Tripolitania

Tripolitania
طرابلس, Tarābulus (arabisk)
Tripolitania (grønn), sammen med de to andre historiske områdene i Libya, Fezzan (rød) og Kyrenaika (grå).
Land		Libya
Status		Historisk region og tidligere libysk provins (1934–1963)
Adm. senter		Tripoli
Areal		353 000 km²
Befolkning		3601853 (2006)
Bef.tetthet		10,2 innb./kvadratkilometer
Tripolitania 32°54′00″N 13°11′00″Ø
Tripolitania på Commons

Tripolitania (arabisk: طرابلس, Tarābulus; berbisk: Ṭrables) er et historisk område i Libya, og en tidligere libysk provins. Området har en rik oldtidshistorie helt fra fønikisk tid.^[1]

Brorparten av Tripolitania er del av Sahara, som rekker frem til kysten. Befolkningen er dermed hovedsakelig bosatt i oaser langs kysten. Jordbruket består av blant annet dadler, korn, mandler, og oliven, samt feavl.^[1]

Tripolitania heter på arabisk طرابلس‎‎, Ṭarābulus; på berbisk Ṭrables. Disse navnene har opphav i latinske Regio Tripolitana, gjennom vulgærlatin *Trapoletanius.

Navnet kommer av greske Tripolis (av gresk tri- – «tre», og polis – «byer»), etter områdets tre hovedbyer: Leptis Magna (dagens Labdah), Oea (dagens Tripoli) og Sabratha (dagens Sarbratah).^[1]

Den fønikiske sivilisasjon grunnla tre kolonier ved Sirte-golfen i det 7. århundre f.Kr., og tre hovedbyer gav senere området navnet Tripolis (av gresk tri- – «tre», og polis – «byer»); de tre byene var Leptis Magna (dagens Labdah), Oea (dagens Tripoli) og Sabratha (dagens Sarbratah).^[1] De tre byene utgjorde også senere den østlige provinsen til det fønikiske riket Karthago. Etter Karthagos fall til Roma i 146 f.Kr. falt Tripolitania til numidisk styre, før romerne innlemmet området som provinsen Africa Nova i 46 f.Kr.^[1] Vandalene hærtok Tripolitania i år 435, før de ble drevet ut av Det bysantinske rike i år 534.^[1]

Arabiske erobrere erobret brorparten av Tripolitania fra 643 av, etter hærtakelsen av Tripoli. De islamske erobrerne møtte derimot videre motstand fra berberne i innlandet. Etter en tid med direkte styre fra Damaskus i Syria ble området kontrollert av en rekke arabiske og berbiske dynastier fram til normannernes invasjon fra Sicilia i 1140-årene; normannerne ble drevet ut av almohadene. I 1510 erobret spanskekongen Ferdinand området, som han deretter gav til Johannitterordenen fra Malta i 1530. Ordenen fikk landområdet for å forsvare det mot de muslimske tyrkerne, men i 1551 ble Tripolitania underlagt Det osmanske rike.^[1] Området nøt indre selvstyre under Karamanli-dynastiet fra 1711 til 1835. Da tok osmanene tilbake direkte kontroll. Innen den tid var Tripoli et rede for Middelhavets korsarer, og sjørøveraktiviteten førte til at flere stormakter, blant annet Frankrike, Storbritannia og USA, sendte marinestyrker til regionen.^[1]

Tripolitania har historisk sett vært vestvendt, det vil si mot Maghreb, den vestre delen av den islamske verden; dette i motsetning til Kyrenaika og Fezzan.^[1]

Som følge av den italiensk-tyrkiske krig ble Tripolitania og Kyrenaika avstått til Italia i 1911, før det ble gjort til italiensk protektorat i 1912. I første verdenskrigs kjølvann ble Republikken Tripolitania etablert i 1918, med selvstendighetserklæring proklamert i 1919. Staten gikk derimot i oppløsning i 1923, etter at staten ikke mottok noe internasjonal anerkjennelse. Italiensk kolonisering ble iverksatt etter krigen, og italienske bondefamilier ble invitert til å etablere seg i landet.^[1] I perioden 1927–1934 administrert som egen italiensk koloni, og innen andre verdenskrig utbrudd var omtrent 50 000 italienere bosatt i Tripolitania, som sammen med resten av det fremtidige Libya hadde blitt innlemmet i Italia i 1938. Under andre verdenskrig var Libya en viktig krigsskueplass, og etter ørkenfelttogets slutt ble en britisk militæradministrasjon etablert i Tripolitania i 1943. I 1951 ble Tripolitania del av den føderale staten Libya, med Tripoli fungerende som en av to hovedsteder. Fra 1963 av ble Libya et «forent kongedømme», og inndelingen i provinser ble opphevet.^[1]