Forkjølelse

Forkjølelse forårsakes av flere forskjellige virus (hovedsakelig rhinovirus, koronavirus, og noen echovirus, paramyxovirus og coxsackievirus) som infiserer de øvre luftveiene.

Rhinovirus kopierer seg selv mest effektivt inne i epitelceller ved temperaturer omkring 32 °C. Dette betyr at hvis epitelvevet (slimhinnene) i hals eller nese blir tilstrekkelig avkjølt over en viss tid, så vil dette få viruset til å starte kopieringen av seg selv inne i cellen. Det er sannsynligvis en svekkelse av cellene i epitelvevet som fører til at kopieringen starter på denne måten. Etter at mange viruskopier har blitt produsert, sprekker cellen. Cellen dør dermed, og de nye virusene tømmes ut i det intercellulære rom. På denne måten blir epitelvevet skadet og dermed mat for bakterier. Dermed kan bakteriepopulasjoner oppstå der hvor virus har ødelagt slimhinne. I det intercellulære rom finner viruskopiene nye celler, som de infiserer.

Det beste strakstiltaket mot et begynnende utbrudd av (rhino-) virus er å sette opp temperaturen i det infiserte vevet. Dette vil kunne hindre et begynnende virusangrep i å utvikle seg.

Viruspartiklene overføres som dråpesmitte i forbindelse med hosting eller nysing. Dråpene inhaleres enten direkte, eller overføres fra hånd til hånd via for eksempel håndhilsing eller objekter som dørhåndtak, og blir så overført til nesegangene når hånden rører ved øye eller nese. En sentral teori går ut på at viruset oveføres lettere når vi trekker innendørs i kaldt vær og dermed oftere befinner oss nærmere andre mennesker. I henhold til denne teorien vil det å holde avstand til andre personer redusere risikoen for smitte. I Japan brukes munnbind som forebyggelse. Hyppig vasking av hendene etter å ha vært i direkte eller indirekte kontakt med smittede personer er også preventivt, men i mindre grad enn med munnbind. Den høyeste konsentrasjonen av virus er de tre første dagene av infeksjonen, og i denne perioden er smittefaren størst.

Mennesker med normalt immunforsvar er utsatt for mulige virusinfeksjoner straks virus kommer i kontakt med spesifikke cellemembranmolekyler inne i kroppen.

25 % av de smittede vil ikke oppleve noen symptomer (asymptomatisk infeksjon). Graden av symptomer varierer fra person til person. Antibiotika har ingen virkning på virus. Flere hundre forkjølelsesvirus har blitt identifisert. Virus kan mutere, noe som medfører at det er svært vanskelig å utvikle medisiner eller vaksiner mot dem. Nåværende medisinsk behandling vil kun mildne symptomene.

Et strakstiltak mot begynnende luftveisinfeksjon (virusinfeksjon) er å sette opp temperaturen i det infiserte vevet (slimhinnene) så mye som mulig så lenge som nødvendig. Å sette opp temperaturen vil mange ganger avverge virusangrepet fra fullt ut å utvikle seg, fordi de avkjølte cellene da mange ganger, klarer å gjenvinne sin motstand mot viruset. (Denne motstanden kan sees på som en del av kroppens totale immunforsvar.)

Klassisk eksempel: Kodein er et opiat og en effektiv hostestopper. Kodein finnes i noen hostesafter og i de smertestillende preparatene Paralgin forte og Pinex forte.

Både terpentin og nafta har vært prøvd, både som smøring av bryst og hals og forebyggende ved klut rundt halsen. Begge deler er kjente fettløsende midler som kan gi nevrologiske skader. Virkningen noen påstår å ha hatt, skyldes vel derfor mer en generell sløvning enn at hoste og snue ble lettere.

• Blir man forkjølet av å fryse? - fra forskning.no 10.1.09