blitt vist betydelig interesse som sosial organisasjon, og har bl.a. blitt studert som prototyp på fenomenet selvhjelpsgrupper.^[6] Bevegelsen står spesielt sterkt i opprinnelseslandet USA der også store deler av rusbehandlingsmiljøene har "adoptert" tolvtrinnsfilosofien.^[7] Språket og ordbruken i de tolv trinnene til AA bærer preg av at de oppstod bl.a. ved inspirasjon fra et religiøst/kirkelig miljø (oxfordbevegelsen), og det er derfor lett å oppfatte AA som en religiøs organisasjon. AA er imidlertid ingen religiøs bevegelse, og også mennesker uten en religiøs overbevisning kan ha utbytte av å delta.^[8]

Det finnes også noen norske forskningsartikler om tolvtrinnsgruppene. Kristensen et al. (2005) fant at deltagelse i AA (og NA) øker muligheten for ruspasienter til å klare å holde seg rusfri over tid, og de sier at deltagelse i slike selvhjelpsgrupper er et viktig supplement til offentlig behandling.^[9] Vederhus et al. sin oversiktsartikkel i Psykologtidsskriftet (2008) anbefaler at helsepersonell bør være bevisst på å motivere sine pasienter med et rusproblem å delta i tolvtrinnsgruppene.^[10] En nyere norsk studie (2009) fant at kun 15 % av norske ruspasienter ble anbefalt av sine behandlere å delta i disse gruppene, noe som er en svært lav andel sammenlignet med f.eks. amerikanske studier.^[11] Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget en oversikt over selvhjelp i Norge, herunder også AA^[12], der det også inngår en oppsummering av aktuell forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet^[13]

• AA Norge