Gaspare Carpegna
Gaspare Carpegna (eller Gasparo Carpegna; født 8. mai 1625 i Roma; død 6. april 1714 samme sted) var en italiensk katolsk titularerkenbiskop og kardinal.[2] Han innehadde en rekke høye embeder i den romerske kurie, og er også kjent for sin betydelige samlinger - bibliotek, medaljoong- og myntkabinett, oldtidsartefakter.
| Gaspare Carpegna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1625[1] Roma | ||
| Død | 6. apr. 1714[1] (88 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1670–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHans bakgrunn var adelig, fra greveslekten av Carpegna; han var sønn av Francesco Maria Carpegna og hans hustru Marzia Spada. Han var i slekt med kardinal Ulderico Carpegna, som kom fra en annen gren av Carpegna-slekten. Hans søster Virginia Carpegna giftet seg med Antonio Altieri, som var en av pave Klemens X' nevøer.
Gaspare Carpegna studerte rettsvitenskap og ble promovert til Doctor iuris utriusque. Han trådte inn i den romerske kuries tjeneste og fikk in commendam abbediet Santa Maria della Vittoria i Marsi.
Prest
redigerGaspare Carpegna ble presteviet og ble referendar ved domstolen Signatura Apostolica. Den 5. mai 1658 ble han utnevnt til kanoniker ved Vatikanbasilikaen, og ble senere sekretæren for kongregasjonen for vannet («vannverket» - det pavelige regjeringsapparat styrte også et territorium, den selvstendige Kirkestaten, og vanntilførselen var således et anliggende for den pavelige regjering). Den 10. desember 1664 ble han auditor (dommer) ved Den romerske rota. Under pave Klemens Xs pontifikat var han konsultor for Kongregasjonen for den romerske og almenne inkvisisjon og Hans Hellighets datarius.[3].
Titularerkebiskop
redigerPave Klemens X utnevnte ham den 16. juni 1670 til titularerkebiskop av Nicaea; som kuriebiskop beholdt han sine embeder ved Rotaen og i Det apostoliske datarium. Han ble bispeviet den 22. juni 1670 i den romerske kirken San Silvestro in Capite av kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni som var erkebiskop av Ravenna; medkonsekratorer var Stefano Ugolini som var den latinske patriark av Konstantinopel, og biskop Francesco Marini av Molfetta. I juli 1670 ble Gaspare Carpegna pavelig tronassistent.
Kardinal
redigerI konsistoriet av 22. desember 1670 eleverte pave Klemens X erkebiskop Gaspare Carpegna til kardinalprest. Den røde birett og Santa Maria in Portico Campitelli som pro illa vice til tittelkirke oppgraderte titteldiakoni mottok han den 23. februar 1671. Den 18. mars 1671 opterte til tittelkirken Santa Pudenziana.
Han ble 12. august 1671 generalvikar for bispedømmet Roma. Han opterte den 14. november 1672 til tittelkirken San Silvestro in Capite. Fra den 10. januar 1675 var han prefekt for Kongregasjonen for biskopene og regularklerikerene.
Gaspare Carpegna deltok på konklavet i 1676, som valgte pave Innocens XI.
Fra 1676 til sin død var han prefekt for Kongregasjonen for den kirkelige immunitet. Ved siden av var han fra 13. januar 1681 til 12. januar 1682 kardinakollegiets camerlengo.
Han deltok på konklavene i 1689 (som valgte pave Alexander VIII, og i 1691 (som valgte pave Innocens XII).
Den 19. oktober 1689 hadde han optert til tittelkirken Santa Maria in Trastevere, og en 27. januar 1698 steg han opp til kardinalbiskop og fikk det suburbikariske bispedømme Sabina. Fra juli 1700 til sin sød var han prefekt for kongregasjonen for biskopenes residens.
Han er kjent for å ha bygd opp et stort bibliotek, og en stor medaljong- og myntsamling, mye av det fra antikken, med mange kostbarheter og sjeldenheter.[4][5][6][7] Han lot også bygge den storslagne Villa Carpegna i Romas daværende vestlige utkanter utenfor Porta San Pancrazio (i den senere bydel Quartiere Aurelio).
Han døde 6. april 1714 kl 3 om morgenen i sitt romerske Palazzo, og ble bisatt i en familiegrav i kirken Santa Maria in Vallicella.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna[8]
Episkopalsuksesjon
redigerSom biskop var han den hovedkonsekrerende ved de følgendes bispeordinasjoner:[9]
- Ippolito Vicentini, biskop av Rieti (1671);
- Fabrizio Spada, titulærerkebiskop av Patrae (1672);
- Hyacinthe Libelli, erkebiskop av Avignon (1673);
- Simon Gaudenti, biskop av Ossero (1673);
- Andrea Francolisio d'Aquino, biskop av Tricarico (1673);
- Giuseppe di Giacomo, biskop av Bovino (1673);
- Carlo Francesco Airoldi, titulærerkebiskop av Edessa in Osrhoëne (1673);
- Giuseppe Pianetti, biskop av Todi (1673);
- Lodovico Magni, biskop av Acquapendente (1674);
- Alfonso Pacella, biskop av Muro Lucano (1674);
- Giuseppe de Lazzara, biskop av Alife (1676);
- Vincenzo Cavalli, biskop av Bertinoro (1676);
- Antonio Savo de' Panicoli, biskop av Termoli (1678);
- Louis d'Anglure de Bourlemont, biskop av Fréjus (1679);
- Gaetano Miraballi, erkebiskop av Amalfi (1679);
- Carlo Molza, biskop av Modena (1679);
- Francesco Berardino Corradini, biskop av Marsi (1680);
- Carlo Riggio, biskop av Mazara del Vallo (1681);
- Federico Visconti, erkebiskop av Milano (1681);
- Stefano Ricciardi, biskop av Nepi e Sutri (1681);
- Giacomo Antonio Morigia, biskop av San Miniato (1681);
- Francesco Maria Caffori, biskop av Castro di Puglia (1681);
- Leonardo Marsili, erkebiskop av Siena (1682);
- Fabrizio Paolucci, biskop av Macerata e Tolentino (1685);
- Gasparo Cavalieri, erkebiskop av Capua (1687);
- Franciscus Liberati, titulærerkebiskop av Ephesus (1688);
- Giorgio Emo, erkebiskop av Corfù (1688);
- Giovanni Vusich, biskop av Nona (1688);
- Bandino Panciatici, latinsk patriark av Jerusalem (1689);
- Giacomo Boncompagni, erkebiskop av Bologna (1690);
- Marco Battista Battaglini, biskop av Nocera Umbra (1690);
- Michele Antonio Vibò, erkebiskop av Torino (1690);
- Paolo Vallaresso, biskop av Concordia (1693);
- Andrea Riggio, biskop av Catania (1693);
- Michelangelo Veraldi, biskop av Martirano (1693);
- Juan Alfonso Valerià y Aloza, biskop av Solsona (1694);
- Giuseppe Olgiati, biskop av Parma (1694);
- Francesco Acquaviva d'Aragona, titulærerkebiskop av Larissa in Thessalia (1697);
- Giulio Piazza, titulærerkebiskop av Rhodus (1697);
og medkonsekrator av:
- Giovanni Francesco Albani, som ble pave (1700); og
- Charles-Thomas Maillard de Tournon, titulærpatriark av Antiokia (1701).
Referanser
rediger- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1303, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Miranda, Salvador. «CARPEGNA, Gasparo (1625-1714)». The Cardinals of the Holy Roman Church. Florida International University.
- ^ Giovanni Romeo: «Carpegna, Gaspare», i Dizionario Biografico degli Italiani, Volume 20, 1977. Roma: Istituto dell'Enciclopedia Italiana
- ^ Scelta de medaglioni piu rari nella bibliotheca di Gasparo Carpegna, by Gioseppe Monterchi, Publisher: Giovanni Battista Bussoti, Roma, (1679).
- ^ Luca Pesante: I piatti di Castel Gandolfo. Maioliche raffaellesche alla corte dei Papi. Edizioni Musei Vaticani, 2019
- ^ http://cartelfr.louvre.fr/cartelfr/visite?srv=car_not_frame&idNotice=9352&langue=fr.
- ^ http://cartelfr.louvre.fr/cartelfr/visite?srv=car_not_frame&idNotice=9439&langue=fr.
- ^ catholic-hierarchy.org carpg, lest 25. november 2020
- ^ "Gasparo Cardinal Carpegna" Catholic-Hierarchy.org. David M. Cheney. Retrieved 12. september 2017
Litteratur
rediger- Carla Benocci: Il Cardinale Gaspare di Carpegna, i Illuminismo e ilustración: le antichità e i loro protagonisti in Spagna e in Italia nel XVIII secolo, «L'ERMA» DI BRETSCHNEIDER, 2003, pp. 65–83.