Sfinksen i Giza

 

 

Det er usikkert hvem som bygde sfinksen i Giza. Noen mener det var faraoen Khefren, og at statuen har hans ansiktstrekk. En annen mulighet er at den ble konstruert av Khefrens halvbror og forgjenger Djedefre, og at sfinksen forestiller faren deres Kheops.

De første som viet de imponerende byggverkene ved Giza oppmerksomhet, var egypterne selv. Ifølge Drømmestelen, en minnestein med innhogde tegninger og hieroglyfer fra ca. 1400–1390 fvt., lot Thutmosis 4 grave fram og restaurere sfinksen etter et drømmesyn. «Sfinksstelen» forteller om den unge prinsen som under en jakt sovner i skyggen av sfinksens hode og drømmer om solguden som lover å gjøre ham til konge dersom han rydder sfinksen fri for all ørkensand.^[1][2] Prinsen fikk fjernet sanden fra statuen, som allerede da var 1100 år gammel, og den ble malt i friske farger. Deretter reiste Thutmosis som farao drømmestelen mellom potene på statuen.^[2]

Sfinksen nle siden på nytt ha blitt dekket til av sand, med bare hodet stikkende opp. Også romerne viste stor interesse for de gammelegyptiske fornminnene, deriblant sfinksen ved de store pyramidene. De er siden omtalt av både muslimer, korsfarere og andre.

Det var likevel først på 1700-tallet at interessen for den oldegyptiske kulturen for alvor ble vakt i Europa. Den danske tegneren og sjøkapteinen Frederik Ludvig Norden (1708–1742) ble beordret med da den danske kong Christian 6 sendte ut en ekspedisjon 1737–1738 i håp om opprette en handelsforbindelse med keiseren av Etiopia.^[3] Det danske reisefølget dro via Egypt, fulgte Nilen, men måtte snu i Nubia. Norden kartla områdene og nedtegnet nitid egyptiske byggverk og annet. Hans reisebeskrivelse ble utgitt posthumt, med detaljerte plansjer og på fransk, som Voyage d'Egypte et de Nubie (Beskrivelse over Ægypten og Nubien) i København i 1755.^[4][5][6]

Det virkelige gjennombruddet for egyptologien og folks kunnskap om Egypts fortid kom likevel først med det franske felttoget til landet 1798–1801 og den vitenskapelige ekspedisjonen som fulgte med.^[7] Den unge generalen Napoléon Bonaparte invaderte landet med 54000 soldater og 400 skip, men brakte også med seg 160 savants, vitenskapsfolk, ingeniører og andre «lærde» som skulle kartlegge kultur, historie, geografi og natur.^[8] Deres imponerende arbeid ble publisert i Description de l’Égypte, et verk på 23 bind utgitt 1809–1823.^[9][10]

Etter den franske ekspedisjonen fulgte flere andre i løpet av 1800-tallet, blant annet en omfattende tysk og seinere britisk ekspedisjon. Fra da og frem til mellomkrigstiden gjennomgikk sfinksen flere undersøkelser, og ble restaurert. Statuen ble for øvrig helt gravd fram først i løpet av 1900-tallet.

 

 

Plansjer fra Voyage d'Egypte et de Nubie, nedtegnet av den danske oppdagelsesreisende Frederik Ludvig Norden 1737–1738 og utgitt posthumt 1755. Tegningene viser at statuen manglet nesa allerede før den franske generalen Napoleons berømte felttog og vitenskapelige ekspedisjon ankom Egypt i 1798.^[4][7] Kolossalstatuen ble gravd helt fram fra ørkensanden i løpet av 1800- og 1900-tallet.

Det har vært ulike teorier om hvorfor sfinksen mangler den en meter brede nesa, og hvordan den falt av. Egyptologer påpeker at skader på gammelegyptiske statuer kan ha flere årsaker. I tillegg til slitasje og tilfeldige hendelser, ble neser, ører, navn og armer bevisst hogd bort for å slette minner, ødelegge ettermæler og frata bilder magisk kraft.^[11][12] Noen hevder at nesa på Den store sfinksen ble slått av på 1300-tallet da muslimer ville forhindre at figuren ble gjenstand for tilbedelse.

Enkelte har feilaktig påstått at nesa ble ødelagt under Napoleons delvis mislykkede felttog sist på 1700-tallet. Plansjene fra Voyage d'Egypte et de Nubie, reiseberetningen etter F. L. Nordens ekspedisjon 1737–1738, viser imidlertid at nesa manglet allerede før franskmennene kom. På enda eldre tegninger er statuen ofte tolket så fritt og gjengitt så unøyaktig at bildene er upålitelige som historiske kilder.

Det finnes flere teorier om at det opprinnelig var to sfinkser ved Giza.^[13] Den andre statuen skal ifølge flere kilder ha ligget på motsatt side av Nilen, hvis løp lå nærmere pyramidene enn i dag, og ha vendt mot sfinksen som fremdeles eksisterer. Den andre statuen skal ha blitt ødelagt på 1000- eller 1100-tallet, dels av erosjon fra vannet, dels av innbyggerne i Kairo som trengte den gjenværende steinen til gjenoppbygging etter et jordskjelv.

Enkelte geologer har påpekt at sfinksen viser tydelige tegn på vannerosjon, noe som kan bety at den er betydelig eldre enn tidligere antatt, og at den kan dermed knyttes til sagnriket Atlantis. Bare de færreste av egyptologene støtter denne påstanden.

Ifølge en annen omstridt teori skal sfinksen opprinnelig ha forestilt en hel løve som senere ble hogd om til sin nåværende form. Hodet er lite i forhold til kroppen, og proporsjonene kan tyde på hodet har vært større. Dette synet har ikke vunnet frem hos de fleste fagfolk.

 

•  
  «Den store sfinksen» pyramidene i Giza nekropolis på Gizaplatået.

  Foto: Daniel Mayer, 2008
•  
  Sfinksen med Khafre- og Keops-pyramidene bak.

  Foto: 2010
•  
  Sfinksen med Kepos-pyramiden.

  Foto: 2010

• Gizaplatået
• Giza nekropolis
• Pyramidekomplekset ved Giza
• Sfinks, fabelvesen med løvekropp og menneskehode
• Drømmestelen (Sfinksstelen, Drømmesteintavlen)

• (en) Great Sphinx of Giza – kategori av bilder, video eller lyd på Commons