Piero della Francesca

Piero della Francesca (født ca. 1420 i Borgo Sansepolcro, død 12. oktober 1492 samme sted) var en italiensk maler som levde og virket i Arezzo og Sansepolcro i Toscana i renessansen.

Som kunstner er han særlig kjent for sine scener fra Jesu liv og død og sine portretter. I de religiøse motivene er han en foregangsmann for renessansens mer menneskelige gjengivelse av det hellige.^{[trenger referanse]} Freskesyklusen Leggenda della vera croce i San Francesco-kirken i Arezzo — med bl.a. «Il Sogno di Costantino» — regnes som hovedverket hans. Han studerte under Domenico Veneziano i Firenze.

Han er videre kjent for sine teoretiske avhandlinger om perspektiv i billedkunsten. Hans De prospectiva pingendi ble ikke trykt i hans levetid, men eksisterte i avskrifter som med tiden kom inn i trykte avhandlinger om perspektiv, for eksempel Luca Paciolis De divina proportione fra 1509. Teorier om perspektiv i avbildning av en bygning eller et rom var kjent fra tidligere, men della Francesca behandler mer avanserte former — som menneskekroppen — perspektivisk.^{[trenger referanse]}

• «Jesu dåp», 1442
• «Madonna della Misericordia», ca. 1445
• «Kristi hudflettelse», ca. 1460
• Portrett av Sigismondo Malatesta
• Portrett av Federico da Montefeltro og Battista Sforza, hertug og hertuginne av Urbino, ca. 1472

• (en) Piero della Francesca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons