Collietype

Hunder av collietype er en gruppe som består av typiske gjeterhunder (fårehunder og kveghunder). Dette er hunder som tradisjonelt kontrolleres av en gjeter (i konkurransesammenheng gjerne kalt en handler) og har blitt eller blir fortsatt brukt til gjeting av sau, geit, gjess og kveg med mer. Typen regnes å ha oppstått på De britiske øyer, men selve opphavet vet man egentlig lite om. Colliene tilhører imidlertid en gruppe hunder som begynner å utkrystallisere seg fra 1500-tallet og framover, altså minst 300 år før den store boomen med nye hunderaser dukket opp i andre halvdel av 1800-årene. På den tiden ble hunder normalt kun avlet for sine egenskaper som brukshunder.

Langhåret collie av skotsk type
(cirka 1880)

Collie (lang- og korthår) og
old english sheepdog
(1919)

Beskrivelse

Hunder av collietype består av rektangulære, langbente, smale individer som har mye energi, stor arbeidskapasitet, god hurtighet og stamina. Typen var trolig opprinnelig mellomstor, men størrelsen kan variere fra liten til stor. Hodet er enten trekantet (forholdet snute/skalle) eller i varierende grad langstrakt. Ørene kan være oppreiste, oppreiste med hengende tupper, eller også hengende. Halen er normalt lang, men kan også være fraværende (naturlig stumphale). Tidligere fikk noe hunder halekuppering, men dette har nå stort sett blitt forbudt. Pelsen kan være både kort og lang, og hårlagets karakter og struktur varierer fra glatt tilliggende til rufset.

Atferd

Gjeterhunder avles for ulik bruk; enten som såkalte «heelere» eller som såkalte «headere», og det er hundens rovdyratferd ligger til grunn for ferdighetene som gjeterhunder. Noen hunder avles også som rene «catch dogs», men sånne oppgaver blir ofte inkludert i de to førstnevnte typene. Gjeterens behov avgjør hvilken type gjeterhund som passer best. Heelere driver og styrer buskapen gjennom rovdyratferd og ved å nappe i hasene (hælen) på dyra, mens headere fronter dyra og bruker sitt stirrende rovdyrblikk, kalt strong eye, og angrepslignende rovdyratferd, kalt stalking, for å drive og styre dyra dit gjeteren ønsker.

Kilder

Typen var i fortid kjent som «colley» og (ennå eldre) «coally», betegnelser som kan stamme fra skotsk-gælisk eller et annet keltisk språk. I et skrift fra 1807 hevdes det at denne «hunderasen», for øyeblikket, virker å være best ivaretatt, i all sin edelhet, i det nordlige Skottland, der den var svært nødvendig for å gjete flokkene med sau i det ville landskapet.^[1] Opprinnelsen til typebetegnelsen collie er imidlertid på ingen måte avklart.

Tidlige kilder

Det første man hører om typen i skriftlige kilder stammer fra engelskmannen John Caius, som rundt år 1570 beskriver en arbeidende engelsk gjeterhund (som han kaller Canis Pastoralis) som tar imot muntlige og plystrende kommandoer på samme vis som i dag. Noen fysisk beskrivelse av hunden ga han imidlertid ikke, men han poengterer at i England er det gjeteren som følger sauen, og ikke omvendt som i Frankrike, Flandern, Syria og «Tartaria» (trolig synonymt med Tatarstan eller deler av Russland rundt der).^[2]^[3]

John Caius var døpt John Kays og gikk også under navnene Johannes Caius og Ioannes Caius. Han ble født den 6. oktober 1510 i Norwich. Mens han studerte i Italia latiniserte han døpenavnet sitt. Han blir regnet som en pionér innen zoologien (som på hans tid ikke var en akseptert selvstendig vitenskap), men var utdannet doktor i medisin. Caius var også livlege for Edvard VI, Maria I og Elisabeth I. Caius døde 29. juli 1573 i London. Han var en høy aktet og respektert mann, og regnes blant grunnleggerne av Gonville and Caius College ved University of Cambridge, som han også ledet i perioden 1559–1573. Caius ga også ut flere bøker. Beskrivelsen av gjeterhunden ble publisert i boka Of Englishe Dogges: The Diuersities, the Names, the Natures, and the Properties, utgitt i 1576 (post mortem). Boka beskriver også en rekke andre engelske hunder, blant annet harrier (og etter beskrivelsen trolig en støvertype) blodhund, greyhound og en litt større mynde (han sier var av samme type) med krøllet pels (trolig skotsk hjortehund), settere, spaniels og flere andre.^[2]

Nyere kilder

I et skrift fra 1847 hevdes det at den ekte originale gjeterhunden (colley) nå mer bare fantes i Skottland, og at den var omkring 53–54 cm (21 tommer) i skulderhøyde.^[4] Videre hevder skriftet at den engelske gjeterhunden er større og sterkere enn den skotske, og at den ligner mer på en blanding med en stor og røff vannhund.^[4] Skriftet nevner også en hundetype som kalles drovershund (en drover er en kreaturdriver, altså en kveghund). Også den var større enn den skotske, men den lignet mer på en blanding med en lurcher.^[4] De eldste fotografiene av typen viser gjerne enten border collie-lignende eller tradisjonelle collie-lignende hunder.

Rasene

Dagens collieraser har enten oppstått på De britiske øyer eller de har sitt opphav derfra. Mange av rasene er svært populære som gjeterhunder, men mangfoldet av brukshundegenskaper og arbeidslyst gjør dem også populære for en rekke andre formål, for eksempel i hundesport. De fleste rasene er svært krevende å holde som familiehund primært, selv om de ofte blir gode familiehunder sekundært. Collier er utpregede arbeidshunder som trenger mye fysisk aktivitet og rikelig med oppgaver for å trives godt, og hunder som ikke får nok utløp for sin energi blir lett frustrerte og destruktive.

Raseliste

Raselisten er nødvendigvis ikke komplett. Ikke alle raser anerkjennes av de store internasjonale og nasjonale stambokregistrene. Raser som anerkjennes kan avles etter ulike linjer; som showhunder og som brukshunder. I noen tilfeller er disse synonyme, men ikke alltid. De beste brukshundene avles for formålet, men trenger altså ikke å tilfredsstille tradisjonelle stambokkriterier eksteriørmessig. Ofte har slike linjer sine egne stambokregistre.

Fotogalleri

Galleriet under inneholder bilder av et utvalg collieraser, men nødvendigvis ikke alle. Australian kelpie og working kelpie er to linjer av samme hund. Andre raser har eller kan ha en tilsvarende deling av linjer. Den opprinnelige smithfield collien (engelsk) er utdødd, men linjer etter den lever videre i Tasmania. Der jobbes det med å få den lokale varianten (pure smithfield dog) anerkjent som selvstendig rase. Den minner om old english sheepdog og har rufset pels. Australian cattledog og australian stumpy tail cattle dog har felles opphav, der både såkalte farm collier (en generell betegnelse for collier som fantes i Storbritannia tidlig på 1800-tallet), smithfield collie, border collie og dingo inngår.