Alevisme

Alevisme (tyrkisk: Alevilik, kurdisk: Elewîtî) er en heterodoks sjiaislamsk trosretning hvor tilhengere hovedsakelig består av tyrkere, albanere, makedonere, kurdere og zazaere. Tilhengerne kalles alevitter eller alevier. Alevisme er en synkretistisk religiøs trosretning.

Alevisme har bakgrunn i sjiaislam, men regnes som uortodoks. Dets tilhengere klassifiseres ofte som sjiamuslimer.^[1] De fleste alevitter er tyrkere, men det er beregnet at ca 20-30 %, eller rundt 3 millioner, av kurderne i Tyrkia også er alevitter.^[2]

Alevier tror på Allah som den eneste Gud, Muhammed som Guds profet og Ali (fjerde kalif og Muhammeds slektning og svigersønn) som den nærmeste veiviser. Trosbekjennelsen lyder følgende: "La Ilahe Illalah Muhammedun Resulullah Aliyyun Veliyullah"- på norsk tilsvarer det: "Det finnes ingen guddom uten Allah, Mohammad er Allahs profet og Ali er Allahs verge^[3]. Koranen er deres helligste bok. Forøvrig er det en viss uenighet blant alevier når det gjelder deres plass i islam ^[4]. De flest alevier mener de tilhører islam. Noen alevier går til moskeen og ber fem ganger daglig i tillegg til å gå på cemevi. Eksempelvis gjelder dette medlemmer av Dünya Ehl-i Beyt Vakfi (Engelsk: World Ahlul Beyt Foundation), en paraplyorganisasjon for 126 Alevi og Bektashi-organisasjoner i Tyrkia ^[5][6]. Flertallet går trolig kun til cemevi, dette fordi kalif Ali døde etter en attentat som skjedde mens han ba en av de fem daglige bønnene i moskeen i Kufa i 661 ^[7]. Deres forsamlingshus er derfor normalt cemevi, selv om det også finnes mange aleviorganisasjoner og alevier som både bygger moskeer og går jevnlig til moskeer i tillegg ^[6]. I cemevi foregår bl.a. sang og dans som ikke er tillatt blant ortodokse muslimer.

Noen få alevier mener også at de utgjør en egen religiøs gruppe, utenfor islam^[4] , og andre igjen betrakter det å være alevi som kun en etnisk eller politisk tilhørighet snarere enn religiøs tro. Disse kan eksempelvis være ateister og likevel kalle seg alevi. Politisk er mange alevier liberale eller sosialister og stemmer på slike partier som det sekulære, kemalistiske venstrepartiet CHP, mens noen stemmer på det nasjonalistiske partiet MHP ^[8]. Det finnes også grupper av alevitter som regnes å tilhøre yazdanismen, en gruppe synkretistiske religioner som er særlig utbredt blant kurdere. I kjernen av Alevismen, finnes Bektashi-Ordenen, et slags sufistisk frimureri, hvis rester finnes i dag på Balkan, i Tyrkia og i USA. Disse betrakter dans som en hyllest til Gud, raki (anisbasert alkohol) som et hellig sakrament og mener at kvinner og menn er åndelig likeverdige.

Alevittene flest faster kun tre dager i Ramadan, men det finnes også de som ikke faster noe og det finnes samtidig mange som faster under hele Ramadan ^[9][10]. Hovedfasten for alevier er likevel de første ti dagene i Muharram, første måneden i den islamske kalenderen, som også er hellig for sunnimuslimer.

Aleviene har ofte vært utsatt for forfølgelse fra ortodokse sunnimuslimer, men også fra andre sjiitter. De har gjerne praktisert taqqiya («forstillelse») for å unngå problemer. Det er derfor vanskelig å anslå antallet alevier. Aserbajdsjan regnes i dag for å være det eneste landet der denne trosretningen er ledende, selv om også Syrias president Bashar al-Assad tilhører en religiøs gruppe med nær tilknytning til alevi-troen.

Tyrkia fører ikke statistikk over hvem som er sunni og hvem som er alevi, antallet alevitter er derfor vanskelig å fastslå. Estimatene varierer mellom 6 og 20 millioner^[11].

I Norge hadde Anatolian Alevi-Bektashi Trossamfunn ca 119 medlemmer i 2006. Organisasjonens medlemmer kaller seg både muslim og alevi og skiller ikke mellom alevisme og islam.^[12][13].