Fredrik Meltzer

Meltzer ble født inn i en av Bergens gamle handelsfamilier med røtter i Rödinghausen i Nordrhein-Westfalen, og i Bergen kan slekten spores tilbake til Clamer Eberhard Meltzer^[2] som løste borgerskap i Bergen i november 1690.^[3]

Etter å ha meldt seg inn i Det Dramatiske Selskab spilte Meltzer rideknekt i Kotzebues stykke Sølvbryllupet 10. november 1801. I 1803 gikk han inn i familiefirmaet, og overtok ledelsen fra 1805. Som 17-åring begynte han å skrive dagbok med førstehåndsberetninger fra både fra sine utenlandsopphold da han utdannet seg, og fra byens liv, der han bidro til opprettelsen av børsen i Bergen i 1813 og stiftelsen av Bergen Kunstforening i 1838. Han så både Napoleon Bonaparte og Christian VII i levende live. Da hans sønn Jacob ble født i 1804, noterer barnefaren: «Om aftenen kl. 11 ble min sønn Jacob født med ubetydelig smerte for sin mor, da hun bare var syk i 1-2 timer.» I mars 1806 var han invitert i et bryllup, der selskapet bestod av 50 herrer, samt bruden. Han var en aktiv deltaker i Bergens selskapsliv med sledeturer på Nordåsvannet og Tveitevannet om vintrene, og spaserturer på Kalfaret om somrene. Ved en herrefrokost for seks i 1808 ble det drukket tolv flasker portvin. Han forteller om slaget ved Alvøen samme år, og om svenske krigsfanger i Bergen. Ved krigsutbruddet i 1807, da Danmark-Norge kom i krig med Sverige og England, ble han borgerinfanterist og trente på marsjering og skyting.^[4]

Meltzer var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, der han sluttet seg til selvstendighetspartiet, men av de mer moderate. Han stemte for Eidsvollsgarantien, men tok ordet bare i én sak, om bruk av danske pengesedler. Han mente de kunne være nyttige ved kjøp av dansk korn.

Sammen med vennen Wollert Konow (1779–1839) utrustet han flere ganger båter fra Sunnmøre som ble sendt til Danmark etter korn.^[5]

I 1813 hadde han arbeidet med å forbedre Bergens forsyningssituasjon, og 17. august ble han medlem av styret til utrustning av kaperskonnerten «Brød eller Død». Han representerte senere Bergen på Stortinget i flere perioder, og var bergensk utsending blant annet hos kongen i Stockholm.^[6]

Meltzer la i 1821 frem et forslag til nytt norsk flagg, og fikk Odelstinget til å vedta forslaget mot en enstemmig komitéinnstilling^[7] som gikk for et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner.^[8] Flagget som Meltzer foreslo, er identisk med det nåværende norske flagget. Ifølge noen kilder var det Meltzers 12 år gamle sønn Gerhard som tegnet det første utkast til flagget. Denne historien er udokumentert og regnes nå av historikere som en myte, selv om den stadig fortelles nye generasjoner. Gerhard var i virkeligheten hjemme i Bergen da hans far fikk ideen til flagget mens han satt på Stortinget. Han var også noe yngre enn historien forteller (født 8. oktober 1810). I nyere versjoner av myten tillegges æren av å ha skapt det norske flagget Gerhards yngre bror Harald (født 1814). Historien går da ut på at Meltzer fikk ideen til det norske flagget av sin lille sønn Harald, som tegnet et blått kors inne i Dannebrog, det danske flagget.

 

Han ble ridder av den svenske Vasaorden i 1821.

9. november 1825 skrev Meltzer i sin dagbok at samme dag, kl. 8:30, kjørte den domfelte Jens Amundsen Fenstad forbi, underveis til retterstedet på Nordneshaugen «for å miste hodet fordi han 4 ganger har laget falske pengesedler. Han har vært benådet 3 ganger. Fenstad kjørte i lukket karjol, ledsaget av politiet og 24 vaktmenn.» Borgerskapet hadde vakttjeneste på festningen, og garnisonen dannet krets der og på retterstedet. Fenstad satt fengslet sammen med Gjest Baardsen, og de to snakket sammen gjennom en hemmelig luke som Gjest hadde skåret i gulvet.^[9] I 1824 hadde Gjest stjålet sølvpenger fra Fredrik Meltzer.^[10]

Meltzer var involvert i Selskabet for Norges Vel, han satt i losjen for Den Gode Hensikt, var direktør for realskolen og tegneskolen, og han satt i representantskapet for Musikkselskapet Harmonien. Han noterte også værobservasjoner, som lille julaften 1806 da været var særskilt ille: «Slik springflo som i dag har vi ikke hatt på 16 år. Sterk storm. I søndre hjørne av Dreggen^[11] kunne man ikke komme frem for vann. Mange brygger er slått i stykker.»^[12] I 1813 dreide det seg om en lengre periode: «Siden høsten 1811 til mars 1813 hatt regn og sønnavind nesten daglig, men ikke kulde og snø. Gamle folk sier de ikke kan huske å ha opplevd en så langvarig uværsperiode som nå.»^[13]

Meltzers bolig i 1814 var Slottsgaten 7, en flott treetasjers bygning. Den ble ødelagt under eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. Handelshuset hans, Dramshusen på Bryggen i Bergen, ble revet ved saneringen av Bryggens sørlige del. Fra 1816 til 1840 var Meltzer fransk visekonsul i Bergen.

Fra 1825 var han overfiskevraker i Bergen. I 1828 kjøpte han Sandviksbod nr. 23 som var i hans eie livet ut.^[14]

Han var gift med Margaretha Stub (1779–1832), som han hadde 13 barn med. Fredrik Meltzer var farfar til filantropen Lauritz Meltzer (1861–1943), og det refereres til ham i sangen Ompa til du dør av Kaizers Orchestra.^[15]

Meltzer ble gravlagt på Assistentkirkegården^[16] like ved Stadsporten.

• Erlend Hofstad: Fredrik Meltzer og Dramshusens schøtstue og ildhus i Bergen, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 383-387. ISBN 978-82-02-44564-5
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

• (en) Fredrik Meltzer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Fredrik Meltzer i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• Meltzers flaggforslag, Stortingsarkivet
• «(no) Fredrik Meltzer» i Norsk biografisk leksikon.
• (en) Fredrik Meltzer hos Find a Grave
• Dokumenter etter Frederik Meltzer i Digitalarkivet