Presse

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Se også Wikipedia:Presse.

Presse er den industrien som sysselsetter seg med produksjon og distribuering av litteratur eller informasjon som er offentlig tilgjengelig.

Det tradisjonelle begrepet henviser til industrien rundt aviser og bøker, men det har kommer flere medier som kommer under begrepet.

Industrien tar seg av utvikling, skriving, markedsføring, produksjon(Trykking) og distribusjon av medier som

• Aviser
• Magasiner
• Bøker
• Litterære verk
• Og andre verk med informasjon, inkludert elektroniske medier som webaviser og mer.

Det er viktig å skille mellom idealiserte beskrivelser om hva pressen bør være, hvilke idealer den bør etterstrebe å leve opp til, og en beskrivelse av den reelle pressens praksis. Pressen har et samfunnsoppdrag, men samtidig er nyhetsmediene økonomiske virksomheter som skal gi fortjeneste til sine eiere

Et viktig kjennetegn ved pressen som massemedium er at den gir leseren tre valg:

• Leseren kan velge mellom flere aviser.
• Leseren kan velge stofftype
• Leseren kan selv velge hvor og når den skal brukes.

Norge har ei sterk og variert presse. Norge har det største konsumet av aviser per innbygger. Variasjonen innenfor pressen ser vi ved at det er mange forskjellige aviser og forskjeller når det gjelder opplag, ressurser og politisk overbevisning. Årsaken til den ivrige avislesingen skyldes mange faktorer, men den viktigste elementet er kanskje at vi har et variert utvalg. Pressestøtten sørger for et rikt mangfold av lokalaviser, regionale aviser samt at vi har flere sterke nasjonale aviser. Alle disse har hvert sitt nedslagsfelt.

Se også: Norsk avishistorie

De første avisene ble etablert på slutten av 1700-tallet. Generelt fikk alle partiene aviser på de fleste stedene i landet. En virkelig stor ekspansjon av antall aviser og dekning startet rundt 1900. Norge hadde vel 260 aviser ved andre verdenskrigs start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn. Avisoppgjøret etter andre verdenskrig dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet. Etter andre verdenskrig fikk vi an langt mer allsidig presse med en rekke magasiner, økt interesse for fagblader og nye genre som tegneserier.

• Den fjerde statsmakt

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.