Efrem Syrer

Efrem ble født rundt 306 i Nisibis i Mesopotamia (i dag Nusaybin i Tyrkia). Man vet lite om bakgrunnen hans, men etter at han ble døpt gikk han på katedralskolen i hjembyen. Han var ledsager for biskopen på kirkemøtet i Nikea i 325. I 338 ble han vigslet til diakon og fikk etterhvert ansvaret for katedralskolen.

Han fikk etterhvert ry som en stor teologisk lærer og rådgiver, men trakk seg mer og mer tilbake fra offentligheten.

I 363 flyktet Efrem fra Nisibis etter at perserne inntok byen. Han slo seg ned som munk i en hule i Edessa i det som i dag er Tyrkia. Han levde et asketisk liv, noe han hadde vært påvirket av helt siden ungdommen. I ørkenen skrev han mesteparten av verkene sine. Han ble brukt som rådgiver for en biskop og var mye brukt på den teologiske skolen i Edessa, hvor mange elever samlet seg rundt ham.

Efrem gikk sterkt imot arianismen, noe som førte til at han fikk fiender og måtte flykte i 370.

Han kom tilbake til Edessa, og var i byen da den ble omringet av keiser Valens i 372. Byen ble herjet av sykdom og sult, og Efrem brukte mange krefter på å hjelpe lidende. Han organiserte blant annet en hjelpetjeneste og 300 bårer til å bære syke. 9. juni 373 døde han.

Han har alltid blitt holdt høyt i den syriske kirken, og Den katolske kirke erklærte ham som kirkelærer i 1920. I vestkirken er minnedagens hans 9. juni, mens østkirken oftest feirer ham 28. januar.

Efrem skrev metriske prekener som var preget av et inngående kjennskap til Bibelen. Salmene hans ble sunget og fikk stor utbredelse. Flere hundre av dem er fremdeles bevarte, og noen av dem er innarbeidet i den syriske liturgien. I den syriske kirken kalles han Cythara Spiritus Sancti eller «Den hellige ånds harpe». Han skrev også kommentarer til mange av de bibelske skriftene. Alt han skrev var i et svært opphøyd språk og gjerne som poesi.

• (en) Ephrem the Syrian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Biografi i Catholic Encyclopedia