Flekkefjord prestegjeld
Flekkefjord prestegjeld, også benevnt Nes prestegjeld på Agder, var et prestegjeld tilhørende i Flekkefjord prosti i Agder bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Flekkefjord kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Flekkefjord kirke.
Flekkefjord og dets sogn er nå en del av Flekkefjord kirkelige fellesråd, som er underlagt Flekkefjord prosti.
Historikk
redigerNess sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Nes antas å være lagt under Lund i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 31. januar 1820 ble Flekkefjord og Nes utskilt fra Lund og dannet et eget sognekall, og fikk tilført Hidra sogn fra Sokndal prestegjeld.[4] Ved opprettelsen i 1820 var Flekkefjord prestegjeld lagt til Dalane prosti, ettersom både hovedsognet og annekset lå under dette prostiet.[5] Ved kgl.res. av 20. juli 1824 ble sognekallet overført til Lister prosti, gjeldende fra 1. januar 1825:[6]
20. Juli [1824] Kongelig Resolution, meddeelt Biskoppen over Christiansands Bispedømme den 5te August fra Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet, at Flekkefjord og Hitterøe Sognekald fra 1st Januar 1825 i geistlig Henseende skal henlægges fra Dalernes til Lister Provstie under Christiansands Stift.
Den visstnok farverike presten på Hidra, Johannes Emilius Rosenqvist fikk lagt Nes kirke som anneks under kirken på Hidra. Han var nemlig meget misfornøyd med kirken i Flekkefjord, selv om den bare var 30 år gammel (oppført i 1783). Noen ny kirke ville likevel ikke kirkeeierne, bøndene i Nes vite noe av, og forhalte saken i hele fem år. Da kom uventede oppgangstider sognepresten til hjelp, i 1826 oppstod et eventyrlig sildefiske langs kysten utenfor Flekkefjord, og nå ble det med ett mye penger blant høy og lav i byen. Rosenqvist så sitt snitt og fikk den gamle kirken revet den 25. og 26. mai 1831, riktignok uten tillatelse fra noen! For dette ble Rosenqvist idømt en bot på 50 speciedaler, noe han appellerte og forfugte saken "helt til topps" hvor han ble enstemmig frikjent. Nå gikk det raskere med kirkebyggingen, og 23. januar 1833 ble den nye Flekkefjord kirke innviet.[7]
Flekkefjord landsogn dannet grunnlaget for Næs og Hitterø formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Ved kgl.res. av 15. januar 1971 opphørte Bakke prestegjeld og dets sogn overført til Flekkefjord.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Kirkesogn
redigerPrestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[10]
Referanser
rediger- ^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 313.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 64.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
- ^ Prestegjeld og sogn i Rogaland, arkivverket.no
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsviis samlede og udgivne. Trykt paa Udgiverens Forlag hos Chr. Grøndahl. 1827. s. 252.
- ^ Byen. Larsen, Reimers & Mortensen. 2017. s. 70-72. ISBN 9788230336205.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.