[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Daniel Barenboim

Daniel Barenboim (født 15. november 1942 i Buenos Aires) er en argentinsk og israelsk pianist og dirigent. Hans foreldre er russiske jøder. Han har argentinsk, israelsk, palestinsk og spansk statsborgerskap.[25] Han behersker spansk, hebraisk, engelsk, fransk, italiensk og tysk flytende.[26]

Daniel Barenboim
Født15. nov. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Buenos Aires[5]
BeskjeftigelsePianist, dirigent, sjefdirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedMozarteum
Accademia Musicale Chigiana
EktefelleJacqueline du Pré (1967–1987)
Elena Bashkirova (1988–)
NasjonalitetArgentina[6]
Israel[7]
Spania[6]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina (2007–) (av: Tyskland, korresponderende medlem)[8]
Utmerkelser
40 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen
Kommandørridder av Order of the British Empire
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2013)
Ernst-Reuter-Plakette (2013)
Bruno Kreiskys menneskerettspris
Fyrsten av Asturias' pris for enighet (2002)
Wolf-prisen (kunst) (2004)
Praemium Imperiale (2007)[9][10]
Léonie Sonnings musikkpris (2009)[11]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2015)[12]
Hessischer Friedenspreis (2006)
Otto Hahns fredsmedalje (2010)[13]
Prize Franco Abbiati Italian Music (2013)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (2007)[14]
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1996)[15]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Goethe-gullmedaljen (2001)
Buber-Rosenzweig-medaljen (2004)
Goethemedaljen (2007)[16]
Grammy Award
Herbert-von-Karajans musikkpris (2010)[17]
Ernst von Siemens' musikkpris (2006)[18]
Robert Schumann Prize of the City of Zwickau (2005)[19]
Hans von Bülow-medaljen
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Kulturgroschen (2006)[20]
Urania Medal (2014)
Konrad Adenauer-prisen (2019)[21]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2003)[22]
Berliner Bär (1993)
Premio Konex de Brillante (2009)[23]
Echo Klassik for årets dirigent (2000)
Echo Klassik for årets dirigent (2006)
Æresborger av Berlin (2023)[24]
Kommandør av Æreslegionen
Marion Dönhoff Award
Classic Brit Awards
Illustrious Citizen of Buenos Aires (2008)[8]
Storkors av Æreslegionen (2023)
Dresdenprisen
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentPiano
Aktive år1950–
PlateselskapDeutsche Grammophon
Nettstedhttps://danielbarenboim.com/
IMDbIMDb
Signatur
Daniel Barenboims signatur
Daniel Barenboim på Commons

Barenboim ble i 2013 tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i klassen Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband (stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd) som er Forbundsrepublikkens høyeste utmerkelse. Forbundspresident Joachim Gauck sto for overrekkelsen i presidentpalasset. Han ble tildelt utmerkelsen for at han med musikk overvinner grenser og bryter ned fordommer.[27][28]

Han ble i 2019 tildelt Konrad-Adenauer-Preis i Köln. Prisen var en anerkjennelse av Barenboims innsats for kulturell utdanning, for internasjonalt samarbeid og for at mennesker av ulik bakgrunn skal respektere hverandre.[29]

Musikk

rediger
 
Daniel Barenboim (11 år gammel) sammen med komponisten Eithan Lustig t Gadna ungdomsorkester (1953)

Barenboim ble først berømt som pianist. Begge foreldrene var pianolærere og han var med foreldrene på konsert med berømte musikere i Buenos Aires. Han var et vidunderbarn, han opptrådte første gang 7 år gammel og gjorde det første plateopptaket da han var 11 år gammel. Da den kjente dirigenten Wilhelm Furtwängler møtte Barenboim som liten gutt, erklærte Furtwängler at den unge pianisten «er et fenomen».[30][31] Barenboim gikk i dirigentlære fra han var 9 år gammel. Selv om han skulle bli pianist, tok han regelmessige timer i direksjon Igor Markevitsj i Salzburg på 1950-tallet. I 1956 ble han kjent med Zubin Mehta.[32]

Han er sjefdirigent for Staatsoper Berlin («Staatsoper Unter den Linden»). I Berlin er det også et Barenboim-Said-akademi åpnet for studenter i 2016. Akademiet er beregnet for 90 musikkstudenter fra Midtøsten. Akademiet har lokaler i tilknytning til Staatsoper og blir i stor grad finansiert av den tyske stat. Barenboim sa ved åpningen at akademiet ikke er et fredsprosjekt, men et humanistisk prosjekt. Barenboim og Said ønsket egentlig at akademiet skulle holde til i Tel Avivi, Ramallah eller Damaskus, men at det ikke var gjennomførbart.[33] Sammen med sin venn Edward Said etablerte han i 1999 West–Eastern Divan Orchestra, et ungdomsorkester for utøvere fra hele Midtøsten. Ved 75-årsdagen ble han beskrevet som en av verdens mest innflytelsesrike innenfor musikk.[34][35]

Politikk

rediger
 
Barenboim sammen med sin venn Edward Said (til venstre) i Sevilla, 2002.
 
