Walter Ulbricht

Walter Ulbricht
Født	Walter Ernst Paul Ulbricht; 30. juni 1893; Leipzig
Død	1. aug. 1973 (80 år); Groß Dölln (Templin, Øst-Tyskland)
Beskjeftigelse	Politiker, motstandskjemper
Utdannet ved	Den internasjonale Lenin-skolen
Ektefelle	Lotte Ulbricht
Barn	Beate Ulbricht
Parti	Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1912–1917); Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1917–1920); Kommunistische Partei Deutschlands (1920–1946); Nationalkomitee Freies Deutschland (1943–1945); Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–1973)
Nasjonalitet	Øst-Tyskland
Gravlagt	Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Utmerkelser	13 oppføringer Helt av Sovjetunionen (1963); Leninordenen; Arbeidets røde fanes orden; Nilens orden; Ordenen folkenes vennskap; Oktoberrevolusjonsordenen (1968); Fritz-Heckert-Medaille; 1. klasse av Fedrelandskrigens orden; 2. klasse av Fedrelandskrigens orden; Held der Arbeit (1953); Held der Arbeit (1958); Held der Arbeit (1963); Karl Marx-ordenen
	Statsoverhode (Formann for statsrådet i DDR)
	12. september 1960–1. august 1973
Forgjenger	Wilhelm Pieck (som DDRs president)
Etterfølger	Willi Stoph
	Generalsekretær i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
	25. juli 1950–3. mai 1971
Forgjenger	Wilhelm Pieck og Otto Grotewohl
Etterfølger	Erich Honecker
	Walter Ulbricht på Commons

Walter Ernst Paul Ulbricht (1893–1973) var fra 1949 den ledende politikeren i Den tyske demokratiske republikk til han gikk av i 1971. Han var blant annet hovedansvarlig for byggingen av Berlinmuren.^[8]^[9]

Liv og virke

Foreldrene til Ulbricht var aktive i SPD, det sosialdemokratiske partiet. Ulbricht ble også selv med der i 1912. Fra 1915 til 1917 tjenestegjorde han som soldat i Galicia og Balkan under første verdenskrig, men deserterte siden han hadde vært mot krigen fra starten av. I 1919 var han med på å grunnlegge Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). I mellomkrigstiden satt han i Sachsens parlament fra 1926, og fra 1928 til Hitlers maktovertagelse i 1933 satt han i Weimarrepublikkens parlament, Riksdagen.

Under Hitlers styre måtte Ulbricht i eksil, og han bodde i Praha og Paris frem til 1938 da han dro til Moskva. Etter at krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen begynte i 1941, reiste Ulbricht ofte til fronten eller besøkte tyske krigsfanger for å drive propagandavirksomhet for Sovjetunionens sak. I samme hensikt knyttet han seg i 1943 til Nationalkomitee Freies Deutschland, en anti-nazistisk aksjonsgruppe bestående av omvendte tyske krigsfanger i Sovjetunionen.

Allerede 30. april 1945 var han tilbake i det krigsødelagte Tyskland, etter at sovjeterne hadde utpekt ham til å lede gjenoppbyggingen av KPD. Sovjeterne fikk det påfølgende året tvangssammenslått partiet med SPD, slik at det heretter fremstod under navnet SED, om enn like fullt under kommunistenes overveldende dominans.

Han spilte en fremtredende rolle i oppbyggingen av den kommunistiske vasallstaten som tok form og plass i den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland. I 1949 ble Ulbricht leder for SED og ble etter hvert også den mest innflytelsesrike politikeren i Den tyske demokratiske republikk. I 1960 ble han også utnevnt til Statsrådets formann (statsoverhode).

«Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten...» («Ingen har til hensikt å bygge en mur») uttalte Walter Ulbricht på en internasjonal pressekonferanse i 15. juni 1961 – selv om han ikke ble stilt noe spørsmål om dette.^{[trenger referanse]} DDRs økonomi truet med å kollapse på grunn av en stadig voksende flyktningstrøm mot vest, og knappe to måneder senere (søndag 13. august 1961) ble Berlinmuren påbegynt.

I 1971 ble Ulbricht fjernet fra makten av Erich Honecker, som etterfulgte ham som ny generalsekretær i SED. Ulbricht beholdt riktignok vervet som leder i statsrådet og president, men hans fortsatte maktposisjon var bare en illusjon. I virkeligheten ble Ulbricht ganske fort en ikke-person i DDR. Stasi overvåket ham kontinuerlig, avisene hadde instruksjoner om å gi ham begrenset omtale, og hans gamle venner unngikk ham. I hans siste leveår ble Ulbrichts navn stort sett utelatt fra østtyske historiebøker, enda han tidligere hadde hatt posisjonen som DDR-statens far.

19. juli 1973 ble Ulbricht rammet av et hjerneslag og falt i koma. Han døde av hjertesvikt alene i et av Sentralkomiteens gjestehus 1. august 1973. Myndighetene ønsket at begravelsen skulle foregå i all stillhet og behandlet dødsfallet deretter. Men den sovjetiske politiske ledelsen beordret SED-regimet til å organisere en statsbegravelse av første klasse for Ulbricht.

Befolkningens overraskende store fremmøte ved Ulbrichts begravelse i Øst-Berlin 7. august viste at han langt fra var glemt.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001759, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 63080^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ульбрихт Вальтер, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Harrison, H. (2000). Driving the Soviets up the Wall: A Super-Ally, a Superpower, and the Building of the Berlin Wall, 1958-61. Cold War History, 1(1), 53-74.
^ Bruner, M. S. (1989). Symbolic uses of the Berlin Wall, 1961–1989. Communication Quarterly, 37(4), 319-328.

Kilder

Mario Frank, Walter Ulbricht. Eine deutsche Biografie, 2000, Siedler-Verlag, ISBN 3-88680-720-7

Eksterne lenker

(en) Walter Ulbricht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Walter Ulbricht – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Walter Ulbricht på Internet Movie Database
(en) Walter Ulbricht hos The Movie Database
(en) Walter Ulbricht på Discogs
(en) Walter Ulbricht på MusicBrainz

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5b8e44bd3329af4f848239de4fa00863c55c18c3-2] Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b676f877ac1102db5a16f139fe5549a17bb8d83e-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001759, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-73041458caa0ada8a3d863bfb26285c2942f2669-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 63080^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-941e1915edddb14ad2c71350a8416640913ffe77-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ульбрихт Вальтер, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cbb9bc23eb32e85a7bd2975390242e75146bb609-7] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Harrison, H. (2000). Driving the Soviets up the Wall: A Super-Ally, a Superpower, and the Building of the Berlin Wall, 1958-61. Cold War History, 1(1), 53-74.

[9] Bruner, M. S. (1989). Symbolic uses of the Berlin Wall, 1961–1989. Communication Quarterly, 37(4), 319-328.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]