Katarakt (medisin)

Katarakt er en veldig vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt). Det kan også være medfødt, eller oppstå som resultat av bestråling med f.eks. røntgenstråler.

Dette er den vanligste typen katarakt. Den deles inn i tre subtyper:

 

Skyldes opphopning av proteiner midt i linsen. Årsaken til dette er ukjent, men man tror det kan skyldes langvarig UV-stråling (gjennom et helt liv) eller at kroppen blir dårligere til å oksidere skadelige stoffer. Proteinene gir i seg selv en fordunkling, og denne kan gjerne være av gul/brun/svart karakter.

Denne katarakten skyldes celledød i linsens barklag. Hvorfor cellene dør vet man ikke. De døde cellene fører til væskeopphopning (ved osmose), og den økte væskemengden endrer brytningsegenskapene til linsen, og dermed en fordunkling. Denne fordunklingen opptrer som eker rundt linsens periferi.

Dette er en fordunkling som skyldes redusert evne til å regulere væskebalansen i øyet. Det hoper seg opp væske under linsens kapsel, og dette endrer linsens brytningsegenskaper, og danner dermed en jevnt fordelt fordunkling. Dette kan også føre til at linsen sveller og tetter for avløpet av kammervann gjennom pupillen (se akutt glaukom).

 

Denne har som regel ukjent årsak, men kan skyldes infeksjon hos moren under svangerskapet (f.eks. røde hunder). Det kan også være en utviklingsanomali av arvelig årsak.

Det finnes sykdommer hvor katarakt er en del av sykdomsbildet.

• • dystrophia myotonica
• Metabolske forstyrrelser
  • Diabetes
  • Hypokalsemi
  • Galaktosemi
• Atopisk katarakt
• Downs syndrom
• Retinitis pigmentosa
• Traumatisk katarakt
  • Toksisk
  • Stråling (UV, infrarød, røntgen)
  • Leddgikt

Hovedsymptomet er en gradvis og smertefri reduksjon av synsevne. Synet vil gradvis bli mer uklart og utflytende, gjerne med en tiltagende lysømfindtlighet. Dette på grunn av at den tiltagende uklarheten i linsen gir opphav til mer diffus brytning. I tillegg reduseres kontrastevnen slik at pasienten opplever omgivelsene «som i tåke». Tidvis oppleves også dobbelbilder som ikke forsvinner ved å lukke det andre øyet. Rundt lyskilder som lamper og gatelys kan en oppleve haloer eller glitter av mange lyspunkter. Øyets evne til korreksjon ved endring av lysmengde kan forringes, vanligvis ved at tilpasningen går langsommere. Dette kan gjøre det vanskelig å kjøre i tunneler, særlig på dagtid. Romsynet kan også innsnevres.

I noen tilfeller kan nærsynet forbedre seg for en person som er langsynt. Dette skyldes en fortykning av linsen. For pasienten kan dette oppleves som at vedkommende ikke lenger trenger lesebriller, men samtidig opptrer en sterk forverring av synet på lengre hold. Dette er normalt en kortvarig forbedring idet den tiltagende uklarheten medfører dårligere syn på alle avstander.

Katarakt behandles ved at man opererer ut den fordunklete linsen og erstatter den med en kunstig linse.^[3] Etter operasjon blir de aller fleste svært bra. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over 95 % av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn.^[4]

Ved operasjon må en veie forventet synsgevinst mot faren for komplikasjoner. Med dagens teknikker er det en forekomst av alvorlige komplikasjoner på 1-2 %.^[3]

Ventetiden for kataraktoperasjon i Norge er i de senere år sterkt redusert og er i dag (2009) ca. 2 måneder.^[5] Siden 2009 har antall nye diagnoser av grå stær gått opp. Det har derfor vært en større forespørsel etter rask behandling. Flere velger nå private klinikker enn offentlige instanser som har lang ventetid.^[6]

Katarakt er en sykdom som har eksistert til alle tider. I det gamle Egypt er det kjent at man hadde operasjoner for katarakt ved at man stakk en nål inn i øyet og trykket linsen ned. Lignendre operasjoner ble utført langt inn i det 20. århundre; man opererte folk ved å kun fjerne linsen. Dette førte til at de opererte ble veldig langsynte (ca. +20 dioptrier.) Etter at man fant opp brillene løste man dette ved å utstyre dem med veldig kraftige briller – «stærbriller».