Caffè latte

I Italia, Sør-Frankrike og nærliggende middelhavsland tilberedes i dag caffè latte som oftest hjemme på en moka – en espressokanne på komfyren (Franskmannen Descroisilles oppfant espresso-/moka-kannen i 1802) – og så varmes melk opp ved siden av. En hjemmelaget caffè latte drikkes gjerne fra en dyp kaffeskål, en stor kopp eller et glass. Italienere understreker at dette er en morgendrikk^[1].

Med espressomaskinens utbredelse på 1900-tallet opplevde det kontinentale kafé- og restaurantpublikumet at kaffemaskinene ble statussymboler: Italienerne utbedret maskinene, og ikke bare kunne maskinene lage god kaffe, de kunne etterhvert også varme melk.

Cappuccino oppstod fra glemselen i ny drakt, og den som ville ha mer melk i kaffen, ble servert caffè latte. Franske kafeer installerte også espressomaskiner i samme tempo som de italienske, og utviklet sin egen terminologi (café au lait, café noisette, café crème osv.). I Spania ble man etterhvert servert café con leche og café cortado. Serveringsmåten varierte litt, men grunnideen var den samme. I tysktalende land finner man Milchkaffee.

Den kontinentalt reisende opplevde gjennom 1950-årene at bevisstheten om den gode kaffedrikken ble status på de store byenes kafeer og restauranter. I Norden kom impulsene først fra Frankrike, som geografisk ligger nærmest, og begrepet café au lait var det som først festet seg i nordisk kaffekultur.

Selv om man i Norge opplevde at kaféene med 'c' blomstret opp på 1980-tallet, og også at espressomaskinene overtok for de store kafeteria-trakterne, var det først da kaffebar-trenden nådde oss mot midten av 1990-årene at man begynte å bruke termen caffè latte her. De store kaffebarkjedene i USA bruker italiensk meny og utviklet også ta-med-prinsippet (to-go). En stor påvirkning hadde også media: tv-serier og filmer la gjerne handlingen til eller rundt kaffebarmiljøer. Norske TV-seere og kinogjengere lærte å si «la-tey».

Litt forvirring er det fremdeles, men per 2019 brukes stort sett betegnelsene «café au lait» og «caffè latte» om hverandre om samme kaffedrikk i Norge.

En utbredt oppfatning blant nordmenn – en oppfatning som også stammer fra USA – er at «café au lait» er en egen kaffedrikk som skal lages av traktekaffe og oppvarmet melk, i motsetning til «caffè latte», som da kun skal tillages av espresso og steamet melk^{[trenger referanse]}. Dette er en diskusjon som føres langt hjemmefra: ser man til Frankrike (i og med at betegnelsen er fransk) har denne «bastarden» (traktekaffe og oppvarmet melk) ikke eksistert på kaféer og restauranter, hvor kaffekokere har vært erstattet av espressomaskiner helt siden mellomkrigstiden.

Franske kaféer serverer ikke traktekaffe. Franske serveringssteder har hatt espressomaskiner like lenge som nabolandet Italia. «Café au lait» og «caffè latte» (og spanske «café con leche») er betegnelser på kaffe med melk på tre språk. Påstanden om at café au lait tillages av noe annet enn espresso og steamet melk, er en misforståelse.

Brukes betegnelsen «café au lait» på en fransk kafé, et brasserie eller en restaurant i dag, får man espresso og steamet melk, en drikk som på kaféspråket kalles «café crème». Betegnelsen «cafè au lait» står ikke på kaffemenyen, og det gjør heller ikke «caffé latte» i og med at dette er den italienske teminologien. Enten man ber om «café au lait» eller om «caffè latte» i Frankrike, vil man få servert den samme drikken. Det samme gjelder i nabolandet Italia.

• (en) Latte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons