Ems (elv)
Ems (nederlandsk: Eems) er en elv nordvest i Tyskland. Den renner gjennom delstatene Nordrhein-Westfalen og Niedersachsen. Den totale lengden av elven er på 371 kilometer[1].
| Ems | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstater | Nordrhein-Westfalen Niedersachsen | ||
| Lengde | 371 km | ||
| Nedbørfelt | 17 394 km² | ||
| Middelvannføring | 79,1 m³/s | ||
| Start | Teutoburger Wald | ||
| – Høyde | 129 moh. | ||
| – Koord. | 51°51′28″N 08°41′59″Ø | ||
| Munning | Nordsjøen ved Emden | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 53°19′32″N 07°14′41″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Hase, Leda, Dalke, Lutter, Hessel, Bever, Große Aa, Nordradde | ||
| – Venstre | Axtbach, Werse | ||
 | |||
 Ems 53°19′32″N 7°14′41″Ø | |||
Geografi
redigerElven har sitt utspring sør i Teutoburger Wald i Nordrhein-Westfalen, og først i Niedersachsen blir den en relativt stor elv. Her er myrområdet Emsland kalt opp etter elven. I Meppen møter Ems den største sideelven Hase, før den så renner nordover, nær den nederlandske grensen og inn i Øst-Friesland.
Nær Emden renner elven ut i estuariet Dollart (en nasjonalpark), som strekker seg vestover til byen Delfzijl. Mellom Emden og Delfzijl danner Dollart grensen mellom Nederland og Tyskland, og har blitt emne for disputt mellom de to land. Nederland har hevdet at landegrensen går i det geografiske senteret i elvemunningen, mens Tyskland på sin side har hevdet at grensen går langsmed det dypeste området i elven. (Som også er geografisk nærmere Nederland). Uenigheten på dette området har derimot aldri gått lenger enn at begge parter er enige om å være uenige.
Forbi Delfzijl renner Ems ut i Vadehavet, som er en del av Nordsjøen. De to sundene som skiller den tyske øya Borkum fra naboøyene Rottumeroog (Nederland) og Memmert (Tyskland) blir kalt Westere(e)ms og Osterems (Vest- og Øst-Ems). I sitt nedre elveløp mellom Dortmund og Emden er Ems kanalisert, og dette partiet går også under navnet Dortmund-Ems-kanalen.[2]
Historie
redigerEms var kjent for flere forfattere i antikken, som blant andre Plinius den eldre i Naturhistorie (4.14), Tacitus i Annalar (Bok 1), Pomponius Mela (3.3), Strabo og Klaudios Ptolemaios, Geografi (2.10). Ptolemaios' navn for elven var Amisios potamos, og på latinsk Amisius fluvius. De andre nyttet det samme navnet eller Amisia, Amasia eller Amasios. En vet med stor sikkerhet at dette er samme elv, fordi den alltid er ført opp mellom Rhinen og Weser, og var den eneste elven som førte til Teutoburger Wald.
Amisius rant fra Teutoburger Wald, hjemsted til stammen Cherusci med Bructeri og andre stammer i nærheten. Disse stammene var blant de første frankere. Romerne var ganske interessert i å innlemme disse stammene i sitt rike, og bygde derfor festningen Amisia ved munningen av Ems. Siden elven var framkommelig for skipene deres var det et ønske om å møte stammene i den øvre delen av elven.
Rundt elven var det derimot stort sett bare myrområder og romerne fant ingen steder å gå i land. De kunne derfor ikke benytte de vanlige strategiene og taktikkene som var blitt utviklet av den romerske hæren. Romerne ble stoppet i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9, og ble siden slått tilbake igjen seks år senere. Ems ble en veg som ikke førte til noe sted, og på grunn av myrområdene kunne man heller ikke bygge bruer over den.
Byggingen av kanaler i moderne tider har knyttet Ems til andre vannveier, noe som har gjort elven til en hovedvannvei for industriell transport.
Byer og kommuner langs Ems
redigerReferanser
rediger- ^ «Fluss-Radwege: Ems-Radweg Hövelhof - Papenburg - Emden». www.fluss-radwege.de. Besøkt 22. desember 2015.
- ^ Caplex.no – Søkeoppslag Ems, elv (Besøkt 25. desember 2008)
Eksterne lenker
rediger- (en) Ems – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- www.ems.nrw.de
- Unsere-schoene-ems.de – Ems ved Emsbüren