[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Tennessee Williams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tennessee Williams
FødtThomas Lanier Williams
26. mars 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Columbus[2]
Død25. feb. 1983[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (71 år)
New York[7][2][8][9]
BeskjeftigelseDramatiker, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
University of Iowa
Washington University in St. Louis
University of Missouri
The New School
University City High School
Soldan International Studies High School
FarCornelius Coffin Williams[10]
MorEdwina Estelle Dakin[10]
NasjonalitetUSA[11]
GravlagtCalvary Cemetery
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
8 oppføringer
Pulitzerprisen for drama (1948) (for verk: En sporvogn til begjær)[12]
Tony Award for Best Play (1951) (vinner: Cheryl Crawford)
Pulitzerprisen for drama (1955) (for verk: Katt på hett blikktak)[12]
St. Louis Literary Award (1974)
Kennedy Center Honors (1979)
Florida Artists Hall of Fame
Presidentens frihetsmedalje (1980)
Star on Playwrights' Sidewalk[13]
Signatur
Tennessee Williamsʼ signatur
Tennessee Williams på Commons

Thomas Lanier Williams III, bedre kjent som Tennessee Williams (1911–1983) var en amerikansk dramatiker.

Det var bare de første syv årene av Williams' oppvekst som foregikk i Mississippi. Staten, og dialekten som snakkes der, er likevel svært sentral i dramatikerens verker, og han assosieres med sørstatenes talemåter, kultur og mat. Han er mest kjent for sine filmatiserte skuespill En sporvogn til begjær (A Streetcar Named Desire) fra 1947 og Katt på hett blikktak (Cat on a Hot Tin Roof) fra 1955. Begge skuespillene utspiller seg i USAs sørstater, og skildrer lidenskapelige kvinner.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Biografisk

[rediger | rediger kilde]

Thomas Lanier Williams ble født i staten Mississippi men flyttet med sine fordedre til St. Louis i 1918. Faren Cornelius Williams arbeidet som reisende skoselger. Thomas' søster Rose, som han stod meget nær, led av alvorlige nervøse sammenbrudd og fikk diagnosen schizofreni. Hun tillbragte det meste av sitt voksne liv på mentalsykehus. Etter flere mislykkede terapiforsøk tillot foreldrene til slutt lobotomi. Operasjonen (som ble utført i Washington D.C i 1943) ble mislykket og Rose ble handikappet for livet. Dette ble et hardt slag for Thomas, som aldri tilgav foreldrene.[14] I stykket Suddenly Last Summer skildres en familie der en søster anses gal; det er imidlertid egentlig foreldrene som lever i en liksomverden der de vegrer seg mot å innse sannheten om sin omverden og der moren tar livet av sin sønn og nekter å innse at han er homoseksuell.

I sine memoarer skrev Williams at han var biseksuelt aktiv allerede som tenåring, men biografiforfatteren Lyle Leverich mente at hans homoseksuelle forhold skjedde senere, nærmere trettiårsalderen. Williams lengste og mest lykkelige forhold var med hans sekretær Frank Merlo, en mann som tidligere hadde tjenstegjort i den amerikanske armé. Forholdet varte fra 1947 til Merlos død av lungekreft i 1961. De bodde delvis i New York og forholdet gav Williams fotfeste en tid da han produserte sine mest bestående og fremgangsrike verk.[15] Merlo gav støtte under Williams' depresjoner og mot redselen å bli sinnssyk som søsteren.[16] Etter Merlos død sank Williams ned i en årelang depresjon og et alkoholmisbruk.

Tennessee Williams ble mishandlet av fem tenåringer i januar 1979 i Key West, men ble ikke alvorlig skadet.[17] Hendelsen var en av de voldsomheter mot homoseksuelle som fant sted etter at en lokal baptistpastor hadde publisert en annonse mot homoseksualitet. Noen kritikere skrev negativt om de «eksesser» som forekommer i Williams verker, noe som snarere kunne tenkes å ha vært kritikk mot Williams seksuelle legning.

Tennessee Williams døde en måned før sin 72. fødselsdag. Dødsårsaken ble sagt å være at han satte en kapsel i halsen.[18] Noen personer, deriblant hans bror Dakin, mente at han var blitt myrdet. En annen tenkelig årsak til hans død sies å være narkotikamisbruk.