West-eastern Divan Orchestra, Salzburg, 2013
 
Fra tildelingen av Konrad-Adenauer-Preis, Köln, 19. oktober 2019. Fra venstre: Henriette Reker (overborgermester i Køln), Barenboim, Konrad Adenauer jr. (barnebarn).[36][37]
Foto: Raimond Spekking

Som dirigent er Barenboim også kjent for sitt arbeid med orkestre bestående av både arabiske og jødiske musikere, samt for sitt samarbeid med palestineren Edward Said. I 2001 vakte han furore i Israel ved å dirigere musikk av Richard Wagner med Berlin Staatskapelle. Han hadde opprinnelig lovet å ikke spille Wagner, men inviterte publikum til å si sin mening hvorpå en lang og heftig diskusjon brøt ut i salen. Noen tilhørere gikk i protest eller ropte «fascist» til Barenboim. Ehud Olmert kritiserte Barenboims Wagner-konsert for å være arrogant, ukultivert og uakseptabel.[38]

I januar 2008 ble han innvilget palestinsk statsborgerskap for sitt arbeid for kulturell utveksling mellom ungdom i Israel og arabiske deler av verden. Han er tidenes første innehaver av både et israelsk og et palestinsk pass. Den palestinske politikeren Mustafa Barghouti begrunnet tildelingen av det palestinske passet med at «under svært vanskelige omstendigheter har han vist solidaritet med det palestinske folk». Konserten ble holdt til inntekt for medisinsk hjelp for barn på Gazastripen[39]. Barenboim uttalte i 2017 at staten Israel mister “all sense of decency and humanity” med sin okkupasjon av områder tiltenkt en palestinsk stat. Han er svært kritisk til Israels høyreorienterte regjering, og sier at boikott av Israel er forståelig, men at det er kortsiktig å boikotte israelere som enkeltpersoner. Han har holdt konserter på Vestbredden og i Gaza.[40]

Privatliv

rediger

Barenboim var gift med cellisten Jacqueline du Pré fra 1967 til hennes død i 1987. Bryllupet ble holdt i Jerusalem etter at du Pré hadde konvertert.[41] En av forloverne under seremonien var Zubin Mehta, som ikke selv er jødisk og som derfor, ifølge sin selvbiografi, midlertidig måtte ta navnet «Moshe Cohen» slik at seremonien skulle være gyldig i henhold til de jødiske vilkårene for ekteskapsinngåelse.[42] Jacqueline du Pré ble rammet av multippel sklerose og måtte i 1973 legge sin musikerkarriere på hyllen.[30]

På begynnelsen av 1980-årene innledet Barenboim et forhold til pianisten Elena Bashkirova. De fikk to barn sammen, David og Michael, som begge ble født etter du Prés død. Barenboim bestrebet seg på å holde forholdet hemmelig for du Pré.[trenger referanse] Barenboim og Bashkirova giftet seg i 1988.

Filmen «The Trout»

rediger

Barenboims vennskap med musikerne Itzhak Perlman, Zubin Mehta og Pinchas Zukerman, og giftermålet med du Pré, ga opphavet til Christopher Nupens kjente dokumentarfilm om kvintettens fremføring av Schuberts Die Forelle. Filmen ble spilt inn i august 1969 i Southbank Centre i London, og fikk tittelen The Trout.[43] De fem omtalte seg selv som «Den jødiske musikalske mafia».

Priser (utvalg)

rediger
 
President for Øst-Berlin jødiske forening Peter Kirchner, Tysklands president Richard von Weizsäcker (lys frakk i midten) og Barenboim (helt til høyre) på den jødiske gravlunden i Berlin-Weissensee (1990)

