Balkh

Forandring i klimaet har ført til ørkenspredning siden antikken, da regionen var svært fruktbar. Befolkningen er bevisst byens antikke historie og storhet, og byen blir kalt Byenes Mor og hevder at Zoroaster talte i Balkh og er begravd der. Grunnleggelsen blir mytisk tilskrevet Kaiomurs, den persiske Romulus. Det er sikkert at på et tidlig tidspunkt, var byen en rival av Ecbatana, Ninive og Babylonia. Bactra ble erobret av Aleksander den store i 328 f.Kr.

En gammel tradisjon sier at det antikke tempelet til Anahita var her, et tempel som var så rikt at det inviterte til plyndring.

I lang tid var byen og landet det sentrale setet til religionen zoroastrisme. Grunnleggeren, Zoroaster, døde innenfor bymurene ifølge den persiske dikteren Firdousi. I et ildtempel i Balkh holdt kasmirske brahminer kalt Pramukh lampene brennende. Templet konverterte senere og gitt navnet Nava Vihara (Navbahar) i persiske nedtegnelser.

Fra Memoarene til Xuanzang får vi vite at på hans tid i det 7.århundre, var det i byen, eller området rundt, omtrent hundre buddhistiske klostre, med 3 000 tilhengere, et stort antall stupa og andre religiøse bevegelser. Den mest spesielle var Nau Behar (avci Bihara eller Nytt Kloster) som hadde en kostbar statue av Buddha. En merkelig nedtegnelse om denne bygningen er funnet hos den arabiske geografen Yaqtit Ibn-Haukal, en arabisk reisende i det 10.århundre, som beskriver Balkh som bygd av leire med vollgraver og seks porter. Han nevner også et slott og en moské.

Men da den islamske erobringen av Persia i det 7.århundre pågikk, var Balkh en sikker base i motstanden og en sikker havn for den persiske keiseren Yedzgird som flyktet her fra Umars arméer.

Ibn Sina (Avicenna) som var en tadsjiker født i Balkh i 980, var den mest kjente filosof og forsker på sin tid. Han er spesielt kjent for sin innsats innen aristotelisk filosofi og medisin. Hans verker dukket opp i Toledo i Spania der de ble kopiert og hadde innflytelse på framveksten av aristotelisk filosofi i Europa i det 12.århundre.

Idrisi i det 12.århundre snakker om at byen hadde et variert utdanningstilbud og fortsatte aktivt med handel. Det var flere viktige kommersielle ruter fra byen, som strakte seg så langt som til India og Kina.

Djengis Khan plyndret Balkh, slaktet dens innbyggere og jevnet alle bygninger som kunne forsvare byen, samme behandling som Timur Lenk igjen utsatte byen for i det 14.århundre. På tross av dette kunne Marco Polo rose byen i det følgende århundret.

I det 16.århundret inntok usbekerene Balkh. Mogulen Shah Jahan kjempet nytteløst i mot dem i flere år i 1640-årene. Aurangzeb hadde sitt styre i byen i flere år i sin ungdom. I 1736 erobret Nadir Shah byen. Under Durrani-dynastiet falt den i hendene på pashtoene, den ble erobret av Shah Murad av Kunduz i 1820, og for en tid var den undersått av khanen av Bukhara. I 1850 erobret Mohammed Akram Khan Balkh, og fra den tiden forble den under afghansk styre.^[1]

På grunn av malaria i løpet av regntiden ved Balkh, flyttet det regionale administrasjonssenteret i 1870-årene til Mazar-e Sharif.

I 1911 bestod Balkh av en bosetning med rundt 500 afghanere, en koloni jøder og en liten basar plassert midt i en mengde ruiner og områder med skrot.

Gjennom den vestlige porten (Akcha), passerte en under tre buer, som ble gjenkjent som restene av den tidligere fredagsmoskeen (Jama Masjid). De ytre murene, mesteparten forfalt, ble anslått til å være mellom 10,5 og 11,3 km i lengde. I sørøst var de plassert høyt på kunstige hauger som tydet på en mongolsk opprinnelse.

Fortet i nordøst ble bygd høyt på en haug og hadde murer og en vollgrav rundt. Det var riktignok lite igjen av noen tårn. Sabz-moskeen (Masjid Sabz) med dens grønne kuppel, er sagt å være graven til en khwaja, Abul Narsi Parsar. Av den tidligere madrasa (skolen) var det kun igjen inngangen med sin bue.

Byen var befestet i 1911 med et par hundre frivillige (kasidarer), vanlige tropper ble holdt ved Takhtapul nær Mazar-e Sharif. Hagene i nordøst hadde en karavaneserai som utgjorde den ene side av en gårdsplass.

Et moderniseringsprosjekt ble satt i gang i 1934 der åtte gater ble bygd med hus og basarer. Balkh er et senter for bomulls-industrien, skinn fra persiske lam, og for landbruksprodukter som mandler og meloner. Tallrike steder kan sees i dag utenom de antikke ruinene og fortene:

• Sayed Subhan Quli Khans madrasaen
• Bala-Hesar, et tempel og moske etter Khaja Nasrat Parsa.
• Graven til den kvinnelige dikteren Rabia Balkhi.
• Moskeen av ni kupler, også kjent som Haji Piyada som er det eldste kjente islamske monumentet i Afghanistan.
• Den tradisjonelle basaren.

Ingen profesjonelle arkeologer har kunnet arbeide ved Balkh.

De tidlige buddhistiske konstruksjonene har vist seg å være mer solide enn bygningene fra den islamske perioden.

Haugene med ruiner på veien til Mazar-e Sharif er sannsynligvis restene av en by som er enda eldre enn dagens Balkh.

• (en) Balkh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons