Appenninerhalvøya

Appenninerhalvøya, eller Den italienske halvøy, er en støvelformet halvøy som ligger i Middelhavet og utgjør hoveddelen av Italia. Halvøya har fått sitt navn fra fjellkjeden Appenninene, som strekker seg gjennom hele halvøya. Det høyeste fjellet er Corno Grande. Halvøya omgis av Det liguriske hav og Tyrrenhavet i vest; Det joniske hav i sørøst og Adriaterhavet i øst. Avgrensningen av Appenninerhalvøya mot det italienske fastlandet er ikke fastlagt. En linje mellom Genova i vest og Venezia i øst betraktes som skillet.

Geografisk sammenfaller Den italienske halvøy med linje som strekker seg fra elven Magra og til Rubicon, nord for toskanske-emilianske Appenninene, som ekskluderer Posletten og de sørlige skråningene av Alpene.^[1][2] Hele halvøya er en del av staten Italia, unntatt mikrostatene San Marino og Vatikanstaten. I tillegg er Sicilia, Elba og andre mindre øyer, som Palagruža (italiensk: Pelagosa), som tilhører Kroatia, vanligvis betraktet som øyer utenfor kysten av Den italienske halvøy og i den forståelse geografisk gruppert sammen med den.

Temperaturen kan variere kraftig mellom den sørlige og den nordlige delen av halvøya: Temperaturen kan være helt nede i -15 °C lengst i nord, mens det fremdeles er plussgrader i sør.