Rosemarie Köhn

Rosemarie Köhn
Rosemarie Köhn ca. 2003.
Født		20. okt. 1939[1] Rathenow (Tyskland)[2]
Død		30. okt. 2022[3] (83 år) Hamar[4]
Beskjeftigelse		Prest
Embete		Biskop i Hamar (1993–2006)
Akademisk grad		Cand.theol. (1966)
Utdannet ved		Det teologiske fakultet
Ektefelle		Susanne Sønderbo (ukjent–)[5]
Partner(e)		Susanne Sønderbo (2006–)[6]
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Hamar kirkegård[7][8]
Utmerkelser		6 oppføringer Kommandør av St. Olavs Orden (2004)[9] Pillarguriprisen (1996) Årets budeie (2000)[10] Selvaagprisen (2004)[11] LOs likestillingspris (2005)[12] Begravelse på statens bekostning[13]
Rosemarie Köhn på Commons

Rosemarie Köhn (1939–2022) var en tyskfødt norsk teolog som var biskop av Hamar bispedømme fra 1993 til 2006.^[14][15] Köhn var Den norske kirkes første kvinnelige biskop, og de lutherske kirkers tredje på verdensbasis etter tyske Maria Jepsen og amerikanske April Ulring Larson.

Köhns far var en tysk optiker og moren en norsk sykepleierassistent: Hun ble født i 1939 i Rathenow i Havelland vest for Berlin. Som barn opplevde hun bombingen av Berlin under andre verdenskrig. Hun kom til Norge med sin mor i 1946^[16] og vokste opp i Gjerdrum på Romerike. Etter artium studerte hun teologi og ble cand.theol. i 1966. I 1969 ble hun ordinert til prest av biskop Per Lønning.

Hun arbeidet som hjelpelærer i hebraisk ved Universitetet i Oslo fra 1967 til 1977 og var vitenskapelig assistent i gammeltestamentlig teologi fra 1968 til 1970. Deretter var hun stipendiat i gammeltestamentlig teologi frem til 1975. Hun ble ansatt som universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i 1976 og underviste også ved det integrerte praktikum innen sjelesorg, homiletikk og pastorallære, og ved Institutt for sykepleievitenskap i prinsipiell etikk. Hun var avdelingsbestyrer ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i åtte år og leder av forskningsprosjektet «Presterollen» 1986–1989. I 1989 ble hun rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.

Da Hamar bispedømmeråd i november 1992 nominerte to kvinner til Hamar bispestol, var det første gang kvinner var blitt nominert til et bispeembete i Den norske kirke. Köhn og stiftskapellan Irene Wenaas Holte ble de to første kvinnene på en slik liste. Bispedømmerådet nominerte også de daværende generalsekretærene Ole Christian Kvarme og Aage Müller-Nilssen og domprost Nils Kristian Lie.^[17] Lie vant den rådgivende avstemningen, med Kvarme og Köhn på de neste plassene. Kirkerådet satte Kvarme på førsteplass, med Lie og Köhn på andre- og tredjeplass.

Den norske kirke var den gang fortsatt statskirke, og høyere kirkelige embeter ble avgjort og utnevnt av regjeringen. Da Kongen i statsråd utnevnte Köhn til Norges (og Nordens) første kvinnelige biskop i 1993, var dette en historisk hendelse. Hun ble vigslet av daværende preses for Den norske kirke Andreas Aarflot i Hamar domkirke 20. mai 1993 med kongeparet til stede.^[18]

Som biskop ble hun regnet til den liberale fløyen innen kirken. Hennes innsettelse og hennes vigsling av praktiserende homofile prester var kontroversiell og førte til en del splittelse i Den Norske Kirke. I april 1995 åpnet hun sammen med sine kollegaer Sigurd Osberg og Ola Steinholt for at homofilt samboende kunne ansettes i vigslede stillinger, og for at homofile som hadde inngått partnerskap kunne få en forbønnshandling i kirken.^[19]

Kritikken mot henne dreidde seg hovedsakelig om hennes liberale syn på homofili og særlig at hun lot den lesbiske presten Siri Sunde fortsette som kapellan i Nordre Land etter at Sunde hadde inngått partnerskap selv om det var flertall på Kirkemøtet i 1997 for at personer som levde i homofilt samliv, ikke kunne inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket. Köhn sa i denne sammenheng: «Kirken har mye å be de homofile om unnskyldning for. Jeg håper ettertiden vil vise at dette var en god dag for Den norske kirke. Homofile har langt inn i dette århundre vært en utstøtt og trakassert gruppe mennesker som kirken ikke har forsvart og vist omsorg for - slik en skulle forvente ut fra evangeliet og kristen etikk. Selv opplever jeg at denne saken i siste instans handler om 'å være tro mot sannheten i kjærlighet'. Med samme rett som kirken har endret standpunkt i andre saker, bør kirken nå endre sitt syn på homofili».^[20]

Köhn opplyste i januar 2006 at hun ville gå av som biskop ved oppnådd pensjonsalder. I oktober 2006 ble Solveig Fiske utnevnt til hennes etterfølger.

Hun ble i 2006 samboer og senere ektefelle med Susanne Sønderbo, en dansk prest og psykolog. Sammen skrev de bøkene Mellom en prest og en klovn: gode ord til livet og Drømmer: gode ord til livet.^[21]

En statue av Rosemarie Köhn foran Hamar domkirke ble avduket 20. mai 2023, 30 år etter at hun ble ordinert til biskop.^[22]

Rosemarie Köhn ble begravet på statens bekostning fra Hamar domkirke 3. november 2022.^[23][24] Dronning Sonja, statsforvalter Knut Storberget og statsrådene Kjersti Toppe, Anette Trettebergstuen og Trygve Slagsvold Vedum var til stede.^[25][26]

Rosemarie Köhn var kommandør av St. Olavs Orden (2004)^[27]

• Hebraisk grammatikk. Universitetsforlaget, Oslo 1971 (med senere utgaver).
• Håpstreet – Roses bok. Pax, Oslo 2002.
• Gode Gud? Gudsforgiftning og gudsbilder. Pax, Oslo 2003.
• Mellom en prest og en klovn. Gode ord til livet. Juritzen, Oslo 2008.

• Pillarguriprisen i 1996
• HR Norge Lederpris i 1998^[28]
• I 2004 utnevnt til kommandør av Den Kgl. Norske St. Olavs Orden
• I 2004 tildelt Olav Selvaags minnepris
• 2005 Stjerneskuddprisen av Skeiv Ungdom Innlandet
• Trollkjerringprisen i 2006
• Homofrydprisen 2006

• Noen må gå foran-. Festskrift til Rosemarie Köhn. Pax, Oslo 2006.
• Gry Espedal: Rose. En biografi om Rosemarie Köhn. Gyldendal 2007. ISBN 978-82-05-37326-6