Brynhild (skjoldmø)

 

I henhold til Volsungesaga er Brynhild datteren av Budle. Hun ble beordret til å avgjøre en kamp mellom to konger: Hjalmgunnar og Agnar. Hun vet at Odin selv foretrakk den eldre kongen Hjalmgunnar, men hun besluttet likevel for at Agnar skal være kampens seierherre. For dette dømte Odin valkyrien til å leve livet som en vanlig, dødelig kvinne, og fengslet henne i en fjerntliggende festning bak vegger av skjold på toppen av fjellet Hindarfjall i Alpene. Han dømmer henne til å sove på en sofa som var omgitt av ild og flammer inntil en mann redder henne og gifter seg med henne. Helten Sigurd Fåvnesbane («Siegfried» i Nibelungenlied), arving av Volsungætten, og den som drepte dragen Fåvne, kommer til festningen. Han vekker Brynhild ved å fjerne hennes hjelm og kutter av hennes ringbrynje. Han blir øyeblikkelig forelsket i henne og ber henne gifte seg med ham ved å gi henne den magiske ringen Andvaranaut. Han lover deretter å komme tilbake og gjøre henne til sin hustru. Han drar fra festningen og mot hoffet til Gjuke, burgunderes konge.^[1]

Gjukes hustru, trollkvinnen Grimhild, ønsker at Sigurd skal gifte seg med hennes datter Gudrun («Kriemhild» i Nibelungenlied), hun gir Sigurd en magisk trylledrikk som gjør at han glemmer alt om Brynhild. Sigurd gifter seg snart med Gudrun, og da Grimhild hører om Sigurds løfte til Brynhild beslutter hun gjøre den tidligere valkyrien til hustru av sønn Gunnar («Gunther» i Nibelungenlied). Gunnar drar for å fri til Brynhild, men ble forhindret av ringen av ild rundt festningen. Han forsøker å ri gjennom flammene med hesten sin, og deretter med Sigurds hest Grane, men feiler igjen. Sigurd bytter deretter skikkelse med ham og går gjennom flammene. Forkledd som Gunnar gifter han seg med Brynhild, og de blir der i tre netter, men Sigurd legger sin nakne sverd mellom dem som bevis på at han ikke tar hennes jomfrudom før han gir henne til den egentlige Gunnar. Sigurd og Gunnar får deretter sine egne skikkelser mens Brynhild tror at hun har giftet seg med Gunnar.

 

Senere krangler Gudrun og Brynhild om hvilke av deres ektemenn som er den største. Brynhild skryter av at selv Sigurd ikke var modig nok til ri gjennom flammene. Gudrun avslører at det faktisk var Sigurd som red gjennom ringen av flammer, og det gjør Brynhild rasende og svartsyk over at hun er blitt lurt. Sigurd, som nå husker sannheten, forsøker å trøste henne, men uten hell. Brynhild konspirerer sin hevn for å egle Gunnar til å drepe Sigurd ved å fortelle ham at Sigurd hadde ligget med henne som en kvinne, selv om han hadde sverget at han ikke hadde gjort det. Gunnar og hans bror Hogne («Hagen» i Nibelungenlied) var altfor redde til selv å drepe Sigurd da de hadde sverget brorskap til Sigurd. De ansporet derfor sin yngre bror Guttorm til å drepe ham^[2] (en del eddadikt forteller at Guttorm drepte Sigurd i skogen sør for Rhinen mens Sigurd sov^[3]).

Brynhild selv drepte Sigurs tre år gamle sønn, og deretter lot hun seg selv dø av egen vilje. Da Sigurds gravbål brant kastet hun seg på det – og således dro de sammen til Hel og de dødes rike.

I en del eddadikt som Sigurðarkviða hin skamma beleiret Gunnar og Sigurd festningen til Atle, Brynhilds bror. Atle tilbød sin søsters hånd i ekteskap i bytte for en fred, noe Gunnar godtok. Imidlertid hadde Brynhild sverget på å gifte seg med kun Sigurd, men blir lurt til å tro at Gunnar faktisk er Sigurd.^[4]

I henhold til Volsungesaga fødte Brynhild en datter, Åslaug, som noe selvmotsigende skulle Sigurd være far til. Aslaug ble senere gift med Ragnar Lodbrok. Både Åslaug, også kalt «Kråka», og Ragnar Lodbrok ble viktige mytologiske figurer i den norrøne litteraturen.

 

I eddadiktet Brynhild på helferd (Helreið Brynhildar) fortelles det om Brynhilds reise til Hel etter at hun har kastet seg på Sigurds gravbål. På reisen møter hun en gyge, ei kvinne fra jotunætten. Hun anklager Brynhild for å ha levd et dårlig liv som førte gode menn og helter i døden. Brynhild svarer på gygens anklager:

I Nibelungenlied er Brünnhilde dronning av landet Isenland (Island) på borgen Isenstein. Gunther overvinner henne i tre krigslignende kappleker ved hjelp av Siegfried – utstyrt med usynlighetskappe. Først kaster Brünnhilde et spyd mot Gunther, så tungt at tre menn bare såvidt kan løfte det, men den usynlige Siegfried avleder det. Deretter kaster hun tolv favner^[7] med kampestein så store at tolv menn må til for å løfte dem. Til slutt hopper hun over kampesteinen, men Gunther beseirer henne ved hjelp av Siegfried, og tar henne til hustru.

Nibelungenlied adskiller seg fra de norrøne kildene ved at den ikke forteller noe om Brünnhildes skjebne. Hun mislykkes i å ta sitt liv ved Siegfrieds gravferd, og antagelig overlever hun Kriemhild og hennes brødre.

 

I sin syklus av fire operaer, Der Ring des Nibelungen (Nibelungenringen), henter Richard Wagner mer av Brünnhildes rolle fra de norrøne kildene enn fra Nibelungenlied. Brünnhilde opptrer ikke i den første operaen, Das Rheingold («Rhingullet»), men derimot i de tre siste: Die Walküre («Valkyrien»), Siegfried, og Götterdämmerung («Ragnarok»), og hun spiller en sentral rolle i hovedfortellingen om Wotans undergang.

I Wagners fortelling er Brünnhilde en av valkyriene. Disse er dannet ved et forbund mellom Wotan og Erda, jordens personifisering. I Die Walküre har Wotan opprinnelig bedt henne om å beskytte Siegmund, hans sønn med en jordisk mor. Når Fricka protesterer og tvinger Wotan til å la Siegmund dø, er Brünnhilde ulydig mot sin fars endrete befaling. Hun får Siegmunds hustru (og søster) Sieglinde og restene av Siegmunds sverd Nothung i sikkerhet. Hun skjuler dem, men må deretter møte sin fars vrede da han legger en ring av ild rundt henne som bare en fryktløs helt kan krysse.

 

Brünnhilde opptrer deretter ikke igjen før mot slutten av tredje akt av Siegfried. Tittelfiguren er sønnen til Siegmund og Sieglinde, født etter Siegmunds død og oppfostret av dvergen Mime, bror til Alberich som stjal gullet og smidde ringen som operaen handler om. Etter å ha tatt ringen fra dragen Fafner, ledes Siegfried til Brünnhildes fjell hvor han vekker henne fra søvnen.

Siegfried og Brünnhilde opptrer på nytt i begynnelsen av Götterdämmerung, hvor han gir henne ringen. De blir deretter skilt. Her velger Wagner igjen å følge den norrøne versjonen, skjønt med betydelige endringer. Siegfried drar til Gunthers hall, hvor han blir gitt en trylledrikk som får ham til å glemme Brünnhilde, slik at Gunther kan gifte seg med henne. Alt dette skjer ved tilskyndelse fra Hagen, Alberichs sønn og Gunthers halvbror. Planen lykkes, og Siegfried leder Gunther til Brünnhildes fjell. I mellomtiden har hun fått besøk av sin søster, valkyrien Waltraute, som advarer henne mot Wotans planer for å ofre seg selv og ber henne gi slipp på ringen. Brünnhilde nekter, men overmannes av Siegfried, forkledd som Gunther, som tar fra henne ringen med makt.

Når Siegfried gifter seg med Gutrune, Gunthers søster, oppdager Brünnhilde at han har ringen og beskylder ham for svik. Fortsatt avvist konspirerer hun, Gunther og Hagen for å få Siegfried drept, og forteller Hagen at Siegfried kun kan angripes bakfra. Gunther og Hagen tar Siegfried med på en jakttur, der Hagen stikker et spyd i ryggen hans. Når de kommer tilbake, tar Brünnhilde grep og får bygget et likbål hun selv vil bestige for å rense ringen for dens forbannelse og gi den tilbake til de tre vannymfene Rheintöchter («Rhindøtre», «Rhinens døtre»). Hennes likbål blir signalet til at Valhalla og alle gudene forgår i flammene.

• (en) Brünnhilde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Wikisource: Encyclopædia Britannica av 1911: Brunhild.