Williams ble begravet på Calvary Cemetery i St. Louis selv om han hadde ønsket en havsbegravelse i nærheten av det sted der poeten Hart Crane ble begravet (han betraktet Crane som en av sine mest betydelige inspirasjonskilder).[19] Rettighetene til hans verk tilfalt Sewanee, The University of the South[20] gjennom en stiftelse oppkalt etter hans farfar Dakin Williams.

Forfatterstil og verk

[rediger | rediger kilde]

Skikkelsene i hans stykker ses ofte som direkte skildringer av hans familiemedlemmer. Laura Wingfield i The Glass Menagerie anses å være en fremstilling av søsteren Rose og Amanda Wingfield moren.[21] Kanskje er også skikkelsen Blanche DuBois i A Streetcar Named Desire en versjon av moren. Lobotomimotivet forekommer i Suddenly Last Summer. Mange av hans skikkelser anses være selvbiografiske speilinger av ham selv, som Tom Wingfield i The Glass Menagerie og Sebastian i Suddenly Last Summer.

Williams rakk å skrive over 70 dramaer, hvorav noen ble filmer. Han skrev også noen operalibrettoer.

Flere filmatiseringer av hans verker ble belønnet med Oscars og Golden Globe. Blant de mest kjente er A Streetcar Named Desire med Marlon Brando og Vivien Leigh, Cat on a Hot Tin Roof med Liz Taylor og Paul Newman, The Night of the Iguana med Richard Burton og Ava Gardner samt This Property Is Condemned med Natalie Wood og Robert Redford.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Skuespill

[rediger | rediger kilde]
  • Beauty Is the Word (1930)
  • Cairo! Shanghai! Bombay! (1935)
  • Candles to the Sun (1936)
  • The Magic Tower (1936)
  • Fugitive Kind (1937)
  • Spring Storm (1937)
  • Summer at the Lake (1937)
  • The Palooka (1937)
  • The Fat Man's Wife (1938)
  • Ingenting om nattergalen (Not about Nightingales) (1938)
  • Adam and Eve on a Ferry (1939)
  • Battle of Angels (1940)
  • The Parade or Approaching the End of a Summer (1940)
  • The Long Goodbye (1940)
  • Auto Da Fé (1941)
  • The Lady of Larkspur Lotion (1941)
  • At Liberty (1942)
  • The Pink Room (1943)
  • The Gentleman Callers (1944)
  • Glassmenasjeriet (The Glass Menagerie) (1944)
  • You Touched Me (1945)
  • Moony's Kid Don't Cry (1946)
  • Forbudt område, eller Dette hus skal rives (This Property is Condemned) (1946)
  • 27 Wagons Full of Cotton (1946)
  • Portrett av en madonna (Portrait of a Madonna) (1946)
  • Mitt aller siste ekte gullur eller Skumringstimen (The Last of My Solid Gold Watches) (1947)
  • Stairs to the Roof (1947)
  • En sporvogn til begjær (A Streetcar Named Desire) (1947)
  • Flyvende sommer (Summer and Smoke) (1948)
  • I Rise in Flame, Cried the Phoenix (1951)
  • Den tatoverte rosen (The Rose Tattoo) (1951)
  • Camino Real (1953)
  • Hilsen fra Bertha (Hello from Bertha) (1954)
  • Lord Byron's Love Letter (1955) – libretto
  • Three Players of a Summer Game (1955)
  • Lord Byron's Love Letter (1955) – libretto
  • Katt på hett blikktak (Cat On a Hot Tin Roof) (1955)
  • The Dark Room (1956)
  • The Case of the Crushed Petunias (1956)
  • Baby Doll (1956)
  • Orfeus stiger ned (Orpheus Descending) (1957)
  • Suddenly, Last Summer (1958)
  • A Perfect Analysis Given by a Parrot (1958)
  • Garden District (1958)
  • Something Unspoken (1958)
  • Sweet Bird of Youth (1959)
  • The Purification (1959)
  • And Tell Sad Stories of the Deaths of Queens (1959)
  • Period of Adjustment (1960)
  • Iguananatten (The Night of the Iguana) (1961)
  • The Milk Train Doesn't Stop Here Anymore (1963)
  • The Eccentricities of a Nightingale (1964)
  • Grand (1964)
  • Slapstick Tragedy (1966)
  • Ville engler (The Wild Angels) (1966)
  • The Mutilated (1967)
  • Kingdom of Earth / Seven Descents of Myrtle (1968)
  • Now the Cats with Jewelled Claws (1969)
  • In the Bar of a Tokyo Hotel (1969)
  • Will Mr. Merriweather Return from Memphis? (1969)
  • Talk to Me Like the Rain and Let Me Listen (1970?)
  • I Can't Imagine Tomorrow (1970)
  • The Frosted Glass Coffin (1970)
  • Varsel for små farty (Small Craft Warnings) (1972)
  • Out Cry (1973)
  • The Two-Character Play (1973)
  • The Red Devil Battery Sign (1975)
  • Demolition Downtown (1976)
  • This Is (An Entertainment) (1976)
  • Vieux Carré (1977)
  • Tiger Tail (1978)
  • Kirche, Kŭche und Kinder (1979)
  • Creve Coeur (1979)
  • Lifeboat Drill (1979)
  • Drømmesøndag (A lovely sunday for Creve Coeur) (1980)
  • Clothes for a Summer Hotel (1980)
  • The Chalky White Substance (1980)
  • This Is Peaceable Kingdom / Good Luck God (1980)
  • Steps Must be Gentle (1980)
  • The Notebook of Trigorin (1980)
  • Something Cloudy, Something Clear (1981)
  • A House Not Meant to Stand (1982)
  • The One Exception (1983)

Romaner

[rediger | rediger kilde]
  • The Roman Spring of Mrs. Stone (1950)
  • Moise and the World of Reason (1975)
  • The Bag People

Noveller

[rediger | rediger kilde]
  • The Vengeance of Nitocris (1928)
  • The Field of Blue Children (1939)
  • Hard Candy (1959)
  • Three Players of a Summer Game and Other Stories (1960)
  • The Knightly Quest (1966)
  • One Arm and Other Stories (1967)
  • Eight Mortal Ladies Possessed (1974)
  • Tent Worms (1980)
  • It Happened the day the Sun Rose, and Other Stories (1981)

Dikt

[rediger | rediger kilde]
  • In the Winter of Cities (1956)
  • Androgyne, Mon Amour (1977)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10616, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 6957[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=thomas+lanier;n=williams;oc=1, oppført som Thomas Lanier Williams[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id williams-tennessee[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BD Gest', BD Gest' author ID 42584, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.poemhunter.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tennessee-Williams[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.iobdb.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Viagas, Robert (10. september 1996). «Rose Williams, Sister and Muse of Tennessee, Dies at 86». Besøkt 4. oktober 2024. «Rose was diagnosed as schizophrenic, but Tennessee was so appalled by the lobotomy and its effects on Rose, who had been his primary childhood friend, that he spent the rest of his life obsessing about it, according to accounts in various biographies.» 
  15. ^ Beheler, Thomas (15. juni 2022). «Famous Couples: Tennessee Williams and Frank Merlo | Headlines & Heroes». The Library of Congress. Besøkt 4. oktober 2024. 
  16. ^ «Tennessee Williams». obo (på engelsk). Besøkt 4. oktober 2024. 
  17. ^ «Tennessee Williams - Biography». mrhoyesibwebsite.com. Besøkt 4. oktober 2024. 
  18. ^ «Drugs Linked to Death of Tennessee Williams». archive.nytimes.com. Besøkt 4. oktober 2024. 
  19. ^ «Williams, Tennessee | Mini-Bios». ZigZag Education (på engelsk). Besøkt 4. oktober 2024. 
  20. ^ «Tennessee Williams Center». The University of the South (på engelsk). Besøkt 4. oktober 2024. 
  21. ^ «Tennessee Williams - Plays, Quotes & Facts». Biography (på engelsk). 10. august 2023. Besøkt 4. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tennessee_Williams&oldid=24738281»