Gizaplatået
Gizaplatået (egyptisk arabisk: جيزة بلاتي) er en flat høyde eller et platå som er lokalisert ved byen Giza, som igjen ligger rundt 20 kilometer sørvest for sentrale Kairo (Egypts hovedstad). Området er karakterisert som et ørkenområde, preget av et sandfylt terreng og klima med liten eller ingen vegetasjon. På platået ligger Giza nekropolis, en rekke velkjente pyramider som Kheops, Khafre og Menkaurapyramiden, samt den store sfinksen.[2] De kongelige pyramidekompleksene, som omfatter templer, gangveier, og omliggende pyramider, er omgitt av graver til medlemmer av den kongelige familie, eliten bestående av adelen og presteskapet. Ved foten av platået, sør for sfinksen, ligger gravstedet og byen til pyramidebyggerne, hvor menn og kvinner som bygget kompleksene på platået, levde, arbeidet og ble gravlagt.[2]
Den største pyramiden, Kheopspyramiden, er den eneste gjenværende av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt gjenstår. Stedet ble opptatt i UNESCOs verdensarvliste i 1979 sammen med det nærliggende området Memfis som var hovedstaden i oldtidens Egypt.[3] Oldtidens egyptere kalte stedet for imentet («Vest») eller kher neter («nekropolis»).[4]
Beskrivelse
rediger- Se hovedartikkel, Giza nekropolis
Gizaplatået var allerede i Egypts første dynasti en betydelig gravplass. Det vil si fra rundt 3000 f.Kr. eller for nær 5000 år siden. De gamle egyptere kalte den dyrkede jord for «det svarte land» og ørkenen for «det røde land». Det sorte land var fylt med liv og vekst, mens det røde var tørt og dødt. I det døde landet var hengitt til de døde, og her ble det siden bygget gravsteder for de døde.
På Gizaplatået ble det bygget mastabagraver i første, andre og tredje dynasti. Mastaba er en tidlig oldtidsegyptisk gravoverbygg og var en forløper til pyramiden. Ordet mastaba betyr «benk» på arabisk. Det er uklart hvor mange mastabaer som ble ødelagt under byggingen av pyramidene og av senere gravplasser. Pyramidene, som har gjort Gizaplatået verdensberømt, ble konstruert i fjerde dynasti mellom 2 620 og 2 500 f Kr.[5] De ble bygget på et nesten jevnt areal av kalkstein som var omtrent 1000 x 2000 meter i størrelse. Samtidig ble det oppført mindre pyramider, templer, ytterligere gravsteder og en by i utkanten for arbeiderne.
I epoken som kalles for det gamle rike, ca. 2630–2151 f.Kr., den første av tre storhetsperioder, var Gizaplatået en betydelig nekropolis, men synes å ha blitt oppgitt i den første mellomtiden. Det finnes heller ingen levninger fra mellomriket, ca. 1986–1633 f.Kr., og det er vanskelig å påvise en dødsdyrkelse i denne epoken. Betydningsfull gravplasser finnes det derimot fra det nye riket, ca. 1550–1070 f.Kr. og fra senepoken, 664–332 f.Kr. Det er også påvist at de gamle templene og pyramidene ble restaurert i denne tiden.
Turistmål
redigerOmrådet har vært et betydelig turistmål, og er fortsatt åpent og tilgjengelig for allmennheten dagtid. Ved kveldstid presenteres et lyd- og lysshow over sfinksen og pyramidene hvor deres historie blir presentert til lyd og musikk. Det har vært et omfattende salg av suvenirer og lignende, som til sammen har hatt stor betydning for Egypts økonomi. Turisme var Egypts nest største inntektskilde, og brakte inn 13 milliarder dollar så sent som 2010, men etter den egyptiske revolusjonen i 2011 og de uroligheter som har fulgt, har turistindustrien bortimot tørket ut.
Gizaplatået er per 2013–2014 preget av fravær av turister og stille tomhet, i henhold til en rapport fra blant annet National Geographic. Det har gjort utallige mennesker som tidligere hadde sikker inntektskilde, men nå bortimot arbeidsledige. En annen side er at området, som mange andre steder i Egypt, har siden 2011 blitt preget av systematisk plyndring og vandalisme fra kriminelle og islamister. Plyndring har preget området siden antikken, og i den første muslimske tiden i Egypt ble en del av pyramidene også benyttet som steinbrudd, men det har vært en foruroligende økning siden 2011. Ved hjelp av moderne maskineri veltes graver opp på jakt etter oldtidsgjenstander som selges til rike statussamlere i blant annet Dubai.[5][6]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Anders Bettum (12. juni 2018): Pyramidene I Egypt, artikkel i Store norske leksikon hentet 7. august 2018
- ^ a b «The Giza Plateau» Arkivert 9. februar 2014 hos Wayback Machine., SCA
- ^ «UNESCOs verdensarvliste» (engelsk). Unesco.org.
- ^ «The Giza Plateau in Egypt», Tour Egypt
- ^ a b Hoffman, Carl: «Pyramids at Giza», National Geographics
- ^ Hartley, Aidan (9. november 2013): «The only people thriving in post-revolution Egypt — tomb raiders», The Spectator (UK).
Eksterne lenker
rediger- (en) Giza Plateau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Giza Plateau Home of the Last Standing Wonder», nettsted for egyptisk turisme