Theodor Duesterberg

Theodor Duesterberg
Født		19. okt. 1875[1][2][3][4] Darmstadt (Storhertugdømmet Hessen, Det tyske keiserrike)
Død		4. nov. 1950[1][2][3][4] (75 år) Hameln
Beskjeftigelse		Politiker, motstandskjemper
Parti		Deutschnationale Volkspartei
Nasjonalitet		Det tyske riket Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Vest-Tyskland
Medlem av		Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten
Utmerkelser		10 oppføringer 5. klasse av Mecidi-ordenen Jernkorset (1914) Friedrich-August-Kreuz Hansakorset Kroneordenen Den militære fortjenstorden Storhertugdømme Hessens fortjenstorden Hausorden von Hohenzollern Osmanieordenen Gallipoli-stjernen
Theodor Duesterberg på Commons

Theodor Duesterberg (født 19. oktober 1875 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen i Det tyske rike, død 4. november 1950 i Hameln i Niedersachsen) var en tysk politiker som er mest kjent for sin rolle i Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten fram til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.

Duesterberg var sønn av en militærkirurgen Georg Duesterberg, og gikk selv inn i Den prøyssiske armé i 1893 etter abitur ved Preußische Hauptkadettenanstalt i Berlin-Lichterfelde og fått opplæring ved kadettkorpset i Potsdam. I perioden 1900–1901 deltok Duesterberg i den tyske styrken innen den internasjonale styrken i Åttenasjonsalliansen som slo ned bokseropprøret i Kina.

To år senere ble Duesterberg offiser og hadde ulike kommandoer fram til utbruddet av første verdenskrig. Under denne krigen tjenestegjorde han, etter en kort periode ved fronten, i det prøyssiske krigsministeriet som sjef for avdelingen som stod for kontakten med de andre tyske hærene og var ved krigens avslutning blitt oberstløytnant. I protest mot Versaillestraktaten, som han opplevde å være svært urettferdig for Tyskland, søkte Deusterberg avskjed fra hæren.

Han begynte i stedet å studere historie ved universitetet i Berlin, og engasjerte seg i politisk arbeid og meldte seg inn i Deutschnationale Volkspartei (DNVP) i 1919. I oktober samme år ble han sekretær for partiet i Halle (Saale).

Etter forskjellige krangler innen DNVP, forlot han partiet i 1923 og sluttet seg heller til den monarkistiske og nasjonalistiske organisasjonen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten. Her gjorde han en rask karriere, og allerede året etter utgjorde han sammen med Franz Seldte de to føderale lederne i organisasjonen. Under Duesterberg ledelse ble Stahlhelm Tysklands største frikorps.

Stahlhelm ble en viktig politisk styrke i 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. I 1929 samarbeidet denne under ledelse av Duesterberg med NSDAP og hans tidligere parti DNVP og en rekke andre høyreorienterte grupper mot Youngplanen, noe som vakte oppsikt. Disse arbeidet for å få avsatt regjeringen til Heinrich Brüning.

Etter at denne alliansen brøt sammen, etter Adolf Hitlers uvilje mot den slags forpliktende langtidsarbeid med andre høyreorienterte grupper og Duesterbergs og andres uvilje mot den skarpe antisemittismen hos NSDAP og den venstreorienteringen innen enkelte av aktørene innen NSDAP, som Sturmabteilung og Strasserismen, videreførte Duesterberg samarbeidet med DNVP.

Foran det tyske presidentvalget i 1932, ble Duesterberg nominert av Stahlhelm og DNVP som presidentkandidat, men nasjonalsosialistene ødela alle hans sjanser til å få noen bred oppslutning da de hevdet at han ikke var «av ren arisk herkomst» da en av hans besteforeldre hadde vært jøde. Denne avsløringen gjorde at han fikk en svakt resultat etter første valgomgang 13. mars, med bare 6,8 % av stemmene, og han trakk seg fra det videre valget.

Duesterberg ble imidlertid tilbudt en plass som arbeidsminister i Hitlers regjering da denne ble rikskansler året etter, et tilbud Duesterberg blankt avslo. Men hans lederkollega i Stahlhelm, Franz Seldte tok deretter i mot tilbudet og inn i Hitlers regjering og dette undergravde både Stahlhelm og Duesterbergs autoritet innen organisasjonen og han trakk seg fra denne i løpet av 1933.

Til tross for Duesterbergs avstandstaking til SA, ble han allikevel arrestert under de lange knivers natt, og sent til Dachau konsentrasjonsleir hvor han imidlertid etter en kort tid ble løslatt. Etter løslatelsen trakk han seg tilbake fra offentligheten. Men det er kjent at han hadde kontakt med enkelte aktører innen den tyske motstandsbevegelsen mot Hitler, blant annet hadde han et møte med Carl Friedrich Goerdeler i 1943, men hadde ingen rolle i attentatplanene mot Hitler.

Året før han døde, skrev han boken Der Stahlhelm und Hitler, hvor han redegjør for sin politiske karriere før krigen og forskjellene mellom NSDAP og Stahlhelm.

• «Theodor Duesterberg 1875-1950» (tysk), fra Deutsches Historisches Museum