Agostino Cacciavillan
Agostino Cacciavillan (født 14. august 1926 i Novale di Valdagno i Italia, død 5. mars 2022 i Vatikanstaten) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tidligere tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati.
| Agostino Cacciavillan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. aug. 1926 Valdagno[1] | ||
| Død | 5. mars 2022[2] (95 år) Vatikanstaten[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1949–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana[3] La Sapienza Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerCacciavillan studerte ved forskjellige universiteter i Roma og tok akademiske grader i sosialvitenskaper, kirkerett og borgerlig rett.
Prest
redigerI 1949 ble han presteviet, og kombinerte sine studier med virke i den romerske menighetssjelesorg. Han ble rekruttert til det pavelige diplomatiske korps, og ble postert til Filippinene, Spania og Portugal. Mellom 1969 og 1974 virket han i Statssekretariatet i Vatikanet.
Nuntius, titulærerkebiskop
redigerDen 17. januar 1976 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Amiternum' og til pavelig pro-nuntius til Kenya og til apostolisk delegat til Seychellene. Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær erkebiskop Jean-Marie Villot den 21. februar samme år; medkonsekrerende var Duraisamy Simon Lourdusamy, emeritert erkebiskop av Bangalore, og Carlo Fanton, hjelpebiskop i bispedømmet Vicenza.
Den 9. mai 1981 ble han nuntius i India. Den 10. september 1983 ble det opprettet diplomatiske forbindelser mellom Pavestolen og Nepal; den 30. april 1985 ble erkebiskop Cacciavillan den første diplomatiske representant for Den hellige stol der, og beholdt også stillingen som nuntius i India.
I 1990 ble han nuntius i USA og samtidig pavelig observatør ved Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Dessuten representerte han Pavestolen i Verdensorganisasjonen for jurister.
Mens han var nuntius til USA, mottok han en telefonsamtale i 1994 fra en kvinne som advarte mot en «mediaskandale» dersom pave Johannes Paul IIs planlagte USA-besøk i 1995 også inkluderte Newark, der erkebiskop Theodore McCarrick var gjenstand for rykter om upassende oppførsel overfor seminarister. Han sa (2018) at han hadde formidlet informasjonen til kardinal John O'Connor, erkebiskop av New York, og kontaktet ikke Vatikanet.[4] Han var instrumentell i promoveringen av McCarrick til erkebispestolen i Washington i 1999, noe O'Connor hadde frarådet. I et brev til kardinal Re, som på oppdrag av pave Johannes Paul II hadde spurt om råd vedrørende McCarrick, argumenterte Cacciavillan for at ingen granskning skulle foretas om noen brev som var ankommet med påstander.[5]
I 1998 utnevnte pave Johannes Paul II ham til president for APSA (Administrasjonen av den Apostoliske Stols Patrimonium).
Kardinal
redigerI 2001 ble han kardinal, med Santi Angeli Custodi a Città Giardino som titteldiakonia.
Han fratrådte sine oppgaver i Den romerske kurie i oktober 2002, i en alder av 76 år.
Kardinal Cacciavillan døde i sin residens i Vatikanbyen den 5. mars 2022, i en alder av 95 år.[6]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean-Marie Villot (1905-1979) *1954
- Kardinal Agostino Cacciavillan (1926-2022) *1974[7]
Referanser
rediger- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator VIAV104670, besøkt 20. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.aciprensa.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ OPAC SBN[Hentet fra Wikidata]
- ^ Duncan, Robert (29. oktober 2018). «Former nuncio to US admits hearing rumors of McCarrick misconduct in 1994». The Catholic Herald.
- ^ Dette fordi han mente at: «Nothing new would be learned, and worse, a 'trial situation' could be created against Msgr. McCarrick, leaving the impression of great concern, which would have the effect of receiving answers in harmony with the expressed concern, rather than a de-dramatization, whereas a de-dramatization might perhaps be justified.» Report on the Holy See's Institutional Knowledge and Decision-Making Related to Former Cardinal Theodore Edgar McCarrick (PDF). 10. november 2020. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ «È morto il cardinale Agostino Cacciavillan: aveva 95 anni» (på italiensk). Vatican News. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org cacc, lest 3. januar 2022