Etterstad

Navnet Etterstad er mest sannsynlig dannet av et personnavn som første ledd, slik det er vanlig med stedsnavn som slutter med «-stad».^[1] Gårdsnavnet stammer fra norrønt og er en sammensetning av mannsnavnet Eitill og stad.

Tunet på Etterstad gård (gnr. 136) lå like nedenfor nåværende Helsfyr buss- og T-banestasjon. Gårdstunet strakte seg fra Etterstadsletta 29 B til 37 A og derfra utover mot dagens Riksvei 190. Tunet er inntegnet på et kart fra 1901, men er helt utradert på et flyfoto fra 1937. Antakelig ble det fjernet i forbindelse med anleggelsen av trikkelinjen Østensjøbanen som ble etablert i 1926. Den opprinnelige traséen gikk tvers over gårdstunet, men den er senere lagt om. Gården er nevnt helt siden middelalderen i en fortegnelse fra 1396 over biskopens jordegods. Gården forble i Oslo-biskopens eie også etter reformasjonen, men ble i 1795 overdratt til Christiania som ekserserplass mot at bykassen betalte en årlig avgift til biskopen. Bakgrunnen for dette var at byen som garnisonsby var forpliktet til å skaffe og betale for innkvartering og ekserserplass.

Området er en svakt skrånende slette, derav navnet Etterstadsletta. Denne har gjennom historien blitt knyttet til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benyttet som ekserserplass i årene 1795–1881. Kong Karl Johan beordret her i 1821 en større militærøvelse med rundt 6 000 soldater som en politisk maktmarkering rettet mot Stortinget. I tillegg til 3 000 svenske soldater (det maksimale antallet tillatt etter grunnlovens § 25) var et tilsvarende antall norske soldater utkommandert. Ansvarshavende for leiren var den svenske generalløytnanten Carl Henric Posse og den norske generalen Christian Ditlev Adolph Arenfeldt. Leiren åpnet i juli 1821. For å styrke soldatene foreskrev den svenske overfeltlegen en «behørig kvantitet brennevin, hvortil jeg foreslår en jungfru (dvs. 8,2 centiliter) pr mann daglig» Militærøvelsen gikk hardt ut over landskapet: Frederik Meltzer noterte 17. juli «Norsk infanteri, artilleri og kavaleri ankommet og i telt. Hestene under åpen himmel. Gjerdene borte, grøftene tilkastet, åkrene dels skårne, dels nedtrådte.» Jacob Aall la merke til at det var så trangt for troppene på Etterstad at «det er nesten ubegripelig hvorfor kongen har sammenpresset dem på et så ubekvemt og snevert punkt». Allerede Eidsvollsforsamlingen hadde diskutert om de skulle forby militært nærvær av betydning når Stortinget satt samlet, men forkastet dette. Det angret de nok i 1821.^[2]

Etterstadsletta ble også benyttet som rettersted, og byens siste sivile henrettelser ble foretatt her 19. april 1864, da rovmorderne prøysseren Friedrich Wilhelm Priess, 30 år, og dansken Knud Fredrik Christian Simonsen, 27 år ble henrettet ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg. Over 5 000 mennesker skal ha vært til stede.

Etterstadsletta ble også brukt som travbane fram til Bjerkebanen ble bygget i 1928.

Under andre verdenskrig var det en brakkeleir for tyske Wehrmacht nordøst på Etterstad,^[3] og en tysk fangeleir drevet av SS-Totenkopf-Verbände for russiske krigsfanger^[4][5][6][7] som lå sørvest på Etterstad. Denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.^[3] Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av punktblokkene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.^[8]

Fra 14. til 23. oktober 1910 holdt den svenske flypioneren og adelsmannen, friherre Carl Cederström oppvisning her. Dette var de aller første flygningene i Norge. Den 14. fløy han en rundtur over Hovedøya med start og sluttpunkt på Etterstad. Hele flyturen tok ca. 20 minutter og ble bivånt av et stort og entusiastisk publikum. Cederström uttalte selv: «Norrmännens entusiasm hotade övergå til vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha dem til åminnelsesbitar.» Cederström hadde den ene vellykkede oppvisningen etter den andre, men på avslutningsdagen den 23. oktober gikk det galt. Flypioneren mistet herredømmet over flyet da det skulle ta av, og Nordstjernan skar ut til høyre mot folkemassen. To personer ble skadet, og flyet fikk ødelagt mange vitale deler. På grunn av manglende flykompetanse i Norge måtte Nordstjernan sendes til Frankrike for reparasjon. Til stede ved en av oppvisningene på Etterstadsletta var en seks år gammel gutt sammen med sin far. Gutten het Viggo Widerøe og besluttet der og da å ville bli flyger.^[9]

Selv om staten fra 1840 overtok utgiftene med den militære tilstedeværelsen, presset byen i alle år på å få frigjort området til boligbygging. Først i 1922 ble dette imøtekommet, så planleggingen av området kunne begynne.

OBOS startet boligbygging i 1930-årene, og reiste det første byggetrinnet i 1931 etter en storstilt reguleringsplan av Harald Hals fra 1929, og denne omfattet hele området ned til Jernbanetorget hvor all eksisterende bebyggelse skulle saneres og gjenoppbygges med brede gater og avenyer og stor kvartalsbebyggelse. Denne reguleringsplanen ble ikke videreført på grunn av den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Den første gården som ble bygget, nyklassisme på overgang til funksjonalisme i Etterstadsletta 4, går under det folkelige navnet Etterstadslottet.

Etter krigen endret tankene om byutvikling seg. På siste halvpart av 1940-tallet og på 1950-tallet bygget OBOS ut store deler av området med lamellblokker og fire store punktblokker øverst på området med Etterstadparken i midten, et langstrakt parkdrag orientert øst-vest. Mellom 1946 og 1949 ble OBOS-blokker bygget der leiren for krigsfanger hadde stått. Dette borettslaget - «Etterstad Nord» - var det første av fire OBOS-borettslag på Etterstad, og det ble etterhvert bygget 58 såkalte drabantby-blokker.

På 1980-tallet bygget Selvaag ut området mot Alnaelva med terrasseblokker. I 2001/02 ble det bygget om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i Etterstadkroken sørvest for Brynseng T-banestasjon. Omtrent samtidig bygget OBOS et lokk over jernbaneskjæringa mot Vålerenga, og satte opp fem blokker i nyfunksjonalisme på det frigjorte arealet.

Fram til T-banen åpnet i 1966, hadde området bytrikkforbindelse til sentrum fra 1926, med omstigning til forstadsbane til Oppsal og Østensjøområdet. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra Helsfyr, øverst på Etterstad.

Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter i tillegg til Etterstad videregående skole, etablert på grunnlag av den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen.

•  
  «Etterstadslottet»
•  
  En av de fire punktblokkene øverst på Etterstad
•  
  Ny bebyggelse over den tidligere jernbaneskjæringen. Etterstad kolonihager til venstre
•  
  Etterstad videregående skole, som Oslo teknisk maritime skole i 1986
•  
  Lavblokker i Etterstadsletta.

  Foto: Helge Høifødt

• Oslo byleksikon, tredje utgave 1987, ISBN 82-573-0228-7.
• Boye, Else M. og Hals, Harald: Christiania og Omegn, Oslo Bymuseum 1963.
• Wennberg, Kåa: Flygbaronen Carl Cederström, Lund 1999.

• (en) Etterstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Historisk turtips på Etterstad