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniel-Barenboim, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 4404[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011885, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Guardian, «Music gives me hope», utgitt 14. mai 2008, besøkt 9. oktober 2020, «Before I had an Israeli passport, I had an Argentinian one; later I acquired a Spanish one. And in 2007, I became the only Israeli in the world who can also show a Palestinian passport at an Israeli border crossing.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Guardian, «Music gives me hope», utgitt 14. mai 2008, besøkt 9. oktober 2020, «Conductor Daniel Barenboim, the sole Israeli citizen to bear a Palestinian passport,»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.anba.org.ar, besøkt 7. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.sonningmusic.org, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.orden-pourlemerite.de, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ dgvn.berlin, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ royalphilharmonicsociety.org.uk, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www3.huji.ac.il, besøkt 2. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.schumann-portal.de, besøkt 20. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.kulturrat.de, besøkt 5. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.stadt-koeln.de, besøkt 23. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.fundacionkonex.org, besøkt 1. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.deutschlandfunk.de[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Barenboim, Daniel (13. mai 2008). «Conductor Daniel Barenboim on his hopes for peace in the Middle East». the Guardian (på engelsk). Besøkt 12. november 2018. 
  26. ^ «Why do so many world-class pianists speak many languages (for example Barenboim and Schiff)? - Quora». www.quora.com (på engelsk). Besøkt 10. mars 2018. 
  27. ^ «Bundesverdienstkreuz für Daniel Barenboim | DW | 14.02.2013». DW.COM (på tysk). 14. februar 2013. Besøkt 12. april 2020. «Der israelisch-argentinische Pianist und Dirigent Daniel Barenboim hat schon zahlreiche Preise und Auszeichnungen eingeheimst; nun erhielt er auch die höchste Auszeichnung der Bundesrepublik…..Der Stardirigent wurde mit dem großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband ausgezeichnet, weil er es schaffe, mit Hilfe der Musik Grenzen zu überwinden und Vorurteile abzubauen.» 
  28. ^ «Rede von Bundespräsident Dr. h. c. Joachim Gauck». Startseite (på tysk). Besøkt 12. april 2020. 
  29. ^ «Köln: Daniel Barenboim mit Konrad-Adenauer-Preis ausgezeichnet». FOCUS Online (på tysk). 19. oktober 2019. Arkivert fra originalen 12. april 2020. Besøkt 12. april 2020. «Das Kuratorium würdige mit der Auszeichnung seinen Beitrag zur kulturellen Bildung und sein Engagement zur internationalen Integration sowie für das respektvolle Miteinander von Menschen unterschiedlicher Herkunft.» 
  30. ^ a b Chakrabortty, Aditya (16. august 2016). «Daniel Barenboim on ageing, mistakes and why Israel and Iran are twin brothers». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. 
  31. ^ «Barenboim v Rattle: battle for Berlin». Telegraph.co.uk (på engelsk). 9. juni 1999. Arkivert fra originalen 11. mars 2018. Besøkt 10. mars 2018. 
  32. ^ Greenfield, Edward (14. januar 1969). «1969 interview with Jacqueline du Pre and Daniel Barenboim». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. «Edward Greenfield interviews young married couple Jacqueline du Pré and Daniel Barenboim (1969). Publisert på nytt 1. desember 2015» 
  33. ^ Connolly, Kate (8. desember 2016). «Daniel Barenboim opens Berlin music academy for Middle East students». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. april 2020. «The Barenboim-Said Academy, which opened on Thursday evening in Berlin, will offer 90 talented students from the Middle East the chance to study classical music under the maestro himself as well as a raft of other top musicians and composers.» 
  34. ^ «Subscribe to read». Financial Times. 16. november 2017. Besøkt 19. november 2017. 
  35. ^ «West-Eastern Divan Orchestra». West-Eastern Divan Orchestra (på engelsk). Besøkt 19. november 2017. 
  36. ^ Seim, Thomas. «Konrad Adenauer jr.: „Politik ist wie Roulette“». Zwischen Weser und Rhein (på tysk). Besøkt 12. april 2020. 
  37. ^ sda/dpa (20. oktober 2019). «Konrad-Adenauer-Preis: Die Stadt Köln ehrt Daniel Barenboim». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). Besøkt 12. april 2020. «Respektvolles Miteinander von Menschen unterschiedlicher Herkunft: Kölns Oberbürgermeisterin Henrette Reker überreichte dem Dirigenten Daniel Barenboim den Konrad-Adenauer Preis. Rechts im Bild Konrad Adenauer jr.» 
  38. ^ MacAskill, Ewen (9. juli 2001). «Barenboim stirs up Israeli storm by playing Wagner». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. november 2017. 
  39. ^ Bjørdal, Sondre (16. januar 2008). «Barenboim blir palestiner». NRK. Besøkt 12. november 2018. 
  40. ^ «Subscribe to read». Financial Times. 12. juni 2017. Besøkt 19. november 2017. 
  41. ^ "Barenboim, Daniel," Who’s Who in World Jewry. Baltimore: WWIWJ, Inc., 1987, p. 28
  42. ^ Zubin Mehta, The Score of My Life. New York: Amadeus Press, 2009, pp. 90, 25–26.
  43. ^ Nupen, Christopher (27. mai 2015). «Barenboim - A free and uninhibited spirit». the Guardian (på engelsk). Besøkt 10. mars 2018. 
  44. ^ «Daniel Barenboim and Edward Said - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (på engelsk). Besøkt 12. april 2020. «Daniel Barenboim and Edward Said have built up a close working relationship that has inspired them to seek alternative paths towards peace, coexistence and mutual understanding through the medium of culture. The West Eastern Divan, a workshop for budding musicians from the Middle East, stands out for its importance and social impact amongst the projects that Barenboim and Said have launched together and in just four years have become a guiding light for peaceful coexistence.» 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Daniel_Barenboim&oldid=23283108»