Andrea Mantegna
Andrea Mantegna (født 1431 i Padova, død 13. september 1506 i Mantova) var en italiensk maler, skulptør og gravør under renessansen. Han hadde stor innflytelse på malerkunsten i Venezia, hvor han ble adlet.[12] Hans malerier er i dag spredt på flere kunstmuseer rundt i Europa.[13]
| Andrea Mantegna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1431[1][2] Isola Mantegna[3][4] | ||
| Død | 13. sep. 1506[5][6][7][8] Mantova[4][9][10] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, kobberstikker, miniatyrmaler, billedhugger, tegner, grafiker, billedkunstner | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Nicolosia Bellini (1453–) | ||
| Barn | Francesco Mantegna Ludovico Mantegna Bernardino Mantegna | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Basilica of Sant'Andrea[11] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMantegna kom fra fattige kår, men ble adoptert av og utdannet hos Francesco Squarcione sammen med blant annet Giovanni Bellini i Padova.[14][15] Etter seks års læretid forlot han i 1448 Squarciones verksted og ble raskt berømt.
Malerkarriere
redigerMantegna ble gift med Nicosia Bellini, søster til Gentile Bellini og Giovanni Bellini.[16] I 1466-1467 reiste han til Firenze og i 1488 foretok han en reise til Roma. Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 241.
I 1460 ble han hoffmaler hos familien Gonzaga i Mantova, hvor han forble til sin død.[16][18]
Stil
redigerMantegna var sterkt påvirket av billedhuggeren Donatello og hans beundring for den romerske antikken og påvirket i sin tur blant annet svogeren Giovanni Bellini og Albrecht Dürer.
Man kan skille ut tre elementer i Mantegnas kunst: Det florentinske, det norditalienske og det antikke. Allerede da han som 18-årig fikk sin første store oppdrag med å male fresker av Jakobs og Kristoffers liv i Erimitanikirken i Padova, var han fortrolig med den florentiske stilen under påvirkning av Donatello.[19]
I sine verker anvendte Mantegna et ofte ekstremt perspektiv kombinert med relieffer parallelt med billedplanet. Hans bilder var ofte mer realistiske enn Bellinis; skikkelsene hadde mer individuelle drag.
Mantegna sin interesse for landskaper er en norditaliensk fenomen, hvor landskapet for mer betydning for billedets stemning.[20] Fra antikken hadde han de arkitektoniske og dekorative elementer.[21]
Utvalgte verker
redigerI takfresken i Camera degli Sposi i Palazzo Ducale i Mantova fremstilte Mantegna for første gang i den vesterlandske kunsten et perspektiv som viser en åpning mot himmelen. Dette er hans mest berømte verk. Åpningen er rammet inn av en balustrade der engler, mennesker og dyr titter ned. Denne komposisjonen, kalt sotto in sù, med sitt underperspektiv og sterkt forkortet fremstilling, ble et forbilde for senere kunstnere, særlig under barokken.[16]
Galleri
rediger-
«Presentazione al tempio» (1465). Gemäldegalerie, Berlin.
-
«Baccanale col tino» (1470). Kobberstikk.
-
«Kristi begråtelse» (omkring 1490). Pinacoteca di Brera, Milano.
-
Takfreske i Camera degli Sposi, detalj (1465–1474). Palazzo Ducale, Mantova.
-
Den hellige Sebastians martyrium
-
De tre vise menn med Baltasar som svart[22]
Referanser
rediger- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120459468, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.museabrugge.be, besøkt 24. mai 2024, «1431»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.regione.veneto.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120459468[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrea-Mantegna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118577336, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039868[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mantegna-andrea, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500004218[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мантенья Андреа, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.arthistoricum.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 102, 107.
- ^ Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1992. ISBN 8209105787.
- ^ Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1991. s. 8. ISBN 8209105884.
- ^ Næss, Atle (1999). Italienske bilder: en reise i malerkunsten. [Oslo]: Gyldendal. s. 138. ISBN 8205257558.
- ^ a b c d Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1991. s. 9. ISBN 8209105884.
- ^ Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 17.
- ^ Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal. s. 241.
- ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 98.
- ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 100.
- ^ Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug. s. 102.
- ^ «Myrrh mystery: how did Balthasar, one of the three kings, become black?». the Guardian (på engelsk). 21. desember 2020. Besøkt 2. april 2022.
Litteratur
rediger- Dreyers kunstleksikon. Oslo: Dreyer. 1991. s. 8-10. ISBN 8209105884.
- Kjellberg, Reidar (1951). Renessanse. Oslo: Aschehoug.
- Næss, Atle (1999). Italienske bilder: en reise i malerkunsten. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205257558.
- Renessansen: (mer enn 1000 bilder). Oslo: Aschehoug. 1998. ISBN 8203222048.
- Russoli, Franco (1962). Renessansen. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker
rediger- (en) Andrea Mantegna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Andrea Mantegna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Andrea Mantegna på WikiArt
- Google Art Project