[go: up one dir, main page]

Grønnsaker er kulturplanter der deler av planten brukes rå, kokt eller stekt i matlaging på grunn av sin smak og sitt næringsinnhold. Ordet har ingen vitenskapelig, botanisk definisjon, og heller ikke i praktisk kokekunst har begrepet noe endelig og vedtatt innhold. Noen vil si at poteter, mais og sopp er grønnsaker – andre ikke. Det er heller ikke noe vedtatt skille mellom grønnsaker og frukt og mellom grønnsaker og kryddervekster.

En samling fargerike grønnsaker innhøstet og lagt ut for salg: salat, rødkål, hodekål, brokkoli, reddik, paprika og mer.

Grønnsaker er rike på nyttige karbohydrater som gir et tilskudd av viktig energi til kroppen, samtidig som de tilfører nyttige kostfiber, mineraler og vitaminer. Grønnsaker gir volum til kosten og virker derfor mettende. De er saftige og tilfører maten sødme på en gunstig måte.

Grønnsakvekster

rediger
 
Paprika (Capsicum annuum) er en stor variant av chilipepper. Paprika er en frukt i botanisk forstand, men brukes som grønnsak i matlaging.
 
Tomatplante (Lycopersicon lycopersicum) med modne (røde) og umodne (grønne) frukter. Planten er i dag spredt over hele verden og har en sentral plass i matlagingen i mange kulturer.
 
Purre eller purreløk (Allium porrum) er en toårig plante med lange, næringsrike bladskjeder som brukes i matlaging.
 
Gulrot (Daucus carota) er en toårig rotvekst med en pælerot som lagringsorgan for sukker (sukrose). Røttene kan ha flere farger enn oransjegul.
 
Grønnsaker må etter innhøstning oppbevares riktig for at de skal holde seg. Bildet viser rødløk der den ene løken har blitt lagret i lys og begynt å spire.

De delene av planten som brukes, er oppført etter navnet.

  • Agurk (Cucumis sativa) – frukten
  • Artisjokk (Cynara scolymus) – blomsterbunnen og begerbladene på blomsterknoppene
  • Asparges (Asparagus officinalis) – underjordiske skudd
  • Aubergine (Solanum melongena) – frukten
  • Bladbete (Beta vulgaris ssp. cicla) – bladene, bladstilken, ev. også rota
  • Blomkål (Brassica oleraceae var. botrytis) – blomstergreinene
  • Bondebønne (Vicia faba) – frøene
  • Brokkoli (Brassica oleraceae var. italica) – blomsterknoppene og blomsterstilkene
  • Bønne (Phaseolus vulgaris) – frøene og fruktene
  • Daikon-reddik/Rättich (Raphanus sativus var. hortensis) – oppsvulmet jordstengel
  • Endivie (Cichorium endivia) – bladene
  • Ert (Pisum sativum) – frøene, frukten/belgen kalles sukkerert
  • Fennikel (Foeniculum vulgare var. azoricum) – bladslirene og bladstengelen
  • Flaskegresskar (Cucurbita moschata)) - frukten
  • Gressløk (Allium schoenoprasum) – bladene
  • Grønnkål (Brassica oleracea var. acephala laciniata) – bladene
  • Gulrot (Daucus carota) – rota
  • Hodekål (Brassica oleraceae var. capitata) – bladene
  • Hodesalat (Lactuca sativa var. capitata) – bladene
  • Hvitløk (Allium sativum) – løken
  • Issalat (Lactuca sativa var. capitata nidus jaggeri) – bladene
  • Jordskokk (Helianthus tuberosus) – oppsvulmet jordstengel
  • Karse (Lepidium sativum) – unge skudd
  • Kepaløk, matløk (Allium cepa) – løken
  • Kinakål (Brassica pekinensis) – bladene
  • Knutekål (Brassica oleracea var. gongylodes) – oppsvulmet stengel
  • Kålrot (Brassica napus var. rapifera) – oppsvulmet jordstengel
  • Linser (Lens culinaris) – frøene
  • Luftløk (Allium cepa var. viviparum) – bladene, løk i jorda og i blomsten
  • Løpstikke (Levisticum officinale) – blader, som salat- eller krydderurt
  • Månedsreddik (Raphanus sativus var. radicula) – oppsvulmet jordstengel
  • Nepe (Brassica rapa var. rapifera) – oppsvulmet jordstengel
  • Paprika (Capsicum annuum) – frukten
  • Pastinakk (Pastinaca sativa) – rota
  • Gresskar/Squash (Cucurbita pepo) – frukten
  • Pepperrot (Armorarica rusticana) – rota
  • Persillerot (Petroselinum crispum) – rota (og bladene som bladpersille)
  • Pipeløk (Allium fistulosum) – bladene
  • Plukksalat (Lactuca sativa var. acephala) – bladene
  • Portulakk (Portulaca oleracea) – stilkene og bladene
  • Purre (Allium ampeloprasum var. porrum) – bladslirene
  • Pyntekål (Brassica oleracea var. acephala laciniata) – bladene
  • Rabarbra (Rheum rhaponticum) – bladstilkene
  • Ramsløk (Allium ursinum) – blader og bladstilker
  • Reddik (Raphanus sativus var. niger) – rota
  • Rosenkål (Brassica oleraceae var. gemmifera) – hoder i bladhjørnene oppover stammen
  • Rødbete (Beta vulgaris ssp. esculenta var. conditiva) – rota
  • Rødkål (Brassica oleraceae var. capitata rubra) – bladene
  • Salat (Lactuca sativa) – bladene
  • Savoykål (Brassica oleraceae var. capitata sabauda) – bladene
  • Selleri/Knollselleri (Apium graveolens) – rota, og unge blader
  • Sellerikål (Brassica chinensis) – langstrakt hode med blad
  • Sikorisalat (Cichorium intybus var. foliosum) – bladene
  • Sjalottløk (Allium cepa var. ascalonicum) – løken
  • Skorsonerrot (Scorzonera hispanica) (også kjent som Svartrot) – rota
  • Spinat (Spinacia oleracea) – bladene
  • Spisskål (Brassica oleraceae var. capitata elliptica) – bladene
  • Stangselleri (Apium graveolens) – bladstilkene, også bladene
  • Sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima) – roten
  • Tomat (Solanum lycopersicum) – fruktene
  • Vinterreddik (Raphanus sativus var. niger) – oppsvulmet jordstengel
  • Vårløk (Allium ampeloprasum) – løken og de unge skuddene

Eksterne lenker

rediger